Bokelskere.no

Jeg ser at hvis man klikker på forfatter får man lenker til eventuelle artikler om vedkommende på norsk og engelsk wikipedia.

I og med at dette er en norsk nettside, og det faktum at Store norske leksikon har mye høyere kvalitet når det gjelder innhold og etterrettelighet, hvorfor lenkes det ikke heller til Store norske leksikon?

Jeg har nettopp lest ut denne boka, og her er min bokomtale:

Etter å ha opplevd litt for mange ganger å ha gått "fem på" på nye bøker hvor innholdet på ingen måte har stått i forhold til forventningene som lekre innpakninger har skapt, var jeg lenge avventende til denne boka hvis tittel vanligvis er nok til å tenne både min begeistring og min nysgjerrighet. Det har for øvrig vært merkverdig lite å finne på nettet om denne boka, og jeg lurte lenge på hvorfor ingen har funnet bryet verdt å omtale i den. Dette kombinert med at boka kom svært, svært tidlig på salg hos bokhandlerne, anså jeg ikke nødvendigvis som et godt tegn. Min nysgjerrighet tok imidlertid overhånd, og uten noe særlig forventninger gikk jeg altså i gang med å lese den.

Innledningsvis er det greit å få med seg at hovedpersonen i boka faktisk har levd. Dette er historien om kunstmaleren Pan Yuliangs vei fra et liv som prostituert til feiret og kontroversiell kunstner i Shanghai og Paris, for å sitere teksten på smussomslaget. Pan Yuliang ble født i 1899 og døde i 1977. Forfatteren har basert romanen på hovedlinjene i Yuliangs liv, mens resten - det vil si de fleste detaljene i boka - er basert på fri diktning.

Xiuqing ble 14 år gammel solgt til et bordell eller gledeshus av sin onkel. Der ble hun tvunget inn i prostitusjonen. Navnet hennes ble samtidig endret til Yuliang. I likhet med de fleste som led samme skjebne, startet hun sin karriere i prostitusjonsmiljøet med en enorm gjeld, som hun brukte mange år på å betjene. De fleste jenter som levde på denne måten, døde som regel av kjønnsykdommer i relativt ung alder. Yuliang var imidlertid heldig, for knapt 20 år gammel ble hun kjøpt fri av en offentlig tjenestemann som forelsket seg i henne. Siden Zanhua Pan allerede var gift, ble Yuliang hans offisielle konkubine.

Allerede som ung pike viste Yuliang talenter innenfor tegning, og tilfeldighetene førte til at hennes talenter ble oppdaget slik at hun fikk gå i lære som maler. Senere fikk hun stipend til å reise til Paris, noe hennes mann motstrebende aksepterte. Etter noen år vendte hun tilbake til Kina, men hennes spesialitet som var aktmaling med vestens maleteknikker, ble hele tiden motarbeidet og ansett som usømmelig. Dette førte også til vanskeligheter for hennes mann. For henne var imidlertid det å male slik hun ønsket, det som ga livet hennes mening. Hun kunne ikke, ville ikke, klarte ikke å gjøre det annerledes ...

Denne romanen overrasket meg stort! Særlig det forhold at hovedpersonen faktisk har levd, tilførte denne ellers så svulstige historien noe helt vesentlig for mitt vedkommende. Noen ganger overgår virkeligheten fantasien, og i så måte er Yuliangs liv mer fargerikt - på godt og vondt - enn det som blir de fleste til del. Når det gjelder romanens litterære kvaliteter så når den ikke opp til toppsjiktet av bøker jeg har lest. Samtidig vil jeg understreke at den slett ikke er verst skrevet. Boka er meget lettlest og en skikkelig pageturner, og det forundrer meg stort at salget av denne boka ikke har tatt av. Ingredienser til en bestselger av beste merke er nemlig til stede! Her er det nemlig både kjærlighet, intriger, svik, lidelse og kunst. Jeg storkoste meg med boka, som var svært underholdende og hadde et bra driv absolutt hele tiden! Jeg er riktignok i tvil om jeg skal gi en sterk firer eller svak fem´er på terningen, men ender med terningkast fem. Det fortjener denne boka - selv om den er eller burde ha vært en bestselger!

Jeg har hatt bøkene til Tomas Espedal på listen over dem jeg har hatt lyst til å lese, men har nå fjernet dem! Jeg har ikke lyst til å lese bøkene hans, når jeg vet hvilken forakt han har overfor de "kundene" som er som meg! Se f.eks. her!

Og jeg stiller spørsmålet: Er dette virkelig nødvendig? De fleste nettsamfunn er lukket for alle andre enn medlemmene ...

Det er praktisk mulig å lage et ekstra felt på "innstillinger" der det kunne stått "La min boksamling være synlig også for dem som ikke er medlemmer"

Det er kanskje ikke strengt tatt nødvendig, men da kunne altså de som ønsket det "åpnet" sidene sine for dem som ikke er medlemmer.

Javisst, hva med å la den enkelte få velge om han/ hund vil la sin profil og boksamling være offentlig lesbar?

Godt poeng. Kanskje dette hadde vært en bedre løsning.

Jeg skal se om jeg kan få satt opp et valg om å "åpne" proflsidene for dem som vil.

Bok fem kom for flere år siden. Her er de som har kommet til nå:

1985: Hulebjørnens klan.
1986: Hestenes dal.
1987: Mammutjegerne.
1990: Steppevandringen.
2002: Klippehulens folk.

Kanskje du mente nummer 6, De hellige hulers land? Den skal avslutte serien, og utgis den 29. mars. Ventetiden er altså snart over! :) Selv har jeg bare lest de to første, men har lyst til å lese resten også. Likte dem godt.

Leste om serien nå, denne skal absolutt leses! Stephen Kings bøker pleier jo å være skikkelige pageturnere, så regner med dette også er det! Takk for tips :-)

Man er rystet.

Er ikke dette bremsetiltak helt motsatt av politikken hos LibraryThing og boktipset.se - samt vår kulturverdens hele trend henimot åpenhet, glasnost?

En er redd det kan bli en viss stenging av de åpne vinduer, berøve publikum for noe av friskluft-opplevelsen og høyne terskelen for å la seg engasjere.

"tommel opp for å la oss vanlige dødelige ta del i slike statsanliggender." ymtet en medvirkende om et litt annet emne (yeah, ironien var bra gjenbrukbar..)

Javisst, hva med å la den enkelte få velge om han/ hund vil la sin profil og boksamling være offentlig lesbar?

Der har jo Folkestyret ® sin spede sjanse, (om det er hva folket reelt vil ha i sin suverenitet..)

Selve samlingen kan jo være en ytring i seg selv, et lite prosa-kunstverk?

En er også undrende til at herværende røster virker så takknemlige straks det bare gjelder "å beskytte noen mot det diffust kanskjefarlige", en likely instinktiv og innøvd? reaksjon i "hele vår tid som er så farlig, blir det opplyst."?

Såpass ullent og igrunnen emosjonelt som meldte innstrammende tiltak er forsøkt grunngitt hittil, ergo.

Hvormed bl.a. 'portrettsafari' ble bare en ertegreie på linje med de tusen "skaff-meg-en-elsker-i-en-fart" fora.

Et såpass stort forum må ta det sakte og demokratisk i svingene. Den enkelte har forøvrig immer hatt en forbilledlig anledning her til å velge sin burka-faktor -

hvor åpen navnsatt / billedlig identitet vs. skjerming hun ønsker å skilte utad.

Kan Tiltaket være bare et grep for å skru ned servertrafikken, blir det for dyrt å drive butikken med helt åpne salgsvinduer?

Alltids, 'stjerner gitt/ stjerner mottatt' vil vel neppe savnes så ille av søkemotorene.. men vel er også det kultur, og her kommer nok en forsker som vil underkaste fenomenet Analyse.. ;)

(Er ikke Politikk morsomt da, dere?)

Litt flisespikkeri fra min side kanskje, men ville bare poengtere at jeg synes at uttrykket "seriøs litteratur" ikke er noe heldig uttrykk. Ja,det er et vanskelig begrep,og nettopp derfor tenker jeg at det fort kan mistolkes og dermed kanskje skremme enkelte fra å lese mye god litteratur.

Egentlig en forferdelig diskusjon...

Det går an å skrive seriøst om de flyktigste emner og useriøst om det mest dyptgripende. Man kan skrive seriøst om de evige spørsmål (livet, døden, kjærligheten) og mindre seriøst om det samme. Man kan skrive useriøst om det aktuelle og motsatt. Hva som skal gjelde for kriterier avhenger av hvem man spør og hvordan dette mennesket er skrudd sammen.

Igjen: En forferdelig diskusjon.. :)

Skrev "det meste" for å provosere litt;) Skulle vel egentlig skrevet mye, mange eller en del.

Ikke lett å plassere denne nei. Men Niemi skriver knakende godt og utviser det samme engasjementet overfor sin landsdel som han gjorde i Populærmusikk fra Vittula. Vil for øvrig anbefale lydboka. Den understreker de nyansene i språket som etter hvert blir et motiv i seg selv. Og som faktisk kan være vanskelig å fange opp når man leser selv.

Forfatteren og journalisten Hege Storhaug tar i boka "Tilslørt. Avslørt" et kraftig oppgjør med norsk naivisme i forhold til sløret, som det mest utbredte religionpolitiske symbolet i verden.

Boka innledes med et eksperiment. Hege Storhaug kler på seg en burka og beveger seg ut i Oslo by. I den forbindelse registrerer hun for det første hvor hemmende dette klesplagget er. Ikke bare opplever hun hvor innsnevret synsfeltet blir og hvor vanskelig det er å bevege seg. Men plagget, som ideelt sett skal gjøre henne usynlig som kvinne og objekt for menns oppmerksomhet, vekker betydelig oppsikt. Overalt blir hun beglodd. Og på et merkelig vis føler hun seg nesten avkledd og naken.

Forfatteren drar oss gjennom slørets historie. For nesten 1000 år siden var det utelukkende bedrestilte kvinner som skulle være tildekket, mens f.eks. prostituerte og slaver hadde forbud mot å dekke seg til. At det var et statussymbol å være tildekket, er ikke vanskelig å forstå. Det er jo omtrent umulig å utføre noe som helst av praktisk arbeid med dette klesplagget på seg, og sånn sett ble det mest sannsynlig et symbol på at kvinnen ikke trengte å arbeide.

Storhaug påpeker at det i nyere tid har skjedd en utvikling i retning av at flere og flere kvinner dekker seg til. I Norge er det pr. i dag ikke vanlig å gå i burka, men tendensen er at tildekningen øker i omfang. Man snakker om hijab med og uten underlue, jilbad, niqab, chador, shalwar kamiz med dupatta, abaya og sist men ikke minst burka.

Ett av spørsmålene Storhaug stiller er om vi kan stille oss likegyldig til at kvinner dekker seg til, selv om det påstås at dette med klesdrakt er en personlig og frivillig sak. Dette kommer særlig på spissen når tildekningen i de muslimske miljøene blir et uttrykk for renhet, dydighet og uskyld, i motsetning til dem som ikke dekker seg til og som dermed fremstår som urene og nærmest fritt villt. Selv i lille Norge har vi de siste par årene sett at det såkalte moralpolitiet på Grønland har angrepet muslimske kvinner som ikke er tildekket, og sjokkert har vi fått høre historier om kvinner som har med seg hijab i veska og kler denne på seg før de tør å bevege seg inn i spesielle deler av Oslo. På side 145 i boka sier Storhaug følgende:

"Jo mer slør, og jo strengere kvinner er tildekt i et samfunn, desto mer glimrer nettopp menneskerettigheter med sitt fravær - det være seg for kvinners rettigheter, minoriteters rettigheter, homofiles rettigheter, retten til ytringsfrihet eller forsamlings- og organisasjonsfrihet."

Og videre på side 147:

"(Astrid) Brekken er en uttalt feminist fra den såkalte 68-generasjonen, og var særlig sentral i kvinnebevegelsen på 1970-tallet. Under tittelen "Ned med sløret", en tittel lånt av den tidligere omtalte boken til Chahdortt Djavann, advarer Brekken i klartekst mot å bagatellisere hijaben på den muslimske kvinnen: "Velmeinande norske kvinner og menn bagatelliserer bruken av hijab. Men vi som ikkje har skoen på, bør vi ikkje først og fremst lytte til kvinner og menn med muslimsk bakgrunn som arbeider for likestilling? (...) Dei som kjem med ironiske parallellar om tradisjonen med bruk av skaut og andre hovudplagg i det norske samfunnet - skal vi forby dei? - forstår lite av kva denne debatten dreier seg om." Brekken håper at "politikarar og meningsdannarar" vil "støtte muslimske likestillingskrefter gjennom å flagge ei kritisk haldning". For, som Brekken konkluderer, "hijab er ikkje berre eit skaut. Det er ei reell - og symbolsk - tvangstrøye."

Storhaug mener at tildekning av kvinner bør forbys, og trekker paralleller til det som kun få år tilbake skjedde i Frankrike, Nederland og Danmark. I Frankrike og Danmark har man opplevd regelrette opptøyer som følge av konflikter mellom muslimer og hhv. etniske franskmenn og dansker. Økende islamisme, hvor bl.a. strengere regler om påkledning av kvinner er vesentlig, er en del av forklaringen, mener Storhaug. Og dette må vi være på vakt overfor før det er for sent.

Hun avslutter sin bok med følgende ord:

"Naivismen overfor islamismen, en naivisme som ligger som et kvelende teppe over samfunnet vårt, er hovedgrunnen til at jeg ikke ser for meg en politisk oppvåkning med det første. Oppvåkningen kommer ikke før problemene som følger i kjølevannet av den voksende slørbærende massen, er så åpenbare for enhver at ingen kan benekte dem lenger. Men, som Machiavelli sier, da er det som regel for sent å rydde opp."

Jeg har fulgt med spesielt i den debatten som har versert i mediene angående forbud eller ikke forbud mot hijab, og har lenge følt at jeg ikke hadde nok kunnskaper om på dette området. Derfor var det spennende og lærerikt å lese denne boka. Det er helt åpenbart at Storhaug har en klar politisk agenda, nemlig et ønske om å vekke en likegyldig befolkning i tide. Hun roper et høyt varsku i forhold til den utviklingen som er i gang, og mener at dette er en trussel mot viktige menneskerettighetsprinsipper. Utviklingen går også i retning av at stadig yngre jenter går med hijab, slik at når de i prinsippet er voksne nok til å bestemme selv, så er klesplagget så integrert i deres liv at det ikke faller dem naturlig å protestere eller å ha en selvstendig oppfatning om dette. Og når utsiktene til å bli gift minimaliseres dersom man ikke er ærbar nok, så er det virkelig betimelig å stille spørsmål ved hvor frivillig det er å dekke seg til. Når Storhaug sammenligner islamismen med nazisme og fascisme, merker jeg imidlertid at jeg faller litt av. Samtidig er hun inne på noe når hun mener at religiøs fanatisme er mye farligere enn en hvilken som helst ideologi. En ideologi er gjerne forankret i noe som kan oppfattes som rasjonelle tankerekker, mens religiøs fanatisme fordrer blind adlydelse uten at det er tillatt å stille kritiske spørsmål. Boka er virkelig tankevekkende!

Nja ... det vet jeg ikke om jeg er enig med deg i ... Jeg synes faktisk han er riktig så fornøyelig. ;-)

Men hvorfor skal du ha en slik knapp da? For å vise resten av verden at det er bøker du ikke ønsker å lese? Og igjen; hvorfor? Du kan jo ikke diskutere bøker du ikke har lest...

Har jeg forstått deg og de som ønsker en slik knapp rett så er det en form for "svartelisting", kanskje ut i fra politiske grunner eller at dette er bøker som er "in" og som en ikke ønsker å identifisere seg med osv. Da holder det vel lenge med å la være å lese bøkene og "slippe" å ha dem i sin egen bokoversikt.

Nei, beklager, dette forstår jeg ikke helt poenget med.

Hvorfor ga du opp?

Vi har blitt 10.000 bokelskere! Andre tall: De siste 30 dagene har vi hatt 58.893 forskjellige besøkende. Tilsammen har vi lagt til 985.739 bøker i bokhyllene våre!

Hjertelig velkommen til de 32 nye bokelskerne som meldte seg på i dag!

Vel, nå modererer du deg veldig i forhold til hva som var utgangspunktet ditt, som Ann Christin er inne på. Og det er bra.

At du ikke har kritisert nivået her er ikke riktig, for det er ikke lenge siden du skrev ting som "syklubb for damer", "flau over å være medlem", "lenge leve middelmådigheten", o.s.v. Om det var humoristisk ment har egentlig ikke noe å si, for ved åpne på denne måten er diskusjonen dømt til å få et skjevt utgangspunkt. At du nå føler deg "skutt i fillebiter" synes jeg er pussig, ettersom det var du som la opp til en konfronterende tone. Det er nok ikke kritikken din i seg selv, eller ditt ønske om en bedre nettside, som får folk til å fyre av mot deg.

Jeg synes det er vel og bra at du ønsker en møteplass for utveksling av kunnskap og debatt om litteratur, selv om jeg altså ikke er helt enig i at en større medlemsmasse kommer til å føre til en nivåheving. Og jeg synes du legger lista litt for høyt, ihvertfall lista for å starte diskusjoner, ved å si at du selv ikke er i stand til det. Det tror jeg nok du er. Du kan vel stille spørsmål som utgangspunkt for diskusjon, uten å ha så mye ballast fra før? F.eks.: "Hva tror dere Kafka forsøkte å uttrykke i romanen Prosessen"? Det krever ikke mye å stille et slikt spørsmål, men det kan kanskje få i gang den type diskusjon og meningsutveksling du ønsker deg.

Jeg synes innleggene dine blir mer moderate og leservennlige etterhvert som du skriver:) Det første virket mer som et angrep enn konstruktiv kritikk. Ikke så rart at mange av oss var ute med piggene;)

Sikkert lurt å henvende seg til André på mail med konkrete forslag.

Ser du har vært medlem i 10 mnd så det overrasker at du "kommer ut av skapet" først nå. Trodde først du var en ny jypling som skulle lage litt røre og evt en liten revolusjon.

Martin Krogh, jeg har endel spørsmål og tanker omkring forslagene du har lagt frem i det siste. Selv om jeg deler ditt ønske om mer dybde i diskusjonene om enkeltverker, mener jeg likevel at det er mye som skurrer i både fremgangsmåten din og forslagene dine:

• For det første: dine forslag ville gjort større inntrykk på folk om du hadde vært en aktiv og etablert bruker av dette forumet fra før av. Jeg ser at du har skrevet litt ca. annenhver måned før du la frem forslagene dine for noen dager siden. Det tar seg liksom ikke helt ut å sitte stille i et hjørne i et selskap, for så plutselig rope ut om hvor håpløse samtaler folk fører.

• Jeg forstår ikke hvorfor du trekker fram IMDB som et ideal, heller ikke hvorfor du ønsker triviaseksjoner, o.s.v. Ja, IMDB er en gullgruve for nettopp trivia, men dybdeanalyser...? Jeg har brukt IMDB i over ti år, og diskusjonene der har alltid vært preget av hissighet og ignoranse. "THE MOST BORING MOVIE EVER!!!" er et helt vanlig utgangspunkt for en diskusjon. På IMDB får du massene som du ønsker deg hit, med alt hva det innebærer.

• Du ønsker en massiv markedsføring av nettsiden, men hvor mener du midler til dette skal hentes fra? I så fall må hele konseptet endres til noe mer kommersielt, med større fokus på både reklame her på nettsiden og enda tettere tilknytning til nettbokhandler, o.l. Greit nok, hvis det er det man ønsker, men neppe om man ønsker å tiltrekke seg de med sans for dybde og analyse.

• Du nevner de "hundretusener" av lesende mennesker i Norge, men hva leser de? Sannheten, om jeg tør bruke et så pompøst uttrykk, er at veldig få er interessert i boklesing og diskusjon av den typen du ønsker. Den gjennomsnittlige leser pløyer gjennom 3-4 underholdnings- eller krimbøker i året. Hva skal disse bidra med i diskusjoner om Dante eller Espedal? Vi skal være glade for de akademikerne og forfatterne som dukker opp her, for de som jobber med litteratur til daglig har nok ofte andre fora å delta i som ikke nødvendigvis er nettbaserte.

Å diskutere litteratur inngående er i 2011 noe som går litt på tvers av tidsånden, vil jeg hevde. Likevel har flere tusen mennesker registrert seg på denne nettsiden. Hva med å forsøke å starte en inngående diskusjon om et av dine favorittverker og se hvor det fører hen?