Bokelskere.no

....da lukten av en bok trøster deg på en tung dag!

når du begynner å diskutere en bok med noen og du brått skjønner at de ikke har lest boken...de har sett filmen...

Når du refererer til en hendelse, og brått blir usikker på om dette er noe noen har fortalt deg, eller om det er noe du har lest i en bok... på tide å skaffe seg et liv, haha...

Jeg hadde stor sans for både "Da Vinci-koden" og "Engler og demoner". "Den digitale festning" falt derimot ikke i smak hos meg, jeg brukte en evighet på å komme meg igjennom den boka. "Iskaldt bedrag" står i bokhylla hjemme og venter på å bli lest, men jeg tror ikke det blir den første boka jeg plukker ned.

Jeg gleder meg stort til denne boka også. Liker de tre siste bøkene hans veldig godt, og ser fram til den kommende boka. Ikke minst er temaet i denne boka noe jeg gleder meg veldig til å fordype meg i. Det blir kjøp på lanseringsdagen.

Den ser jeg også frem til, men det blir da som E-bok, eller lydbok. Men ser av linken din at Bokkilden ikke vet nå de blir gitt ut. Men det er vel bare å vente. Er nok med i fan klubben av Dan Brown.

Ok, det skjer med oss alle, ett år om gangen.
Og omtrent en gang i året, setter jeg meg ned og grubler over det, uten å gjøre noe med det.

Det henger selvfølgelig sammen med at jeg, hvert eneste år, kommer frem til at det ikke er noe jeg kan gjøre. Eller, iallefall ikke noe jeg kan gjøre, uten å gjøre noe så drastisk at det går langt overgrensen til det idiotiske.

I år har jeg tenkt å gjøre noe med det.
Samtidig har jeg tenkt å ta tak i de tingene i samfunnet ellers som irriterer meg, og forsøke å gjøre dem mer... overlevelige.

Jeg beveger meg for lite.
For å bøte på dette har jeg tenkt å DANSE i midtgangen hver gang jeg kommer borti noen som spiller musikk alt for høyt på offentlig transport.
Legen min kommer til å like det der.

Jeg er for lite sosial.
Det har jeg tenkt å håndtere ved å anta at alle som snakker høyt i trådløs telefon, snakker til meg. Altså engasjere meg KRAFTIG i samtalen.

Jeg spiser for lite sunn mat.
Løsningen her er å ha en skål med frukt/grønsaker (fortrinnsvis nyoppkuttet) stående fremme, og spise en bit hver gang noen sier noe dumt på TV.
Jeg antar jeg da kan skjære kraftig ned på de øvrige måltidene.

Jeg skal lese flere gode bøker.
Dette skal jeg få til ved å lese bare annenhvert ord, sånn at det går raskere.

Jeg har en tendens til at jeg ikke sluttfører ting jeg begynner på.
Det har jeg tenkt å løse v

Når jeg nøler med å gå inn på soverommet for å hente noe mens jeg leser, er boka skummel nok...;-)

Her er ein statistikk frå EU sitt statistikkbyrå som viser samanlignbare prisnivå i eit utval land. Eg kan ikkje nok om korleis desse tala er tatt fram til å uttale meg med særlig tyngde, men dersom eg oppfattar statistikken rett så var prisnivåa i Norge, Sverige, Island og Storbritannia henholdsvis 55,7%, 26,4%, 13,7% og 2% høgare enn gjennomsnittet i EU i 2011. Dersom ein tenker seg at prisnivået til bøker skulle følge denne trenden, så skulle ei bok som kostar 350 kroner i Norge koste 284 kroner (eller 322 svenske kroner) i Sverige, på Island burde boka koste 256 kroner (eller 5 900 islandske kroner) og i Storbritannia burde prisen vere 229 kroner (eller 26,8 britiske pund).

Utan å ha undersøkt dette nøye, har eg ei bestemt oppfatning av at den reelle skilnaden i prisnivået på bøker er større enn dette i disfavør av Norge, og uansett korleis ein vrir og vender på det så er prisnivået på bøker i Norge urimeleg høgt i forhold til dei landa som har blitt trekt fram i samanlikninga.

Jeg er en av de som synes norske priser på bøker er forferdelig dyre. Jeg leser nokså mye og den årlige summen ville blitt betydelig dersom alt var i norske priser. Til de som tenker bibliotek: jeg trenger å eie, og ikke leie (må bl.a. kunne skrive i bøkene). Da er det jo heldig for meg at jeg stort sett leser på engelsk, fransk eller tysk og bestiller fra utlandet. Jeg er litt kresen og kjøper helst romaner som har fått litteraturpriser eller er kandidater til litteraturpriser samt (moderne) klassikere. Ellers er gode anmeldelser av anerkjente kritikere/medier viktige i mine bokkjøp.

Kan noen forklare meg hvorfor jeg skal betale så mye for en - f.eks. prisbelønnet - roman (oversatt eller norsk) når jeg kan kjøpe kritikerroste romaner fra ca 25 kr (ubrukte) på utenlandske (f.eks. engelskspråklige) nettbutikker?

Hvordan kan det ha seg at forfattere i andre land overlever selv om deres bøker selges for en brøkdel av norske priser? Det er vel ikke bare fordi de har så mange flere lesere (nordmenn leser jo mye)? Jeg mistenker at norske forlag tar seg rundelig betalt?

Jeg finner altså de aller beste forfatterne til en brøkdeI av norsk pris på utenlandske nettbokhandlere. Og i disse tider: Mammut-salget er dyrt, synes jeg. Den lokale bokhandelen er ikke med på Mammut, men har salg samtidig (pluss flere ganger ellers i året). Den lille lokale boksjappa går Mammut-salget en høy gang når det gjelder pris.

Jeg vil, for all del, at norske forfattere som skriver GODT skal leve. Men prisene på bøker utgitt i Norge? - de er en vits for meg!

Kan noen overbevise meg om at jeg bør betale blodpris for litteratur utgitt i Norge?

Så får man altså et brev i posten, fullt av bokmerker, fra en helt fremmed person... fordi man på et tidspunkt har nevnt på bokelskere.no at man samler på bokmerker, noe har merket seg dette og sender altså til meg:-) Dét er hyggelig det! Tusen takk til deg som sendte, jeg nevner ikke navnet ditt - det kan du selv bestemme om skal offentliggjøres! Jeg ble så rørt over at det finnes slike mennesker!

Flere av bøkene jeg har lest lever jeg meg så mye inn i at en eller flere av personene blir en del av meg. Det hørtes kanskje rart ut, men det jeg mener er at noen litterære karakterer klarer på en eller annen måte å bli så levende for meg at de blir en del av mitt indre persongalleri. Det arter seg på den måten at jeg kan se for meg at dette er jo det hun eller han opplevde i den historien der, eller i den situasjonen der ville hun eller han ha gjort eller sagt det og det... De blir til en del av meg. Slik har jeg det med blant andre Mrs Dalloway og Lily fra Bienes hemmelige liv. Noen andre som har det slik. Av og til arter det seg også sånn at jeg kan se noe og assosiere til en av disse personene. Slik har jeg det med Lily; rett ved der jeg bor er det en lav gammel mur som det er fult mulig å putte små lapper i, og hver gang jeg går forbi den muren tenker jeg på søstrene og bønnemuren. Det er koselig, føler liksom at en har noen spesielle venner da. Det jeg lurer på på er om flere har det på en lignende måte, og om der kan fortelle noe om hvilke bøker det er snakk om .

Jeg har noen vage mål, men de er ikke skrevet ned og da er det vanskelig å kontrollere at målene er nådd. Er veldig forsiktig med å ha mål da det hele tiden dukker opp nye bøker som "sniker i køen".
Jeg minnes noen vage mål om at jeg ønsket å øke lesehastigheten og ha en slags plan for det jeg ønsker å lese.
Hastigheten har nok økt noe, men det er vanskelig å se om jeg har nådd målet når jeg ikke har satt et tall/ definert mål. Plan for lesing hjelper, men ennå er det alt for vidt og jeg blir stadig opptatt av nye ting.
Over det hele er målet at lesing skal være utviklende og gi meg en opplevelse, det skal være gøy å lese.

Spørsmålet er nok ikke hvorfor det blir skrevet mye middelmådig krim, men hvorfor det blir gitt ut? Svaret er ganske enkelt fordi det selger. De fleste av oss vil nok tro at kvalitet er viktig, men sannheten er nok at vi ikke er så opptatt av det som vi tror. Det at krim har fått dette ryktet på seg synes jeg også er ufortjent, gjelder ikke dette de fleste sjangre?

Selv har jeg innsett jeg ikke er så veldig sofistikert, om språket flyter, karakterene er troverdige, boken er spennende og jeg ikke gjetter hvem drapsmannen er, så er jeg fornøyd. Det er mange klisjeer i krim, det kan jeg være enig i, så litt nytenkning hadde nok ikke skadet. Dette mener jeg også gjelder mange andre sjangre, det kan se ut som det er lett å sette seg fast i ett mønster.

Artikkelen synes  jeg er god, det er sjelden noen er interessert i å åpne opp for at krim i det hele tattt kan være god litteratur så det er forfriskende.

Eg seier ofte at eg ikkje likar krim. Det er jo ikkje korrekt. Eg likar GODE bøker, uansett (i alle fall nesten) sjanger, men min påstand er at dei fleste norske krimbøker er middelmådige. Korfor skriv ikkje desse forfattarane betre bøker. Mi meining er at dei blir for opptatt av formelen, boka blir forutsigbar og kjedelig (i motsetning til kva ein krim prøver å vere). Mordet blir oppklart (alltid eit mord - få andre kriminelle), skurken blir satt i fengsel/dør og helten blir helt. Du veit liksom korleis det går før du opnar boka. Kjedeeelig...

Torbjørn Ekelund, krimanmeldar i Dagbladet, har nokon interessante tankar om emnet. Har du? Eller blir du sur og sint på meg på vegne av alle middelmådige krimforfattarar?

dagbladet

Når jeg - som i alder og kjønn er representant for en kategori som bruker biblioteket lite - kommer og spør etter en bok som sjelden er ute av hyllene, opplever jeg gjerne at bibliotekarene nesten får tårer i øynene av glede, og det er ikke måte på til hjelpsomhet. Dette gjelder i begge de lokale bibliotekene jeg bruker.

Var det ikke han som skrev "Klokken i Makedonia"? Den koste jeg meg skikkkelig med! Ellers kan jeg anbefale gode gamle Wodehouse, hvis man liker denslags, eller Richard Herrmann.

Og så skal du ikke se bort fra muligheten for at det gis ut en bok eller to til i mellomtida, heller..

Eg har ikkje lese noko særleg av Stephen King. Den einaste boka eg eig er "Noe for enhver"(Needful Things), og den likte eg berre sånn passe. Boka er filma, men den har eg ikkje sett. Trur at eg i mine yngre dagar las fleire bøker av King, men eg hugsar ikkje titlane, - og dei er såleis ikkje registrerte på denne nettstaden.

Eg har ikkje lese boka "The Shining", men filmen som byggjer på boka er ein av dei beste skrekkfilmane som er laga nokon gong. The Shining, Ondskapens hotell, har ein skummel og ekkel stemning, bra musikk og fantastiske skodespelarprestasjonar. Filmen er blitt ein kultklassikar, takka vere regissør Stanley Kubrick og skodespelar Jack Nicholson. Og Stephen King sjølvsagt.