Bokelskere.no

Hva er din aller beste leseopplevelse barndommen. For meg var "Mio min mio" en STOOOOOOR leseropplevelse, og jeg leste den to ganger på rappen. En annen bok som jeg tror jeg leste da jeg var enda litt yngre er "Marens lille ugle". Husker ikke hva den boka handlet om, men husker bare at jeg synes den var utrolig spennende og mystisk. Får en god følelse inni meg når jeg tenker på disse bøkene;)

Serafin og hans makeløse mesterverk! Har også veldig gode minner om at pappa leste Ronja Røverdatter og Hobitten for meg i ganske ung alder

Det er ganske mange - heldigvis! "Lotta i bråkmakergata", jeg elsket "Lotta lærer å sykle". "Den hemmelighetsfulle haven" var en annen favoritt, "Knerten"-bøkene, "Heidi". "Mio min Mio" er flott, men jeg tror jeg var ganske stor når jeg leste den...

Vi som har levd en stund husker "Illustrerte klassikere", foraktet av mange, men det gav en oversikt over den klassiske litteraturen. Ellers "David Copperfield" og "Jorden rundt på 80 dager" som har forblitt mine favorittbøker. (Må se om jeg har husket dem i samlingen min!) Dikken Zwilgmeyers bøker. Flere?

"Mio min Mio" var en stor leseropplevelse for meg også :-) Leste den utallige ganger! Andre store favoritter fra barndommen er "Skygge - serien", "Agnes Cecilia" og "Tordivelen flyr i skumringen" av Maria Gripe. Jeg var helt oppslukt i disse mystiske bøkene - er det egentlig ennå. Ellers så slukte jeg "Fem - serien" av Enid Blyton - jeg ønsket meg også en slik øy som Kirrinøya. Husker jeg likte spesielt den hvor de flyttet ut til øya og bodde i en hule og "Fem og den mystiske heia".

Jeg slukte alt jeg kom over i barndommen og husker nok ikke en brøkdel av det jeg leste. Elsket alt av Vestly, Aurora og pappa der pappaen lærer seg å kjøre bil med å montere pedaler og ratt i senga var en favoritt. Litt senere Frendeløs og Skindeep. Reisen til verdens ende gjorde kjempeinntrykk, men jeg kan ikke gjenfortelle noe som helst av handlingen. Veien til Agra ja, den var kjempefin! Og bøkene om Pollyanna :)

Jeg fikk som barn ei kasse med tegneserier av en onkel. Da ble jeg kjent med det halve heftet som het "Vill vest".
Det var vel begynnelsen på flere år på prærien for etterhver ble jeg kjent med tøffingen "Morgan Kane."

Jeg slukte også alt jeg fant av "Ville Vesten". Pløyde meg gjennom mange billige pocketbøker, og favorittene var Bill og Ben-bøkene. Må innrømme at jeg har lest en god del Morgan Kane-bøker også.

Tror ganske mange jenter las "Morgan Kane" og ble betatt av denne fryktløse og kvinnekjære mannen :)

Cowboybøker og cowboyfilmer, åh, det var en fin tid det :)

Ja, det var det. Særlig for de av oss som var spesielt glad i hester... - Men det gjorde jo ikke saken verre om det satt en kjekk og tøff cowboy eller en eksotisk og vakker indianer på hesten, da... ;)

Jeg hadde omtrent samme opplevelse; på kvisten hjemme hos min mors tante fant jeg et eldorado av gamle tegneseriehefter, blant annet Vill vest, i dette underlige 1/3-formatet. O lykke! Disse tegneseriene førte til at jeg fikk et romantisk syn på livet på prærien og på indianerne, et naivt syn som jeg fremdeles bærer i meg den dag i dag.

Donald Pocket 97, "Donald skrur tiden tilbake" Episk!

En bok som virkelig gjorde inntrykk på meg da jeg nettopp hadde lært å lese er en bok som heter "Solglitter". Den har mange små fortellinger skrevet av en Oslo dame som skrev tallrike fortellinger og artikler for norske aviser og tidsskrifter under pseudonym. På oppfordring skrev hun en helt ny serie fortellinger som ikke hadde vært offentliggjort tidligere, og boka fikk som sagt navnet "Solglitter". Disse fortellingene skulle prøve å fremme det gode og edle i barnesinnet, og få barna til å lære betydningen av av lydighet mot foreldre og foresatte uten å være formanende. Ihvertfall gjorde disse fortellingene uutslettelig inntrykk på meg og jeg husker jeg leste disse fortellingene om og om igjen da jeg var liten. Husker inntrykket og følelsene disse fortellingene skapte i meg fordi de fleste fortellingene handlet om alt som gikk galt når man ikke var "lydig" mot foreldre og om hvor glad spes. mor ble om barna overrasket henne med å rydde hjemme osv. Tror neppe denne boka blir ansettt som pedagogisk riktig idag, men tror allikevel ikke jeg har tatt noen "skade" av å lese den som barn. Er det andre her inne som kjenner til denne boka eller har den i samlingen sin?

Beste bokminne fra barndommen er helt klart Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren.
Husker godt brødrene Jonatan og Karl og deres nære vennskap. Karl er syk og skal dø og Jonatan trøster lillebroren med at når man dør kommer man til et land bak stjernene og der er det bare vakkert og fint. Jonatan lover at han skal komme etter og møte Karl der. Det som skjer er at Jonatan dør først og venter på Karl i landet bak stjernene, Nangijala.
Det viser seg at det råder onde krefter i Nangijala og brødrene bestemmer seg for å bekjempe ondskapen. Dette medfører en spennende kamp hvor brødrene jakter på den onde dragen.

Som ganske ung jente fant jeg boka Lajla av J.A.Friis hjemme. Boka er skrevet i 1881, men min utgave ( som jeg så fint ba om å få med meg da jeg flyttet hjemmefra)er fra 1952. Den het opprinnelig "Fra Finmarkingen. Skildringer", men fikk i de senere utgavene tittelen "Lajla" og ble også filmatisert. Boka mi har noen få bilder fra en av filmene og viser ei nydelig samejente både som ung jente og som brud. Lajla kom bort fra foreldrene sine som baby og ble tatt vare på av samen Jampas hvis jeg ikke husker feil. Denne boka har jeg lest mange ganger og satte sine spor i meg!!

En annen bok jeg husker veldig godt er "Liselill og Garaffen" som jeg fikk til 6-årsdagen min (jeg har selv skrevet navn og "tekst" i boka som 6-åring; apropos annen tråd om det å skrive i bøkene sine:-).Boka handler om Liselill som har en Garaff (fantasifigur) i treet sitt. Og fantasifigurer er fint å ha når man skal flytte og begynne på skole der man ikke kjenner noen. Dette tror jeg var min første egne "lesebok", i alle fall den jeg husker best. Det var heller ikke så vanlig å lese bøker selv (uten bilder) når man var 6 år den gang husker jeg.

Liselill og Garaffen har jeg også lest høyt for mine barn dengang de var små.

Boka om Lajla leste jeg også en gang for lenge lenge siden! Den hadde jeg glemt. Så fint å bli minnet om denne boka. :)

Mio min mio var en stor favoritt, kan jeg huske. Gutten med gullbuksene elsket jeg - hvem kan mostå en historie om en gutt som trekker penger ut av tomme lommer og gir bort alt sammen? Innmari spennende. Marens lille ugle tåler å leses om igjen. Jeg fant den i fjor og koste meg like mye som da jeg var liten.

Victor og Liell er uten tvil min største leseropplevelse i barndommen! En nydelig historie samtidig som den var kjempespennende! Jeg leste den aldri selv, det gjorde min mor :) I dag står den til pryd i bokhylla mi, iblant tar jeg den fram når jeg føler meg nostalgisk :)

Min store favoritt var Heksene av Roald Dahl. Leste den gang på gang på gang. Første gangen jeg leste den var jeg vel 7 tror jeg. Har egentlig ikke så mye minner om bøker jeg leste da jeg var, men bøker jeg leste i ungdomsalderen (fra 13 og oppover) har jeg mange minner fra. Jeg husker også jeg hadde noen store bøker med mange eventyr i, og Barnas bibel eller noe sånt, og de ble lest i filler faktisk.

Jeg hadde et stort konsum av bøker fra tidlig alder. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært foruten ei bok å lese og jeg slukte alle barnebøkene fra mammas barndom og fra bokklubben. Det er likevel en bok som skiller seg ut: Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe. Den gikk som hørespill på Barnetimen for de minste og jeg greide ikke vente på fortsettelsen; jeg måtte vite hvordan det hele endte med en gang! Jeg fikk lånt boka på biblioteket og husker at jeg lå ei hel natt med lommelykt i senga og leste, stiv av skrekk (herregud så skummel boka var!). Dette var den aller første boka jeg virkelig ikke greide å legge fra meg. Den påfølgende skoledagen ble ganske tung, men det var vel verdt det; jeg hadde jo blitt forelsket i en ny forfatter.

Jeg og lillesøsteren min hadde samme fantastiske opplevelse! Tror faktisk vi krangla litt om hvem som skulle lese den bibliotekboka først, og jeg husker at det var venteliste på den. Og siden den gangen vet man jo hva en skarabé er ;)

Det var en bok jeg leste flere ganger, hadde den ikke selv men lånte den av gudmoren min, en GGP bok fra 40 tallet om 3 barn som leter etter en skatt og et hus formet som en T. Husker desverre ikke tittelen på boka eller forfatteren.

"Marens lille ugle" - den elsket jeg også! Mystisk, spennende og morsom. Har flere ganger tenkt å lese den om igjen, men ...vil noe bli ødelagt?
Gikk ikke den som hørespill i barnetimen?

jeg leste den omigjen som voksen ( for eget barn) og da likte jeg den enda bedre.

Ellers er Boka over bøker Mio min mio.

Jeg har den lille uglen på hytta. Tar den frem - og setter den tilbake.
Nesten gang jeg reiser på hytta er det vinter og mørkt. Da stoler jeg på deg, leter boken frem og leser...

Mine favorittar var klassikarane Den hemmelige hagen av F. H burnett, Frendeløs av Hector Malot og Heidi av J.Spyri. - Og så bøkene til Astrid Lindgren, sjølvsagt...

Jeg leste veldig mye også som barn, og det er ikke lett å sette en bok først, men husker veldig godt Johanne Spyris bøker om "Heidi". Har også et minne om ei bok jeg lånte på skolebibilioteket på barneskolen.Tror den het "Løp Jan,løp!" Handlet om en (polsk?)gutt på flukt fra tyskerne under andre verdenskrig.den er nok en av grunnene til at jeg nå liker historie og historiske bøker. Er så pass voksen at det er mange bøker jeg ikke husker lenger, men leste jo Anne cath. Vestlys bøker når de kom og etter hvert ble det Bobseybarna, Frøken Detektiv osv. Jeg husker også den gode følelsen det var å kunne sette seg godt opp i senga med ei ny bok. Herlig å tenke tilbake på nå.

Boka "Heidi" husker jeg også at jeg leste. Om ei foreldreløs jente som kom til sin eksentriske bestefar i Sveits og som ble "selskapspike" for ei svakelig, men rik jente. Hadde helt glemt boka inntil jeg så innlegget ditt. Dattera til ei venninna av mor min fikk navnet Heidi, nettopp etter denne jenta:-)

Som liten hørte jeg på en opplesing på radio, fortellingen gikk over flere uker, av en bok som hette "Bamse". Boken handlet om en gutt som var mentalt tilbakestående, sentralt i boken var all mobbing og ondskap han opplevde. Jeg ble så betatt av fortellingen at jeg også fikk boken i julegave. Selvfølgelig måtte jeg bare prakke på mine kamrater den boken, og borte ble den. Etter det har jeg ikke lykkets å få tag i den igjen.

Brødrene Løvehjerte :)

Det jeg husker best og som gjorde sterkt inntrykk på meg var "Historien om Helen Keller" og "Historien om Florence Nightingale". Disse fantastiske damene som hadde utrettet så mye på hver sin måte. Jeg lånte bøkene på biblioteket på barneskolen så jeg kan ikke ha vært mer enn 10-12 da jeg leste dem. Har lest flere av disse bøkene og likte dem alle, men de to overnevnte er nok de viktigste for meg.

Historien om John F Kennedy var min favoritt husker jeg:-)

Den har jeg ikke lest, men tenker at denne serien er noe jeg kunne tenke å få tak i komplett.

Åh, jeg leste også så mange av disse biografi-historiene! Helen Keller er den jeg husker best, sammen med Marie Curie. Artig at "non-fiction" også står sterkt blant barndomsminnene.

"Gåsemorvers!"

Før jeg kunne lese selv, satt jeg på bestefars fang og han leste om og om igjen til jeg kunne boka utenat. Han døde da jeg var fem år, og jeg husker ham egentlig bare i ørelappstolen med meg og "Gåsemorvers". Det var den boka jeg lærte å lese i også. Kombinasjonen av å allerede kunne diktene, og så etterhvert koble bokstavene til det jeg alt kunne var sikkert effektivt.

Har du vondt i magen, så gå til Per i hagen.

Sett deg på en liten stein, gnag så på et lite bein,

så blir du bra i magen.

Mio min Mio var vel ikke laget enda da jeg var liten...

Jeg hadde ei bok jeg var glad i som handlet om en liten alv og en snegle som het Somlesnill. Tror den var skrevet av Elsa Beskow? Men boka er borte vekk, den ble gitt til ei yngre kusine da jeg vokste fra den. Er det noen andre som husker denne boka?

Mio min Mio var vel ikke laget enda da jeg var liten...
Den kom på norsk i 1955. Du ser sannelig ikke ut som du er over 60 år ;)

Du verden! Kom den allerede da? Jeg tror faktisk ikke jeg visste om at den eksisterte før på 70-tallet. Den kan da ikke ha vært særlig godt kjent før på den tiden? Det er jo en del voldsomheter i den boka, som kanskje ikke var helt stuerent i den norske barnelitteraturen? Jeg tenker på Anne-Kath Vestlys bøker, som fulgte oss i så mange tiår. De er jo temmelig "uskyldige og barnevennlige" i forhold til mye av det som Astrid Lindgren skrev om.

Du har rett! Selv om boka kom ut mye tidligere, var det først på slutten av 70-tallet og tom. kanskje så sent som på begynnelsen av 80-tallet at denne boka for alvor ble kjent. Kanskje hadde det med trender innenfor spesielt barnelitteraturen å gjøre? Før den tid var jo barne- og ungdomslitteraturen veldig preget av idyll og naivitet, men så kom f.eks Ung i dag-bøkene - antakelig på samme tiden ... Jeg fikk heller ikke med meg Mio Min Mio før det på en måte var for sent. Derimot står "Tordivelen flyr i skumringen" veldig sterkt enda. Jeg mener å huske at Barnetimen sendte dette hørespillet om og om igjen, slik at det er mange som har et forhold til denne boka i dag.

Ja, "Tordivelen flyr i skumringen" husker jeg meget godt! Så fint å få gjenoppfrisket slike gamle minner. Dette var en bok jeg nesten hadde glemt... - Og siden du nevner Barnetimen, - da dukker jo alle hørespillene om Stompa&Co opp i hodet mitt, morsomme hørespill å glede seg til hver lørdag. Og så var det et hørespill jeg husker gjorde inntrykk på meg: "Veien til Agra".

Åh! Veien til Agra var bare fantastisk fin! Jeg har for lengst glemt handlingen, men jeg husker lukten av støvete veier, føtter uten sko som trasket langt, langt. Ei jente som holdt på å bli blind? Noe i den gata. Den gjorde i alle fall et sterkt inntrykk på meg!

Og Stompa-hørespillene! Hele Norge - store som små - satt jo foran radioen lørdag ettermiddag for å få med seg Barnetimen! Og "Tordivelen flyr i skumringen" må ha vært mitt første møte med spenningslitteraturen etter år på år med eventyr og Anne Cath Vestlys verden.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver her, Rose-Marie. Jeg husker omtrent det samme fra Veien til Agra. Det åpnet seg en ny og ukjent verden for oss som den gangen ikke visste så mye om verden utenfor Norge. Vi hadde ikke andre land i verden så tett innpå oss som vi har i dag.
Og Stompa :) - Jeg har sikkert lest alle bøkene som fantes om Stompa også, men de ble lånt på biblioteket. Jeg eide ikke så mange bøker selv. Da Stompa-filmene kom, var det en stor begivenhet!
Ja, jeg tror også at "Tordivelen flyr i skumringen" må ha vært et av de første møtene mine med spenningslitteraturen også. Men jeg husker også et annet skremmende og spennende hørespill, eller det var vel muligens en opplesning, fra ei bok som handlet om noen planter som spredte seg med voldsom hurtighet og kraft (nesten som en Gert Nygårdshaug-bok), disse plantene tok helt overhånd, og jeg tror at de også var kjøttetende og spiste mennesker som kom i deres vei.