Bokelskere.no

Eg er einig i at det kan vere godt å lese Duun ein gong i året, men at det er idiotiskmåmgi nobelprisen til Undset er vel ein noko drøy påstand? "Medmenneske" er ein av dei absolutte favorittane mine. Eg har lese romanen fleire gonger, og høyrde lydbokversjonen i 2008. Tematikk og komposisjon grip meg same kva form eg får boka i.

Temaet har vært diskutert her inne før. Vel, da blir det litt vanskelig å lese bøker utenom de engelskspråkelige og svenske og danske bøkene. Det er utgitt oversatte bøker fra ganske mange språk. Jeg har valgt å ikke tenke på om de mange russiske, egyptiske, kinesiske, franske,islandske osv osv er dårlig oversatt eller at jeg mister mye i oversettelsen. Jeg kan ikke ha det som mål å beherske allverdens språk, jeg tar den boka jeg leser og stoler på at oversetterne har gjort en god jobb.
Enig med Ann Christin i det hun skriver, og vi må ikke bli så "snobbete" at vi tror(for det er vel det vi gjør) at mange bøker er dårlig oversatt.

Ja, "Tordivelen flyr i skumringen" husker jeg meget godt! Så fint å få gjenoppfrisket slike gamle minner. Dette var en bok jeg nesten hadde glemt... - Og siden du nevner Barnetimen, - da dukker jo alle hørespillene om Stompa&Co opp i hodet mitt, morsomme hørespill å glede seg til hver lørdag. Og så var det et hørespill jeg husker gjorde inntrykk på meg: "Veien til Agra".

Dødsstraff blir inngåande behandla i "Kruttårnet". I desse dagar viser ein deprimerande stor del av veljarane til eit altfor stort politisk parti at dei er for denne forma for straff. Eigentleg burde alle vi som har eit eksemplar av denne boka, gi det bort til det nærmaste lokkallaget.

Ja, det er lurt å ha kopier; - jeg har såvidt begynt å jobbe med å scanne inn en del gamle fotografier, slik at jeg skal ha litt backup der. Men det er en stor jobb for jeg har så mange gamle bilder. Men det blir sikkert fint å drive med på mørke vinterkvelder.

Herlig svar! Som om jeg skulle ha sagt det selv! ;-)

Jeg leste denne ramsalte historien som ung guttevalp. Tretti år senere kan jeg konstatere at den er omtrent så god som jeg mintes. Slikt skjer ikke ofte! Det romanen mangler av teknisk finesse - og det er ganske så mye - tar den igjen i driv og koloritt. Et gledelig gjensyn!

Bjørneboe skrev på sett og vis denne romanen på nytt med "Haiene", selv om den forsøksvis lodder dypere. Akkurat denne gangen foretrekker jeg klart London.

Jeg har heller ikke problemer med å konsentrere meg om en lydbok, men noen har åpenbart det. Derfor har jeg tenkt at det mest sannsynlig krever trening å holde oppmerksomheten rundt handlingen i boka. ;-)

Jeg er nettopp ferdig med boka, og sitter igjen med litt blandede følelser. Jeg liker Lindell sine bøker, men Sukkerdøden var litt uoriginal. Flere har nevnt likheter mellom Marian Dale og Lisbet Salander, og jeg må si meg enig i det. Merket jeg ble litt lei av å lese om hvor tøft Marian Dale hadde det - hadde hørt det før, liksom... Jeg likte at vi får følge med på "skurkene" også (den ene ihvertfall), selv om det nok var et forsøk på å lure leserne. Det skapte en ekstra uhygge-stemning. Skremmende å lese om hvordan folk kan leve et dobbeltliv i mange år; god jobb, kone og barn, og narkosmugling "på kveldene". Denne gangen hadde jeg en viss anelse om hvem som var den skyldige i det ene drapet, men jeg synes Lindell roter en del med plottet og fremdriften. En midt-på-treet-bok for meg denne gangen, men jeg ser allerede fram til neste Lindell-bok.

Jeg er faktisk ikke helt enig. Jeg mener at man absolutt kan anmelde en lydbok! Idet øyeblikket man anmelder en lydbok, er det jo nettopp det man gjør: anmelder en LYDBOK. Hva er galt med det? Selvsagt kan en oppleser både prestere mer enn hva som ligger i papirutgaven av boka (så fint for forfatteren OG leseren, tenker jeg), og også mindre (det er verre ... urettferdig for forfatteren også). I en anmeldelse av en lydbok kan man lese så mangt mellom linjene. Jeg tror at de fleste lesere som veksler mellom lydbøker og "ordentlige" bøker, er veldig klar over at en dårlig oppleser ikke nødvendigvis bør avskrekke en fra å prøve seg på papirutgaven. Og mange bøker som kanskje oppleves litt tunge å lese selv, kan også bli mer tilgjengelig som lydbøker. Jeg sier fremdeles ja takk, begge deler - og så er jeg veldig obs på hva jeg velger i hvert enkelt tilfelle! ;-)

Bokelskere.no åpnet dørene for ett år siden i dag etter å ha vært flere måneder i lukket betatesting.

Vi har blitt norges største møteplass for bokelskere.

Til sammen har vi plassert 814.187 bøker i boksamlingene våre her inne.

Vi har i fellesskap trillet 148.648 terningkast til bøker vi har lest.

Disse har vi nå brukt til å lage bokanbefalinger, som vi lanserer i dag. Det kan du lese mer om her!

Takk til alle som har gjort bokelskere.no til et fantastisk sted å finne lesetips, lese om og diskutere bøker!

Eg har eit døme på ein situasjon der ein "selvgod mann" (i dette tilfellet meg sjølv) hoverte over dumme kvinner.

Eg var ein tur på Rema i går. Eg skulle ha meg brød. Brødet må sjølvsagt skjærast opp på butikken, for dette er altfor tidkrevjande å gjere heime.

Framfor meg i køen sto det 3 blonde damer (ei mor med sine to vaksne avkom) og dei hadde det ikkje lett. Dei sto med eit brød og prøvde å finne ut korleis brødet gjekk inn i maskina. Etter ein del feilforsøk, klarte dei i fellesskap å resonnere seg frem til at dei måtte late opp luka og legge brødet nedi (brødet vart plassert på høgkant..). Så vart dei ståande å vente. Ingenting skjedde.

Eg synes det heile var rasande festleg så eg valte å ikkje blande meg inn. Blondinene ville tydelegvis klare dette på eigen hand for dei spurte ingen om hjelp. Til slutt fann dei ut at dei skulle late igjen luka, og alle 3 skvatt tilbake då maskina byrja å skjere.

Etter ei stund kom brødet ut (det hadde til min skuffelse snudd seg riktig veg). Blondinene snakka ivrig og oppstemt saman, og alle ville hjelpe til med å legge brødet oppatt i posen. Resultat - brødet datt i golvet.

Dette vart for mykje for meg så eg byrja å humre ganske høgt, medan eg kviskra eit "kor mange blondiner må til få å skjere opp eit brød" til sidemannen. Eg sa det nok litt for høgt for eg fekk eit stygt blikk frå damene, før dei hasta vidare, utan brød.

Eg fekk skore opp brødet. Sjølv om eg ikkje er nokon praktikar, klarte eg dette lett.

"Å sitere en forfatter er den største kompliment du kan gi ham". Samuel Johnson.

Frå boka Bokelskere går aldri til sengs alene.

"Det beste med en god bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper." Ukjent

"Bøker er de stilleste og mest trofaste venner, de er de mest tilgjengelige og kloke rådgivere, og de mest tålmodige lærere." Charles W. Eliot

Hadde vært gøy om man kunne hatt en sånn. Med meg selv som eksempel;

"Marielle har begynt å lese Terry Pratchett - Interesting times"

eller

"Marielle leser nå Terry Pratchett - Interesting times på nytt".

Jeg er facebookaddict,så det er sikkert ikke alle som er enige,men da er det foreslått ^^

Jepp, og jeg som hadde trodd at det på dette nettstedet bare ville være folk som hadde større glede av å gi, enn av å få stjerner. Neida, det trodde jeg ærlig talt ikke, men det overrasket meg å lese at systemet tydeligvis har blitt utnyttet/manipulert av noen. Forøvrig kunne man gjerne forsynt seg av mine stjerner dersom det var mulig, og behovet var sterkt nok. Kanskje gjennom en melding til sjefen på bruket? "Jeg skulle gjerne hatt 4 av Sisyfos' stjerner". Det siste var ikke en måte å si "jeg hever meg over dette" på, for smigret blir også jeg hvis det tikker inn noen stjerner for et innlegg, jeg er da bare et menneske, men mer et uttrykk for hvor lite viktig dette til syvende og sist er, og hvor lett jeg skulle kunne gitt avkall på mine om man hadde sluppet tull som dette.

Skal vi kanskje begynne å diskutere litteratur igjen? Det var ikke dette jeg kom inn igjen hit for, hehe.

Jeg er freidig nok til å forsøke å runde av det hele med et sitat fra litteraturens verden:

"We are all in the gutter, but some of us are looking at the stars" - Oscar Wilde, da han opprettet sin brukerprofil på bokelskere.no

"Trollet" har tross alt fått ting fram i lyset som tydeligvis har ligget og ulmet lenge. Det er som når politikere blir avslørt for noe "snusk"; mye oppstyr en liten stund, det blir noen endringer, forhåpentligvis til det bedre, nye aktører og saker blir debattert, og så er det hele plutselig glemt:)

Hvorfor falt jeg, som ikke er medlem av et eneste annet sosialt medium, så pladask for bokelskere?
Alle de interessante boktipsene, selvfølgelig.
Men minst like viktig - jeg har lest mange gode bøker. Når jeg registrerer dem her, følger med i debattene, leser kommentarer og sitater, vekkes de til live i meg. Jeg husker bøker jeg trodde jeg hadde glemt. Noen henter jeg i bokhyllen, blar litt, leser litt hist og her, kanskje hele boken på nytt - og med en ny opplevelse. Dette forumet har brakt meg nærmere mine egne bokskatter! Gitt dem nytt liv. Det er ikke lite!