Bokelskere.no

Lars Mytting har solgt til gull og vel så det med boken om ved. Ikke visste jeg at han kunne skrive så fantastisk godt i romanform som det han gjør i Svøm med dem som drukner. Det er en nytelse å lese denne boka. Mange passasjer er så fint formulert at jeg må stoppe og lese dem en gang til.

Boka handler om Edvard Hirifjell, som har vokst opp med bestefaren på en gård i Gudbrandsdalen. Når bestefaren dør, begynner Edvard å søke etter historien om familien sin - og etter hva som skjedde da foreldrene døde i en skog i Frankrike i 1971. Brikkene pusles sammen litt etter litt, og her ligger spenningen i historien. Samtidig behandles en rekke andre temaer; Hvordan det er å være annerledes i ei bygd, bestefarens bakgrunn som frontkjemper, splid mellom søsken, Edvards forhold til kvinner - hva som forener og hva om splitter. Vakre naturopplevelser både fra Shetland og Gudbrandsdalen.

Dette må være en av høstens største leseopplevelser. Dere som allerede er ferdige med Stoner og Innsirkling - dette er neste bok på ønskelisten. Favorittstempel fra meg!

Min bruk av bokelskere.no er at jeg leser teksten som forlaget har lagt inn om boka, og så leser jeg hva andre bokelskere mener om boka (hvis noen har skrevet noe før jeg leser den da). Det som er viktig for meg når jeg leser slik, er å få vite litt om handlingen, slik at jeg kan vurdere om denne boka virker interessant for meg, samt høre andre bokelskeres mening om hvorfor den boka var god eller dårlig for dem. Det er ikke alltid at forlagets tekst stemmer med min oppfatning av boka i ettertid, og da er bokelskernes mening veldig viktig.

I mine bokanmeldelser/diskusjoner prøver jeg å formidle mitt inntrykk av boka rett etter at jeg har lest den. Jeg legger ikke inn så mye av handlingen, da jeg mener alle kan lese om det i det som forlaget har lagt inn av tekst. Jeg prøver å formidle hva jeg mener om boka, innhold, oppbygging, plott og utvikling, samt å skrive litt om hvorfor jeg mener det jeg mener. Det er to årsaker til at jeg skriver slik. Det ene er en huskelapp for egen del, hvor jeg kan gå tilbake for å se hva jeg mente, hvorfor, og om jeg dermed har lyst til å lese den en gang til, eventuelt fortsette med flere bøker av denne forfatteren. Videre håper jeg å kunne bidra til at flere bokelskere ønsker å lese de bøkene jeg synes er gode, det er en veldig viktig del for min del. Det er på denne måten jeg har kommet borti mange gode bøker! De gangene jeg har fått tilbakemelding på mine innlegg om at noen har oppdaget nye gode forfattere pga mitt innlegg, og de ønsker å lese mer av denne forfatteren, ja da blir jeg veldig glad!

Jeg er ikke noen analytiker, jeg formidler kun min opplevelse og følelse etter å ha lest ferdig boka. Klarer jeg å formidle den hjertebanken, adrenalinnivået og følelsen jeg har, så føler jeg at jeg har gjort noe fint for akkurat den boka.

Hva du trenger avhenger helt av hvordan du vil bruke det.

Selv skaffet jeg meg et Sony lesebrett for en god stund siden. (PRS650, om du vil ha merkenavnet).

Min tanke med kjøpet var:
- lang batteritid
- trenger ikke farger, jeg skal lese bøker
- trenger ikke internett eller nettverkstilgang, siden ingen av papirbøkene mine har det.
- mulighet for flere ulike filformater
- mye lagringsplass

Resultatet etter.. ett? to? års bruk:
- batteritiden er perfekt. Jeg lader opp maksimalt en gang i måneden, og jeg leser hver dag. Og jeg slår aldri av lesebrettet
- savner ikke farger, dette "flytende blekket" de bruker er mer enn bra nok.
- SAVNER ikke akkurat nettverkstilgangen, ut over at det av og til kunne være greit å sende bøker til lesebrettet uten å behøve å finne det frem og koble det til. (Måtte jeg uansett funnet det frem for å sette det i "mottaksmodus", men sluppet kabeltilkobling? For når jeg først sitter med brettet i hånden, så koster det meg ikke mye å plugge det i maskinen....)
- jeg vet jeg har mulighet for flere filformater, men jeg bruker bare epub-formatet. Bøker i andre format konverterer jeg før jeg legger det på brettet.
- jeg har 2 ekstra kortplasser på lesebrettet, en for standardkort jeg også kan bruke i pc'en og en for sonys egne spesialkort. Men jeg har så langt lagret alle bøkene rett på internminnet.
- det har aldri vært aktuelt å lese på pc'en, men jeg reiser med både lesebrett og bærbar pc

Konklusjon:
- skal du lese bøker, trenger du ikke fargeskjerm. Med en svarthvit skjerm varer også batteriet lenger.
- idag er det kanskje greit å ha muligheten til å bruke brettet trådløst på netverk/internett, men det er fremdeles ikke en nødvendighet
- merke er sannsynligvis ikke så farlig. De har ulike filpreferanser, men det finnes utmerkede programmer der ute for å konvertere mellom formatene.

Men det er for meg.
Jeg bruker bærbar pc til jobb, jeg skriver touch, jeg trenger et tastatur. (Tanken på å skrive dette innlegget her uten tastatur får meg til å fryse på ryggen.)
For meg er altså lesebrettet en bærbar bok (kjempestor bok, akkurat nå har jeg over 100 bøker på brettet), og ingenting annet.

Hvis du:
- aldri er mange timene unna en strømledning
- ikke får panikk om du slipper opp for strøm på flyturen
- ønsker å gjøre annet enn bare å lese på brettet, og ikke er AVHENGIG av et tastatur
så skal du kanskje kjøpe en pad av ett eller annet slag.

Hadde JEG vært i den situasjonen, ville jeg valgt et av "multifunksjonsbrettene" hvor du kan ha bare brettet (og litt kort batteritid) og feste et tastatur (med ekstra batterier i) og få en "nesten pc". Men her er det nok "vil ha tastatur" som slår igjennom igjen;)

Endelig lest/lyttet denne. Kommenterte i bloggen din. Enig med din vurdering. Mine stikkord:
Veldig klassisk krim.
Velskrevet og god struktur. Interessant tema.Men nokså langdryg og kjedelig ...på det jevne, på det jevne. Den hadde liksom ikke den store "snerten" over seg.

Fortsatt spennende krim fra Indridason, men dette er ikke av det beste fra ham. Sigurdur Oli er flink nok, men kanskje ikke spennende nok til å bruke flere bøker på ham?

Følte ikke at boka var så spennende at jeg bare måtte lese videre, klarte uten problemer å legge den i fra meg flere ganger.

Synes det er spennende at han har med en del om finanskrisa på Island. Har fulgt med en del på det selv tidligere, og synes det hevet boka flere hakk for min del. Jeg synes slikt er spennende og interessant.

Håper Erlendur kommer tilbake i neste bok, jeg savner ham!

Hun skriver så utrolig fint. Jeg satt igjen etterpå med følelsen av at noen nettopp hadde fortalt meg en veldig hemmelig hemmelighet.

Grotesk og fantastisk! Dette er første boka jeg har lest av denne forfatteren, og jeg lurer på hvor tar han det fra! Veldig godt fortalt og beskrevet om to forskjellige jenteskjebner som tilslutt møtes, og hva som skjer med personer som kanskje er litt på siden av det som skjer ellers i samfunnet.

Boka er skrevet så bra at jeg ikke klarte å legge den i fra meg! Tre dager, og så ferdig. Sitter med hjertebank enda, etter å ha lest de siste 150 sidene i ett. Har virkelig lyst til å lese mer av denne forfatteren, især i og med at to eldre kommentarer til denne boka fremhever en annen bok som den beste av denne forfatteren. Gleder meg!

Ja, språket er bra, og også ei godt komponert bok. Genialt med de to fortellerstemmene. Ulike vinklinger på mobbeoffer og overgriper gjør at sympatien kanskje snur underveis i boka? Vet at ungdomskoleklasser + vgs har jobba med denne teksten. Kombinasjonen godt språk, fengende tema og samtidig lettlest, er innertier for denne aldersgruppen. Slutten på boka er åpen, og kan også gi noen gode diskusjoner. Om hevn og tilgivelse, om mobbing og passiv iaktagelse. Selv om noen av episodene i boka er hjerteskjærende vonde å lese, så anbefales den virkelig. Ei lita, men viktig bok!

Flott bok, ble glad i personene, følte jeg var veldig tilstede i hagen!Luktet og smakte godt!

Leser mest krim, men det var veldig godt å lese en slik bok. Fint å utvide horisonten sin litt. Leser gjerne mer av denne forfatteren.

Far mor og oss leste jeg for noen år siden. Det er sjelden en får le så godt av en bok. Du KAN GLEDE DEG.

Jeg hadde virkelig aldri hørt noe som helst om denne forfatteren før jeg nokså tilfeldig snublet over denne boka nå i høst. Og når det i Bokklubbens presentasjon av boka kan leses at Gaute Heivoll har et rikt forfatterskap bak seg, så lurer jeg selvsagt på hvor jeg har vært de siste årene ... Etter å ha lest "Før jeg brenner ned", er jeg i alle fall ikke i tvil om at jeg skal lese mer av denne forfatteren! For å fortelle og skrive, det kan han!

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal karakterisere denne boka. På den ene side er den en slags selvbiografi, og på den annen side nesten en dokumentar. For det er to parallelle historier som fortelles; en om forfatteren selv og en om gutten som vokste opp til å bli pyroman. Hva var det egentlig som gjorde ham slik? Han som var så flink og snill hele tiden? Hvordan kunne han så til de grader ødelegge sitt eget og andres liv?

Det året forfatteren kom til verden i en liten bygd utenfor Kristiansand i 1978, gikk det altså en pyroman løs i Finsland. Denne pyromanen herjet rundt i en måneds tid før han ble tatt. I løpet av denne tiden skapte han stor frykt blant innbyggerne i bygda. Det ene hjemmet etter det andre brant ned til grunnen, til stor sorg for dem det gjaldt. Om vi ikke akkurat får noe svar på hva som gjorde at gjerningsmannen ble pyroman, så er det i alle fall et interessant personportrett som tegnes av en person som virkelig har eksistert. Samtidig forteller forfatteren om sitt eget liv og hva som var avgjørende i forhold til at han valgte forfatterskapet som levevei og hoppet av jusstudiet mens faren hans lå på det siste, kreftsyk og døende.

"Før jeg brenner ned" er virkelig en svært spesiell bok! Jeg ble meget fascinert under lesingen av den! Og rent litterært er dette noe av det bedre jeg har lest innen norsk litteratur! Denne boka er faktisk så god at jeg forventer at den kommer til å få en rekke priser utover høsten. Grensene mellom det faktiske og det fiktive flyter litt ut, uten at jeg egentlig la særlig vekt på dette underveis i lesingen. Forfatteren har åpenbart intervjuet mange av sambygdingene om det som en gang hendte når han har drevet reseach, men hvilke tanker mennesker som for lengst er døde gjorde seg underveis, må forfatteren selv ha diktet opp. Dette har han imidlertid gjort så nydelig at hensynet til de involverte er ivaretatt på en meget omsorgsfull måte. Det som gjør boka ekstra spennende er at både pyromanen og forfatteren har en del felles trekk. Begge er/var snille, pliktoppfyllende og flinke. Så hva var det som egentlig gjorde at det gikk så galt for den ene, mens den andre - altså forfatteren - klarte seg så bra? Kun tilfeldigheter eller iboende egenskaper hos hver av dem? Kanskje er de fleste av oss en eller flere ganger i løpet av livet en hårsbredd fra den totale katastrofe - mer eller mindre uten at vi er klar over det selv? Eller ... ?

Terningkast fem fra meg!

Er ganske fornøyd med denne fangsten, men lurer på hvilke bøker jeg skal velge først og sist.

Oppdaget Miranda July gjennom den fine filmen ME AND YOU AND EVERYONE WE KNOW, gikk deretter til litteraturen hennes. Finner den samme vakre, rå og såre tonen både i filmen og i boken. Kan i tillegg anbefale hjemmesiden hennes: http://mirandajuly.com/