Bokelskere.no

En av de fineste historiene jeg har lest. Boken er rett og slett gjennomkoselig med intense begivenheter i en liten avkrok i Italia. Nydelig fortalt, og neste sommerferie går til landsbygden i Toscana.

Klokken i Makedonia er skrevet av danske Knud Thomsen - jeg vet det, fordi Karin Jensen her inne har anbefalt den i ulike sammenhenger, og hun sier som deg at den er veldig fornøyelig. Jeg har oppsporet den i en bokhylle ikke altfor nær meg, men har bestemt at den skal jeg få lest!

Jeg påvirkes nok mest av positive omtaler, og ikke fullt så mye av negative. Det sagt, så er det klart at jeg blir mindre interessert i en bok om den sammenlignes med et verk jeg ikke liker. Det samme gjelder om forfatteren blir sammenlignet med en forfatter jeg ikke liker, eller har problemer med. Sånt gjør jo ikke at jeg får overveldende lyst til å lese en bok.

Sett bort fra dette så er jeg nok ganske lettpåvirkelig. En positiv omtale fra en bruker her inne som har omtrent samme smak som meg, eller fra en blogger jeg stoler på, så er jeg solgt. Jeg undersøker kanskje litt overfladisk på egenhånd, men det er veldig sannsynlig at en slik bok vil havne på ønskelisten, eller bli lånt på biblioteket.

Som jeg skulle sagt det selv. En fantastisk bok hvor du tar deg selv i å tenke på personene i boken i lang tid etterpå. Satt nesten igjen med en tomhetsfølelse da jeg var ferdig med siste side. Anbefales på det sterkeste.

For å være ærlig påvirkes jeg aller mest av det positive som skrives om bøker her inne. Det er utrolig inspirerende å lese kommentarer som viser leserens engasjement, enkelte ganger kjenner jeg at jeg bare MÅ lese den gjeldende boka med en gang! Jeg liker aller best å lese om for meg ukjente bøker og/eller forfattere – jeg har fått ufattelig mange gode boktips her inne. Flere av ungdommene på nettsida har blant annet påvirket meg: nå planlegger jeg å lese Hunger games i sommer. Bøker jeg allerede har bestemt meg for å lese, leser jeg sjeldent innlegg om før jeg har lest dem selv. Grunnen er at jeg ikke vil bli påvirket eller få for mye kunnskap om handlingen i boka på forhånd. For meg er det å danne meg mine egne meninger om verket viktig.

Enkelte bøker er jeg derimot en smule forutinntatt ovenfor. Når ei bok beskrives som fin, varm, koselig, romantisk eller at den gir kunnskap om livet, kjenner jeg ofte at jeg stritter imot. Det er som om en indre refleks slår til. Vet ikke helt hva det kommer av, for jeg har lest flere bøker som er beskrevet på denne måten og likt dem.. Kanskje det rett og slett kommer av at jeg liker melankolske og litt sære bøker aller best? Om ei bok får regelrett slakt derimot, i alle fall om det gjelder ei bok av en forfatter eller med en tematikk jeg liker, blir jeg ofte mer nysgjerrig på den. Det er vel staheten som gjør seg gjeldene igjen, tenker jeg.

Er kanskje litt på siden av det du spør om, men når jeg skal vurdere om jeg skal lese ei bok eller ikke, så går jeg inn på profilen til den personen som har skrevet kommenntarene (enten de er negative eller positive), og sjekker hvilke type bøker den personen leser, og sjekker også favorittbøkene. Egentlig bare for å sjekke om vi har lik lesesmak. Egentlig blir vel dette mest når det er positive kommentarer om ei bok:)

Så bra, og det lover godt for sommerens lesing, for jeg har Saras nøkkel også; )

Startet bra, dro meg rett inn i handlinga, så nå kjenner jeg lysten til å lese mer... Spendt på resten; )

Ja, denne boka var helt fantastisk! Slukte denne i dag, en skikkelig pageturner. Nydelig, lettlest bok om familiehemmeligheter,tapt og vunnet kjærlighet. Anbefales!

"Det finnes ingen bilder av henne i leiligheten i avenue Kleber lenger." "Men det var før", sa han opphisset. "Det av oss to og henne i Jardin d'Acclimatation, på det lille toget. Hva skjedde med det? Og bryllupsbildet deres?"

Bumerang, Tatiana de Rosnay

Dette ble rart for meg. Jeg har akkurat fått min første bok i prøvetrykk fra forlaget og leser en siste korrektur. Spent slo jeg opp på side 43 for å se hva som ville møte meg der:

Grunnen forsvant under meg, og jeg falt og falt. Jeg skylte hendene og plasket kaldt vann i ansiktet. Lenge. Jeg holdt hendene rundt vasken og løftet hodet. I det sterke lyset var jeg hvit og full av uvante skarpe skygger i ansiktet.

Berørt - en overlevers beretning. Mette Grøholdt

Ja, det er godt å ha mange sjangre å velge i. Leste nesten bare horror før, men må si at jeg har blitt litt flinkere med å vandre innom flere sjangre. Skader ikke å utvide horisonten litt heller :)

Du behøver vel ikke å si Eller...? AnjeE, men som den diplomaten du er, så gjør du det.

Jeg tenker som deg at det er alt/alle som gir oss motstand i livet, som gir oss utvikling, enten det er bøker, jobber, kjærester eller det du måtte prioritere.

Viker vi unna, så viker vi unna livet.

Så enkelt, så vanskelig.

Jeg har stor forståelse for at enkelte velger å avbryte bøker. Lesing er jo for det aller meste en lystbetont affære, et overskuddsfenomen vi kan tillate oss i fritiden. Selv har jeg også avbrutt noen verker i årenes løp, likevel har jeg som oftest prøvd meg på den avbrutte boka på nytt. Grunnen er at jeg vet at en del romaner byr på mer motstand enn andre. Enkelte ganger kan det dreie seg om tematikk, andre ganger om språk. Noen romaner byr til og med på motstand både når det gjelder tematikk og språk!

Må innrømme at jeg prøvde meg på Ulysses flere ganger før jeg greide å fullføre den. Jeg hadde mest lyst til å kaste boka i veggen og skjønte slett ikke hvorfor akkurat denne romanen har fått en så sentral plass i litteraturhistorien. Da jeg likevel endelig, med hjelp av leseselskapet jeg er medlem av, greide å “knekke koden”, ga lesingen meg veldig mye. Belønningen denne gjennomlesingen ga meg, foruten Mollys fantastiske enetale i sluttkapitlet, var at jeg virkelig forsto at bøker som gir leseren motstand, ofte kan være de aller beste.

Til tross for at jeg i travle perioder søker tilbake til min velkjente venn krimboka, er det først når jeg som leser settes på prøve at jeg føler at det å lese virkelig gir meg noe. De beste leseopplevelsene mine har vært bøker jeg gjerne syntes var litt vanskelige å komme inn i. Det å prøve seg på en ny sjanger, lese noe fra en annen tidsperiode enn vanlig eller lese om andre tema enn hva en er vant med, kan ofte virke tungt og vanskelig. Likevel: om vi velger å bare lese bøker vi tror vi kommer til å like, er faren stor for at vi ikke vil utvikle oss nevneverdig som lesere og at vi ikke kommer til å lære noe nytt. Eller…?

Jeg har nettopp hørt en opplesning av Ibsens Terje Vigen på Ordflyt. Rørende, dramatisk og flott synes jeg! :)
Det har festet seg hos meg siden første gangs bekjentskap på barneskolen. Husker jeg lærte meg noen vers utenat den gang da, muligens inspirert av min far som kunne resitere en del?

Finnes bl.a. her på nettet, sammen med illustrasjoner av Christian Krogh.

På et eller annet tidspunkt har man kanskje fått nok av de dårlige.

Etter å ha lest bøkene nylig har jeg nå i kveld vært å sett forestillingen "Jernbyrden" i Høvåg. Vi var ca 300 mennesker som overvar denne flotte forestillingen ute i naturen med drivende gode skuespillere. Det var 1. bok som ble dramatisert på en fortreffelig måte.
Gabriel Scott legger bygda Høvåg til grunn i disse bøkene der han får fram lynnet til menneskene i dette sjø og jordbruk-samfunnet.
Skuespillerne er tro mot dialekten og mennesketypene som forfatteren så mesterlig beskriver.

Denne utfordringen så jeg på den svenske versjonen av bokeskere.no. Med en gang virket det litt vanskelig, men prøv, jeg tror det kan bli ganske så morsomt.

Det behøver ikke være langt.

Forslag fra meg:

Kjære Agnes
gjør meg levende igjen.
Saman er ein mindre aleine.
La meg synge deg stille sanger, Wonderboy,
til din vrede går over.

Håkan Nesser, Kerstin Ekman, Anna Gavalda, Linda Olsson, Henrik Langeland, Åsa Larsson

Pan
Ingen vei går utenom -
på gjengrodde stier.
Og bakom synger skogene:
godnatt jord.

Knut Hamsun, Trygve Gulbranssen, Knut Hamsun, Trygve Gulbranssen, Ivar Lo-Johansson.

Nydelig er verkelig det beskrivande ordet om denne boka.Store ting i livet er viktige,men denne boka fortel så vakkert om alle dei små tinga som kanskje er dei viktigaste trådane i livsveven vår...

Det er ikke til å tro - Jane Eyre står i en av mine mange bokhyller. Har stått der hele tiden. Så spørs det hvem som får bli med til Hellas i morgen -
Jane Eyre (Charlotte Bronté) eller
Dorian Gray og hans bilde (Oscar Wilde)
Den hemmelige hagen (Frances Hodgson Burnett) har sikker plass - høylesing for barnebarnet.

Noe av det jeg virkelig elsker ved dette nettstedet, er hvordan minner blir vekket til live, gamle bøker får nytt liv :-)