Tekst som har fått en stjerne av Berit R:
Viser 61 til 80 av 879:
Takk for at du sa fra om dette!
Google tilbød seg å "auto-optimalisere" annonsene, dette hadde jo litt irriterende konsekvenser.
Jeg har nå skrudd av denne funksjonen, og fjernet annonsene på topp og bunn.
Første og siste bok av denne forfatter er herved lest. Null sannsynlighet, null spenning.
Det er et etablert prinsipp i internasjonale lover og konvensjoner at flyktninger har rett til å returnere. De aller fleste land i verden, inkludert Israel, har underskrevet på dette. Så spørsmålet om Israels ansvar er udiskutabelt. Basert på internasjonal rett og FN-resolusjoner er retur, eller i hvert fall kompensasjon, en korrekt løsning. "Landet til jødene"? Er det ikke like mye palestinernes land? Og hvem undertrykker hvem i dag? Enhver som vil se, ser jo at det er det mektige Israel som undertrykker den palestinske sivilbefolkningen.
"1948-krigen førte til at rundt 750 000 palestinere mistet sine hjem. Store deler av den palestinske befolkningen ble fordrevet gjennom militære operasjoner, som i dag blir omtalt av historikere som etnisk rensing. Flyktningene utgjorde ca. halvparten av den palestinske befolkningen, og Israel har siden nektet dem å komme tilbake."
Kilde: FN
https://www.fn.no/konflikter/palestina
Det var som kjent kjernen i Hertzels ide. Sionismen var til å begynne med lite populær i ledende jødiske kretser og var lite målrettet. Uenighet. om hvor hjemlandet skulle ligge var det også en stund. Til å begynne med var den verdslig, men senere fikk vi også en religiøs sionisme. Her hjemme har vi også kristen-sionisme. ALLE har krav på å bo innenfor trygge grenser. INGEN har rett til å stjele andres land for å få oppfylt et eksklusivt krav. Å påpeke det er ikke antisemittisme.
Det er ikke nok å bare VITE at han har gitt ut en bok med den tittelen. Man må vel også LESE den for å få klarhet i hva han mener med den etniske rensingen av Palestina. Leseren vil da forstå at han har rett. Det er påvist at en slik strategi ble etablert allerede i 1947. Den gikk ut på å avfolke de større palestinske beboelseskonsentrasjonene, samt å utvide staten Israels grenser. Fra desember 1947 til april 1948 ble ca. 300 000 palestinere fordrevet fra sine byer og landsbyer. I september 1949 var ca. 750 000 palestinere fordrevet fra sine hjem og sitt land. De ble fratatt sitt økonomiske grunnlag og sine eiendommer. Dette var godt og vel halvparten av den palestinske befolkningen. 1 500 000 x 10 = 15 000 000. Hvor bor alle disse nå? Det er også dokumentert at ca. 440 landsbyer ble ødelagt mellom 1948 og 1955.
Det fremkommer her at du ikke har lest noe av Ilan Pappe. Og har du egentlig lest noe av Tveit? Han er ikke negativ til jøder som sådan, her prøver du visst å stemple ham for anti-semittisme? Men han er kritisk til sionismen som ideologi. Og det blir noe helt annet. Når Tveit som har gode kunnskaper om konflikten får fram det faktiske forhold at den palestinske sivilbefolkningen er undertrykket av staten Israel, en av verdens mektigste militærmakter, kan man ikke bare avfeie det hele med at han "støtter palestinerne".
Nei, massakren skjedde 9. april 1948 og er godt dokumentert av seriøse historikere. Den ble utført av styrker fra Irgun og Lehi. Irgun ble da ledet av Menachem Begin, som senere ble statsminister. Tveit har meget gode kunnskaper om konflikten, han har vært i Midt-Østen og undersøkt fakta. Hans bøker er vel verdt å lese for de som ønsker innsikt. Setningen din om ny-nazister er et useriøst forsøk på å brunskvette Tveit.
Nei, den påstanden er en myte. Palestinerne ble fordrevet med makt. Jfr. også massakren i Deir Yassin 9. april 1948. Jeg anbefaler å lese "Ti myter om Israel" av Ilan Pappe, en jødisk israeler. "De skyldige" av Odd Karsten Tveit gir også en god dokumentasjon.
Jeg husker med gru at vi ble bedt om å analysere dette diktet på ungdomsskolen, og jeg må innrømme at jeg ikke skjønte bæra av hva Obstfelder ville frem til. Det ble ingen stiloppgaver eller tekster med analyser av dikt på meg etter dette møtet med poesien.
Turid Kjendlie siterer Amerikansk karmageddon av Thomas Seltzer (side 303)
11:32, 2. april 2023 Ingen har det som favoritt.
Man kan hevde at amerikanerne i dag er delt inn i to nasjoner basert på to nærmest helt adskilte virkeligheter. Hva skjedde?
Det som skjedde var, kort fortalt, i denne rekkefølgen:
Nyheter og folkeopplysning ble til underholdning. Underholdning ble til lagsport. Lagsport ble til forakt og mistenksomhet. Som igjen ble til to stammer med to virkeligheter i krig med hverandre. Og der er vi i dag. Denne utviklinga tok grovt regnet cirka 45 år.
Omhandler pedofili og er ganske så brutal. Gjør vondt å lese, man vet jo at disse pedofilringene på tvers av landegrensene finnes😭Roslund skuffer ALDRI.Nok en bladvender fra en av mine yndlingsforfattere👍❤️
En lærerik bok som er verdt å lese, og som gir større forståelse av det USA vi ser i dag. Seltzer har god fortellerstil som gjør det lett å lese. Mye alvor, men også personlige betraktninger, et rikt språk og mange sidesprang som gjør fortellingen enda mer interessant.
Med dyp respekt for menneskene han møter og kulturen han ferdes i er Tomm Kristiansen på reise; Jemen, Østen, Afrika. Vi følger ham i røkelsens og myrraens hjemland, gjennom dronningen av Sabas rike til bil Laden-familiens røtter. Vi beskuer opptog til ære for Buddhas tann, møter kvinnen kvinnen som ble solgt av slektninger til en skjebne som barneprostituert og er på toppen der Adam landet på en fot etter å ha blitt kastet ut av Edens hage. Han følger en rettsak i Sri Lanka, møter de kvinnelige tamiltigre og er på reise med nordmannen som utrettelig arbeider i det godes tjeneste. Han tar tog med Luci, som gjeter sine dyr blant løvene, fjernt fra den norske rovdyrdebatten, han ser resultatene av Mugabes politikk og utarmingen etter aids. Denne boka får toppkarakter, og rett inn blant mine favoritter. Du verden for ei bok! Anbefales.
Kari Elisabeth siterer Amerikansk karmageddon av Thomas Seltzer (side 246)
10:44, 25. januar 2023 Ingen har det som favoritt.
Av alle faktorer som har bidratt til å ødelegge den amerikanske drømmen, er automatiseringen - og ikke minst måten den har blitt gjennomført på - ekstra ille. Prosessen er i seg selv åpenbart umenneskelig, rent teknisk sett, men det er et ekstra lag av fuck-you-mørke å bokstavelig talt kaste mennesker på søppeldynga. Det er dem man ser overalt i dagens USA, mennesker som er overflødige, ubrukelige, maktesløse og ofte ganske ensomme, i et Amerika i Ayn Rand-sonen der mye av det sosiale limet som skapte de store fellesskapene nå er borte.
Basert på en twittermelding presenterer jeg her listen over bøker et skolestyre i Virginia har forbudt. I 2023.
Der det finnes norsk oversettelse har jeg lagt til den.
Begrunnelsen sier tweeten ingenting om, men rasetematikk og fantasy er såvidt jeg kan se fellesnevnere. Jevnt over har bokelskere gitt høye terningkast. Kanskje en god grunn til å lese disse?
For meg en ny måte å forstå USA på. Liker skrivestilen til Seltzer.
Det som kanskje i størst grad gjør meg irritert og kanskje får meg til å legge vekk en bok, er når det brukes unødvendige fremmedord - enten jeg forstår dem eller ikke, og også begrep den jevne leser ikke har hørt om. Jeg syns det er så fjollete og syns ofte forfatteren viser en litt nedlatende holdning overfor leseren. Thomas H. Eriksens "Appenes planet" orket jeg såvidt å fullføre, mens nå leser jeg Bjørn Gabrielsens "Skjermslaver". Noen eksempler fra boka:
"Hadde sjokoladepålegg korrelert like sterkt med depresjon som Nugatti som sosiale medier gjør, ville jeg ikke servert Nugatti før jeg fikk en veldig overbevisende dokumentasjon om at det ikke var noe kausalitet". Her mener jeg "korrelert" og "kausalitet" har fullt forståelige ord på norsk.
"Man må nesten ha livsanskuelsen til en mennonittisk eplebonde for å se på "tid online" som en monoton, monolittisk størrelse". Denne setningen skjønte jeg ikke bæret av. Det virker her mest som om forfatteren har lest mye om 1500-tallets mennonitter (som jeg ikke kjenner til), og har en trang til å få dette til å passe inn i det han forklarer, uten å bry seg om at leseren ikke vil skjønne det.
"Motstanderne klarte å ekstrapolere hva som kom til å skje". ?
Om frykten som oppsto i USA da strekkoder ble innført på midten av 70-tallet skriver han at "Innføringen av strekkoder ble tolket inn i et parti i den siste boken i Det nye testamentet, den utsøkt syretrippaktige Johannes' åpenbaring". Jeg skjønner liksom ikke greia med å trekke inn en personlig mening om at en bok i bibelen skulle gi assosiasjoner til noe som har med narkotikabruk å gjøre...
Det fins flere eksempler etter kun en tiendedel av boka. Boka ellers framstår jo som en relativt lettlest populærvitenskapelig bok. Noen meninger om dette?
Kari Elisabeth siterer Amerikansk karmageddon av Thomas Seltzer (side 112)
11:21, 1. januar 2023 Ingen har det som favoritt.
Noe annet som skaper mye stress blant mange amerikanere, er den såkalte credit ratingen, som følger deg som en stor, kjip albatross gjennom livet. For dersom du har hatt (bare noen få) betalingsproblemer, eller rett og slett ikke tjener noe særlig penger, kan du få store problemer med å skaffe deg et kredittkort eller lån, du kan også få problemer med å få leid bolig eller til og med skaffe deg jobb, ettersom både utleiere og arbeidsgivere kan sjekke kredittskåren din. Noe som igjen skaper masse styr og jobb. En catch-22 der, altså: Er du fattig, får du ikke tilgang til det du trenger for ikke å være fattig lenger. Og det lille du får tilgang til, koster flesk, som for eksempel latterlig dyre forbrukslån. Kort sagt: Det å være blakk i USA koster masse penger.
Kari Elisabeth siterer Amerikansk karmageddon av Thomas Seltzer (side 54)
18:05, 27. desember 2022* Ingen har det som favoritt.
Ikke minst når det gjelder de utallige hjemløse man ser i mange av dagens amerikanske storbyer, der mentalt syke er sterkt overrepresentert, hvorav mange er krigsveteraner. Denne epidemiske hjemløsheten har i det polariserte USA gått fra å være et problem man burde kunne enes om å løse til å bli et polemisk våpen, et såkalt talking point som brukes for å illustrere feilslått sy-puter-under-armene-politikk, gjerne av de samme som applauderer ikke bare kutt i offentlig helsevesen, men også krigene som pumper ut unge mentalt syke veteraner som rene traume-fabrikker. Og jaggu gjerne de samme som kjemper med nebb og klør mot strengere våpenlovgivning og i stedet hevder at mentalhelsetilbudet må styrkes etter skoleskytingene og massedrapene som nå inntreffer nesten daglig i USA. Jeg tror ikke disse egentlig vil ha en styrking av noe som helst som på noen som helst måte kan gagne syke, men det kan jo tenkes at de i det minste er litt oppriktige i sine mye omtalte thoughts and prayers, som er gratis. Dette thoughts and prayers-mantraet er kodespråk som brukes av politikere som mottar støtte fra den mektige våpenlobbyen NRA (som heller ikke har utmerket seg noe særlig i kampen for bedre mentalhelsetilbud for allmuen).
Sist sett
