Bokelskere.no

Det er ikke til å tro - Jane Eyre står i en av mine mange bokhyller. Har stått der hele tiden. Så spørs det hvem som får bli med til Hellas i morgen -
Jane Eyre (Charlotte Bronté) eller
Dorian Gray og hans bilde (Oscar Wilde)
Den hemmelige hagen (Frances Hodgson Burnett) har sikker plass - høylesing for barnebarnet.

Noe av det jeg virkelig elsker ved dette nettstedet, er hvordan minner blir vekket til live, gamle bøker får nytt liv :-)

Og ikke glem "Olav Audunsson", - den er også veldig bra!!! Og ta deg tid til å lese Kristin Lavransdatter en gang til, - man opplever den på en helt annen måte når man er eldre;)

Som om jeg skulle sagt det selv - hele innlegget ditt! :-D Når det gjelder "den ultimate middelalderboka", så tips oss andre når du har funnet den, da? Tenker jeg meg litt om, så slår det meg at "Kristin Lavransdatter" vel i grunnen bør være en sterk kandidat... OG at det i grunnen er skrekkelig mange år siden jeg leste den sist. Hmmm. ;-)

Det viser i hvert fall at det er håp for at leselysten kan komme selv om man går gjennom hele grunnskolen uten å oppdage den. For barna med lese- og skrivevansker blir det jo ofte en vond sirkel det er vanskeilg å komme ut av. Lesing er ikke gøy fordi det er vanskelig og det går tregt, samtidig som eneste måten å blir bedre både til å lese og skrive er nettopp å lese mye. Får håpe datteren blir i det gode sporet hun har kommet inn i :-)

Jeg bor i et eldre hus. Da jeg flyttet inn tenkte jeg ikke så mye på bøker. Hadde vel ikke så mange heller, fylte opp et framskap i den lille stua i underetasjen. Nå som vi har tatt over hele huset, har slått ut vegger og bygger nytt trappehus, ble det plass til bokhyller i hele trappeoppgangen. Da kan vi bruke trappehuset som bibliotek. Tror det blir fint og veldig tilgjengelig for dem som går forbi, kanskje setter de seg ned på et trinn og leser litt:)

Enig. Fikk meg til å reflektere litt over livet. Hvorfor blir ting som de blir her i livet? Når foreldre elsker sine barn veldig høyt, hvorfor går det galt med barna da? Fikk sånn ufattelig medlidenhet med både pyromanen og hans foreldre. Så utrolig sterkt Heivoll klarer å formidle deres situasjon. Den var sterk, denne boka!

En sjelden god leseropplevelse. Begynte på den da hurtigbåten gikk fra kai i Trondheim, Leste halvparten før vi la til i Kr-sund. Resten tok jeg på tilbaketuren. Måtte bare lese den ferdig. En av de beste, om ikke den beste boka, jeg har lest faktisk. Det må bare slik når den rører deg slik at du føler tårene presser på.

Ja det er standarden på biblioteket også, mest kvinner.

Lurer på om det er en av de tingene som skiller menn og kvinner. For det finnes forskjell på oss, heldigvis.

Jeg mener at det bør være lov å si at noen ting ikke passer for alle, selv om jeg elsker å lese kan jeg ikke forvente at alle gjør det. Men jeg tror også som diskutert i denne tråden at det er viktig å tilrettelegg bøker for menn/gutter som de faktiske syntes er interessante. Ikke hva en læreplan mener at de skal ha lest av god norsk litteratur...

Du ga i hvertfall en bibliotekar en meget god dag! Vi elsker å se at "innebøker" kommer seg ut litt ;)

Takk for interessant innlegg! Du er jo inne på et sårt punkt i norsk skolepolitikk når du nevner det med at barn fra "bokhjem" gjør det bedre på skolen enn barn fra hjem med få bøker i hyllene. Det stemmer at internasjonale undersøkelser viser at norsk skole bidrar til å opprettholde sosiale skiller i større grad enn skolen i mange andre land. Diskuteres en del på lærerrommet den der...

Min teori er at det har noe med språk og språkbruk og tid å gjøre. Jeg kjenner godt til den typen språk som brukes i lærebøker på ungdomstrinnet, det kan være relativt avansert i samfunnsfag- og naturfagbøker for eksempel. En god del av samfunnsfaglærerens tid går med til å hjelpe elevene å skjønne hva som står i boka, hvordan de skal strukturere det de leser og trekke ut kunnskap fra det slik at de kan bruke det på en selvstendig måte. Om ikke foreldre i bokhjem går rundt og snakker så mye mer avansert enn i andre hjem, så har de muligens et større ordforråd og større interesse for språk og begreper, eller i det minste så avfeies ikke vanskelige ord eller tekster, og da blir interessen for å snakke om språk og begreper og hjelpe barna med dem også større. Nå er det garantert noen som blir provosert over et såpass politisk ukorrekt utsagn, og jeg sier ikke at det gjelder for alle. Selv er jeg et relativt velstudert og velbelest menneske fra et ikke-lesende opphav som likevel alltid støttet min leseinteresse.

Som u-skolelærer ser jeg også at det er mange barn som absolutt ikke lider under omsorgssvikt, men som har et kjempebehov for voksenkontakt. Og her kommer mer som noen kan bli provosert av: Noen ganger kommer det fram at det nok er fryktelig travelt hjemme. Mammaer og pappaer jobber og flyr på møter og trener til Birken. Da kan de noen ganger gå glipp av å for eksempel sitte og snakke sammen om noe de leste i avisa eller det kommende kommunevalget eller Mette Marit for del del, mens de spiser middag (barn og voksne samtidig!). Kjempeviktig for ungene både om de deltar eller ikke, de lærer nemlig flere ord og de lærer om argumentasjon og trener evnen til abstraksjon og refleksjon. Og nå har jeg snakka meg fullstendig bort fra det tråden egentlig handler om...

Bare et lite a propos, har ikke lest Morgenbladet-artkkelen om Assassins Creed, eller AC (nr 1) og AC Brotherhood (nr 2)som de kalles her i huset. I dette bokhjemmet leser 14-åringen (jente) masse, mens 12-åringen (gutten) leser noe Donald og lite annet. AC har imidlertid gitt tolvåringen stor interesse for renessanse-Italia. Stor, fin bok om Firenze er innkjøpt og det blas og leses og arkitektur sammenlignes for å se om det stemmer med grafikken... Brotherhood har mer handling fra Roma tror jeg, så det blir kanskje en Roma-bok også. Det gjelder å hive seg på hver minste lille kime til interesse og støtte oppunder uten å dette i pedagogfella: "Mamma, slutt å være lærer nå da!"

Viktig bok, absolutt! Når den likevel ikke får mer enn tre på min terning, er det på grunn av språket og skrivestilen. Dette er en amatørforfatter med de aller beste hensikter, men hun mestrer skrivekunsten dårlig. Etter alle holocaust-romanene av ymse kvalitet er det likevel flott at noen skriver om dette i en form som åpenbart når ut til mange.

Hun skriver lett, levende og engasjerende - og uten drøvtygg, ja. Jeg liker skrivestilen hennes svært godt :-)

Etter å ha herja og kriga med norske kongar (Snorre 1), feirar eg nå ei roleg og koseleg jule- og nyttårshelg på Bjerkebekk saman med Sigrid Undset og familien hennar. Herleg!
Lykkelige dager av Sigrid Undset. (Happy days in Norway gitt ut i USA i 1942).

Jada - Regnbuen er helt riktig gjettet. Den er kjempebra - helt til altså Knut dukker opp. Du bør absolutt lese den. Mitt eneste møte med Marie på trykk fra tidligere var barneboken "Tina Toppen" - ikke stor kunst, men sjarmerende, og Regnbuen ble en bekreftelse på at din slektning hadde et skarpt blikk og et godt språk. Barneskildringene hennes (jeg er svak for gode barneskildringer) er virkelig fine - hva enten det er barn eller voksne hun henvender seg til.

Deler din "imponasjon" for Ann Christin som jobbet seg gjennom Mysterier - det var visst en ren arbeidsseier, forstår jeg henne rett.

Var det Regnbuen du leste av Marie Hamsun? Den står på min skal lese-liste, tenkte jeg skulle lese den som en slags kompensasjon for at jeg ikke har fått til å lese Knut Hamsun hittil. Det er jo tross alt Marie jeg er i slekt med, så jeg tenkte jeg kanskje ikke ble utstøtt om jeg leste hennes bøker da...

Du er selvsagt hjertelig velkommen i foreningen, jeg tenkte på tidligere at vi kanskje skulle ansette Eirik som motivator, så at noen av oss kanskje kommer igjennom en bok av Hamsun *og' har utbytte av det.

Jeg er faktisk litt imponert over at Ann Christin klarte å lese ferdig Mysterier, for det klarte ikke jeg heller. Ga meg vel etter snaue hundre sider eller noe sånt. Det bruker å være rett før hundre sider jeg gir opp når jeg forsøker, i Markens grøde er det ett slags magisk punkt som jeg aldri kommer forbi. Om jeg ikke husker helt feil så er det rundt side 90.

Hamsun er for meg en sånn "jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til". Jeg ser det gode språket, og hver gang jeg begynner på en bok så tenker jeg at: Denne gangen skal jeg klare det". Men så gir jeg opp igjen. Historiene har aldri gitt meg noe som helst, dessverre. Nå har jeg fått tips om August-trilogien. Det skal jeg huske på, og neste gang jeg føler for et forsøk så blir det første bok i denne. Ikke at jeg kommer til å gjøre noe forsøk i nærmeste fremtid, men når jeg en gang får ånden over meg.

Jeg må visst få være med i den foreningen, jeg også, Solveig! Jeg har bekjent det før, her på bokelskere.no: jeg får ikke til å lese Hamsun. Prøver av og til (år mellom hver gang), med ulike bøker, og må hver gang konstatere at nei, dette orker jeg ikke. Sommeren 2010 gjorde jeg et forsøk med Mysterier, som Ann Christin forteller at hun kom igjennom - dét gjorde ikke jeg. Jeg så at dette var godt skrevet, men av uforklarlige grunner ble jeg mer og mer irritert mens jeg leste, uten at jeg helt klarte å sette fingeren på hvorfor. Så jeg fant meg noe annet å lese på.

Så, for noen måneder siden, var jeg skikkelig ovenpå: for da var jeg i gang med å lese Hamsun og storkoste meg! Forklaringen var at jeg var satt med Marie Hamsuns erindringer i hendene.

Marie skriver så levende om barndom og oppvekst, så jeg frydet meg (og fniste) over endelig å lese Hamsun og være sikker på å fullføre. Men så. Så blir den unge Marie skuespillerinne i et turnéteater, og havner i et miljø der hun etter hvert blir introdusert for Knut Hamsun. De innleder et forhold, og en korrespondanse. Brevene fra Knut flettes inn i erindringene sammen med beskrivelsen av Knuts gjøren og laden. Og skulle du sett: dermed ble Maries bok ikke til å holde ut. Jeg ergret meg grønn over Knuts brever og adferd (gjenfortalt av Marie) - riktig, den samme irritasjonen som da jeg holdt på med Mysterier. Til slutt orket jeg ikke mer av Knut - og Maries erindringer endte i bunnen av en bokstabel. Jeg vet neimen ikke om jeg klarer å få lest dem ferdige noen gang. Det irriterer meg kraftig at Knut irriterer meg så grenseløst at jeg ikke kommer meg gjennom ham - men siden jeg merker at jeg begynner å hisse meg opp bare ved å skrive dette, så tror jeg ikke jeg skal forsøke meg på Hamsun på en god stund ennå. Heldigvis er jeg ikke i beit for annet lesestoff! ;-P

Du setter ord på noe som er veldig vesentlig i forhold til hvilke bøker vi liker. Jeg ser at jeg har en litt annen "boksmak" nå enn da jeg var 20 f eks. Jeg har hatt min "kjærlighetsperiode" (Victoria Holt o l), så ble det en lang krimperiode, mens jeg i dag leser mer "vanlig" skjønnlitteratur og faglitteratur og sper på med krim og feel good-bøke når hodet ikke orker mer "sterke" inntrykk. Så ikke bare bakgrunn og forutsetning, men også hvor man er i livet, tror jeg har betydning for vårt litteraturvalg. Men Undset sammen med andre norske "eldre" forfattere har fulgt meg hele livet.

Slutter meg til anbefalingen fra Lillevi! Men alle kan jo ikke like det samme :) Selv om det er uforståelig i blant...

Få gutter/menn/herrer som deltar i denne tråden, så da er det vel kanskje greit å belyse det fra 'the dark side'. Som mange påpeker er det nok noe i det at lesing blir "for treigt" i en verden hvor alt skal gå så raskt som overhodet mulig. Bare tenk på hvor mye tid som benyttes på å filtrere vekk informasjon i stedet for å innta den. Slik sett blir boken en "taper" i forhold til teknologien.

Andre ting som er poengtert er for eksempel rollemodeller og "bokhjem". Jeg mener bestemt å ha hørt en konklusjon av et studie som fastslo at barn som vokser opp i hjem med mye bøker ikke bare leser mer, men ofte også er "skarpere" enn sine skolekamerater.

Det er nok mye man kan gjøre på individuelt plan for å hjelpe sine egne barn, en held del planlegging og tilrettelegging. Men generell oppfordring til lesing er en stor utfordring i særs stor grad mot datamaskinen. I Morgenbladet for en liten stund tilbake sto det om hvordan en artikkelforfatter (som jeg mener å huske var Magnus Henrik Sandberg) benyttet Assassins Creed 2 for å lære sin sønn renessansehistorie. Her ble spillet en viktig faktor for ønsket om å lese og lære mer om historien.

I essayet 'Dannelse' i 'Samtalens tynne tråd' av Anders Johansen, kommer han til en interessant konklusjon. Etter flere sider med argumentasjon for vektlegging av kommunikasjonsteknologi i utdanningen fremfor ensrettet fokus på litteratur og litteraturklassikere, så innrømmer han: "På samme måte som litteraturundervisningen vaksinerer elevene mot udødelige klassikere, ville kommunikasjonsopplæringen tatt fra dem enhver lyst til å kommunisere."

Med tanke på dette sitatet vil jeg dra frem en historie fra en annen bruker som jeg leste i en annen diskusjon om Bjørneboes 'Uten en tråd'. Hun skiver at hvis hun hadde visst om denne boken før hun gikk på ungdomsskolen, så hadde hun kanskje startet å lese tidligere. Og det er et godt poeng. Mye av den forbudte litteraturen fra Mykle til Faldbakken er i mye større grad spenningen rundt det forbudte tema enn i det kvalitative innholdet.

Kanskje det ikke bare er "kjedelig" og "langsomt" å lese, men også for "legitimt" og "konvensjonelt"?

På barneskolen gikk det for min egen del i Hardy-guttene. Noen i klassen forsøkte seg på Biggles, men det oppsto konflikt i preferanser, i like stor grad som at Metallica var tøffere enn Iron Maiden. Det ble uvennskap i å lese feil bøker, hvilket uansett skapte et sosialt press i gutteflokken til å lese for å ha de samme preferansene. Men dette er ikke nødvendigvis en bra ting.

Selv var jeg ikke den "store" leseren før inntil noen få år siden, og husker jeg tok meg i å ikke en gang lese innholdet i boblene i tegneserirutene i Donald-bladene da jeg var 13 år. Derimot leste jeg Beatles og Bly på bibelsk vis i tenårene, og frydet meg over beskrivelsene av hormonfylte oppvekstår med utprøving av alkohol, kjærlighet og narkotika - mer eller mindre tabufisert som mellommenneskelig tema i hverdagen. Og oppvekst- og tenåringsproblematikk var forbeholdt jenter. Lite var flauere enn 'Frida - med hjertet i hånden'.

Mange av punktene i artikkelen i Dagbladet synes plausible, og som jeg kjenner igjen i egen oppvekst. På det tidspunktet vi måtte lese bøker på barneskolen var den gamle Nintendoen på tur ut og Super Nintendo og PlayStation (den første) på tur inn. TV-spill spiser fritid til frokost, lunsj, middag og kvelds, og erstatter mye mer enn boklesingen. Når så det resterende settes opp mot valget mellom fysisk aktivitet og lektyre, så er ofte det foretrukne fra både barn og foreldre det førstnevnte. Noe som ikke sto i artikkelen var hvorvidt det finnes et sosialt liv før ungdomsskolen som kan styre leseinteresser. Personlig vet jeg at guttegruppens felles interesser overgikk individuelle preferanser på barneskolen, og som ble nærmest invertert i overgangen til identitetssøkenen i tenårene hvor bøkene ble tyngre og mer filosofiske. For mange jevnaldrende sto det kun om fotball, skyting og moped, mens de jeg kjente bevandret seg veslevoksent, og med små skritt, i politisk lektyre.

Som i en annen tråd om hvorvidt man kan forklare hvem man er i bøkene man leser, så tror jeg nok som jeg skrev at bøker man leser ofte er en narsissistisk aktivitet, og hvis det ligger noe sannhet i det, så må temaet i bøkene være primus fokus for å muliggjøre leserinteressen. Selvfølgelig finnes det mange andre faktorer i en oppdragelse som også må tilgrunnlegges for at barnet skal lese med lyst. Og for å unngå det formynderiske, så kan det for mange bli en svært vanskelig trend å endre. Jeg tror ikke det ligger i evne til fantasi, og at det skal være kjønnlige differanser på dette punktet. Det er nok i stedet større sosiale faktorer som spiller inn, og som nevnt i egen erfaring er det ikke nødvendigvis egeninteresse som spiller en rolle for hva man leser når man først må lese en bok, når man så utelukker påvirkning fra eldre autoritetspersoner.

Med andre ord kan det oppsummeres i; tilrettelegging ut fra kartlegging, og individuelle mulighetsbetingende vilkår.

Beklager langt innspill, men spennende tematikk med paralleller til mange kunnskapsområder.