Bokelskere.no

En velskrevet, lettlest, engasjerende og lærerik bok om ordets makt!

Bjørn Magnus Berge har samlet viktige taler – fra Henrik Wergelands 17.mai-tale i 1833 til Torbjørn Jaglands tale ved utdelingen av fredsprisen til EU i 2012, og fra utlandet taler av blant andre Adolf Hitler, Winston Churchill, Nelson Mandela og Martin Luther King. Noen taler er gjengitt i sin helhet, andre får vi utdrag av. Vi får også smakebiter på samtidens reaksjoner.

Forfatteren presenterer talene i sin historiske og politiske sammenheng. Dermed får vi innblikk i samfunnsutviklingen på en befriende ny og levende måte. Poenget er ikke om vi sympatiserer med taleren eller ikke. Boken viser hvordan virkelig gode talere bruker ordet - for å formidle et budskap eller fremme sin sak. Hvordan det talte ord har bidratt til å endre verden.

Så langt har jeg lest de tre første, av Wergeland, Bjørnson og Johan Sverdrup – et interessant innblikk i kampen for Norges selvstendighet, sett på en ganske annen måte enn i lærebøkene! Og Berge beskriver talerne og deres stil så jeg formelig ser dem for meg. Hvilke personligheter!

Jeg har også lest biskop Stålsetts tale til kronprins Haakon og Mette-Marits bryllup. Den grep meg like sterkt nå som da jeg hørte den i august 2001. Vi hadde flyttet tv’en ut; kvelden var så ubeskrivelig vakker. Ett aspekt ved talen (som Berge ikke nevner direkte), er at Stålsett gjennom talen ga oppreisning til alle landets alenemødre. (Carl I. Hagen har ikke mobbet alenemødre, tidligere ”fritt vilt”, én gang etter denne talen).

Boken avsluttes med Selma Lagerlöfs takketale da hun i 1909, som første kvinne og første svenske, fikk nobelprisen i litteratur. Et eventyr av en tale, eller som overskriften sier ”Den ultimate takketalen”.

Boken inneholder også en ”verktøykasse” med råd enten du skal holde tale for konfirmanten eller en stor politisk forsamling. Grunnprinsippene er de samme.

Bjørn Magnus Berge har arbeidet med boken i flere år. Han kan åpenbart sitt stoff og presenterer det på en lettfattelig, engasjerende og lærerik måte. Gjennomarbeidet og grundig. Jeg vil også fremheve den delikate layouten og de fine, talende overskriftene.

Dette var den store overraskelsen under vårt juletre! En bok som burde nå ut til langt flere enn oss som er interessert i historie, politikk og samfunn. Jeg gleder meg til å lese videre!

Hei! Er ikke særlig aktiv på Bokelskere, men jeg elsker bøker :D Lurte på om det kanskje finnes en lesesirkel i Trondheim med plass til en ekstra, eventuelt om noen har lyst til å starte en? Tenker en gruppe på rundt 5-8 mennesker som møtes sånn annenhver måned kanskje? Noen interessert? :)

Denne boken er poetisk lekent snadder! Dette tror jeg er starten på et merkelig og fantastisk forfatterskap. Gleder meg til å lese mer.

Verden går fremover.
Snart er vi på nett alle sammen.
Vi snakker facebook, twitter, disqus, instagram osv.
Vi får nye tekniske løsninger som Snapchat, hvor brukere av en eller annen grunn TROR på påstanden om at "bildet du sendte blir borte etter X antall sekunder". Akkurat som det ikke har vært en stor industri de siste 20 årene å HENTE FREM filer som har forsvunnet på harddisker og servere... Verden vil bedras.

De tekniske nyvinningene vil ingen ende ta.

Hver av oss er, gjennom ulike media, mye mer i kontakt med våre medmennesker enn for en noen år siden.
Tidligere snakket vi med naboen i oppgangen, med foreldrene våre på telefon, med barna våre over middagsbordet, og med kollegene våre når vi ikke husket å stenge døren til kontoret vårt...
Nå får vi statusoppdateringer fra utallinge dataprogrammer som varsler om hendelser vi ikke bryr oss om hos mennesker vi ikke egentlig vet hvem er. Katten til Petra er hos vetrinæren, og Cecilie spiste havrekli til frokost. Med bilde, hvor det skal godt gjøres å se forskjell på innsiden av katten og utsiden av frokostblandingen med røde bær i...

Her har jeg en teori.
All denne utvekslingen av informasjon... All denne oppdateringen av denne informasjonsutvekslingen, sånn at om du ikke har en eller annen grad innen for et datafag så er du prisgitt diverse standardinnstillinger som gir alt for mange statuser... og oppdateringer... gjør oss mer avstumpet.

Temperaturen i nettdebattene er høyere enn den var.
Jeg har tidligere sagt hva jeg mener om at man fjerner muligheten for anonym debattering, så jeg skal ikke trekke det inn her.
Jeg bare konstaterer at folk er slemmere.
Jeg lærte en gang for lenge siden at man skulle fokusere på SAK. Det er ikke lenger så viktig, vi fokuserer på PERSON, for det er enklere å få "likes" på den måten.
- Jeg liker (ikke) regjeringen.
- DU er DUM, du.
Jeg mener, hvor kom den fra? Hvor er automatikken i at DU er dum bare du mener noe annet enn de andre debattantene? Hvor er automatikken i at EN mening som er andre ikke nødvendigvis er enig i, gjør at DU er dum?

-Verden er flat!
Vel, de fleste av oss er enige i at DET er den i alle fall ikke. Vi har til og med sett bilder av det. Men en påstand av "verden er flat" kategorien gjør ikke at man automatisk kan si at "den som sier dette er DUM". Vi kan si at den som sier dette burde vært bedre opplyst.
Det er vel også et faktum at den som kommer med en "verden er flat"-uttalelse IKKE blir inspirert til å undersøke fakta om alle innspillene går på hvor DUM personen er. Eller hvor DUMME forfedrene må ha vært...

Hvordan ble det sånn at det er OK å si at andre mennesker er dumme?
Jeg husker MIN mor lærte meg at å kalle noen dumme var noe man bare ikke gjorde. Punktum.
Nå sitter vi altså her og sprer om oss med slike påstander... Skriftlig.
Til folk vi egentlig ikke kjenner, men som har disse idiotiske meningene man bare MÅ kommentere.

Så sitter man der, i fred og ro, midt i en nettdiskusjon, hvor man slenger ut av seg den ene ufinheten etter den andre, fordi det fungerer bedre enn å være saklig.
Samtidig som man poster bilder av av hva man har opplevd, hva man vil oppleve og hva katten har opplevd de siste dagene.
Alt måkes ut på nettet, og deles med folk man normalt ikke ville sagt annet enn "morn" til, om de bodde i samme oppgang.
Men siden de ikke bor i samme oppgang, så kjenner man dem ikke, så da er det GREIT å dele og vise dem små "interessante" deler av livet...

Gjerne "interessante" deler som er sterkt påvirket av den fjæren som ble til 5 høns.
"Slankekuren virker... jeg har gått ned 2...3.... ÅTTE kilo". Se bilde.
"Jeg var ute og løp, og jeg har løpt 5... 10.... TYVE kilometer". Se bilde. Av joggeskoene.

Kjapt fulgt av en liten tur innom de diskusjonene man har vært aktiv i de siste par dagene... Er det noen som har kalt meg dum? Stygg?
Her skal de få se en som ikke lar småting som HVA vi diskuterer eller skikk og bruk hindre meg i å gi svar på tiltale.
For vi er på vei mot 2014, og JEG skal i alle fall bite fra meg...

Bildet fant jeg på nettet etter å ha lest om det i Tone Selboes bok "Karen Blixen". Det kommer opp hvis du Googler "Karen Blixen og Marilyn Monroe". Selboe skriver: Det var Marilyn Monroe Karen Blixen var kommet for å treffe. Carson McCullers forteller i sin bok "The Morgaged Heart" at etter at Blixen til stående applaus hadde holdt sitt foredrag under Akademiets festmiddag, og alle hadde reist seg for å applaudere, hadde hun ytret et ønske: Var det mulig å få i stand et møte med Marilyn Monroe? McCullers, som kjente både Monroe og ektemannen Miller, inviterte til lunsj.
Det står også at McCullers skriver at de etter lunsjen sang og danset og at Karen (da med kallenavnet "Tanya") danset med Marilyn. Siden det ikke eksisterer noe bilde av at disse to danser sammen, er det spekulert i om denne hendelsen er noe McCullers har funnet på som en dikterisk frihet.

Og ja, det er morsomt når man tilfeldig finner "nye" forfattere :D

Carson McCullers glemmes ikke av sine lesere - heller ikke av Charles Bukowski.

Carson McCullers

she died of alcoholism
wrapped in a blanket
on a deck chair
on an ocean
steamer.

all her books of
terrified loneliness

all her books about
the cruelty
of loveless love

were all that was left
of her

as the strolling vacationer
discovered her body

notified the captain

and she was quickly dispatched
to somewhere else
on the ship

as everything
continued just
as
she had written it.

-Charles Bukowski

Dette blir mer og mer interessant. Carson McCullers var ukjent for meg inntil jeg for et par år siden, ved en ren tilfeldighet, "fant henne" på et loppemarked (av alle steder...) - Hun fremstår virkelig som en forfatter jeg ønsker å vite mer om, og lese mer av. Tusen takk for inspirerende innlegg både til deg og Marit.

I hvilken bok var et du fant dette bildet, Bjørg?

Jeg synes det er en god ting å tenke over om det er noe man ønsker å endre ved seg selv. Jeg bruker vanligvis ikke å ha nyttårsforsetter, men har gjort et unntak i år. Jeg er en person som gjerne sier det jeg mener, akkurat sånn som jeg tenker det og har veldig mange ganger i året som har gått opplevd at det jeg vil få frem forsvinner i andres sårede følelser. Og for meg blir det helt meningsløst å ha meningsutvekslinger hvis jeg er så krass at meningene forsvinner, så personlighetsmessig er det dette jeg skal prøve og endre på til neste år. Tenke meg om to ganger før jeg snakker og revurdere hvordan jeg formulerer meg. Så får vi se om det blir en suksess ;) Ellers skal jeg prøve og bruke det flotte biblioteket vårt oftere, først og fremst kanskje fordi jeg ikke har plass til å eie flere bøker akkurat nå :) Helgas bøker er Catch 22 , som nok er den rareste og mest absurde boka jeg har lest på lenge , og Mannen som fløy av Bente Pedersen. Godt Nytt År!

Da jeg leste ei bok om Karen Blixen i høst, fant jeg ut at det var Carson McCullers som var vertinne under lunsjen hvor dette berømte bildet av Karen Blixen, Arthur Miller og Marilyn Monroe ble tatt. Hun er "den ukjente" fjerde personen på bildet:

Veldig artig at du delte dette, Marit!

“I could be,” said Cal. “This drilling with old Krag-Jorgensens seems silly to me. When the time comes, and I take an interest, I’ll be good.”

Felleslesingen av Turen med Charley romjulen 2013 - følg denne lenken!

God romjul med innspurten i vår felleslesing av utvalgte verker av John Steinbeck!

Turen med Charley fra 1961 er siste bok ut. Dette er ingen roman, men en reiseskildring basert på en tur Steinbeck foretok sammen med Charly, hans selvbevisste hund av fransk avstamning. I tre måneder kjører de USA rundt i den robuste lastebilen Rocinante, oppkalt etter Don Quixote berømte hest. Min utgave (Gyldendal 1963) inneholder et herlig kart over ruten - fra Long Island og nordover, så rett vest, deretter mot syd før de dreier østover og finner veien tilbake til østkysten.

Jeg har så vidt tjuvstartet og finner mange referanser til vår forrige bok, Øst for Eden. Referanser som underbygger Steinbecks slektskap til karakterer i sistnevnte bok.

Leseperioden er fra fredag 27.12. til fredag 10.01.14.

Bokelsker-siden for Turen med Charley, med sitater, bokomtaler og øvrige diskusjonstråder.

Samletråden for felleslesingen, dette er stedet å komme med generelle betraktninger om Steinbecks forfatterskap.

God lesing og friske meningsutvekslinger til oss alle!

Et litt vemodig juledikt av Helge Stangnes fra samlingen Vintersang:

Heim til jul

I et rom på sjukeheimen står ho Anna framførr skapet
og kler vinterkåpa på seg, førr no e besøket slutt.
Ho må komme seg av gårde, ho har venta altførr lenge,
men no har ho pakka veska og e klar om få minutt.

Det va her i dag det skjedde då ho kom i dagligstua
og fekk se at bord va pynta og den store stjerna tent,
at ho fekk slik uro i seg: Ho må heim til julestrevet,
førr i dette store huset e ho ny og lite kjent.

Stille smyg ho ut av rommet og finn vei til ytterdøra
som e stengt med enkel vrilås som ho åpne med et knepp,
og desembersnoen møte ho i mørket utom trappa
der et katteskrik ved veggen flerre natta så ho kvepp.

Over fjorden, bak en skydott, heng en mager adventsmåne
som sprer lys langs brøytekanten der ho gamle Anna trør,
og i snyen vises merka av to tøfla og en krokstav,
ho går på, ho har det travelt, men ho skulle starta før.

Det e langt til Blomsterbakken, nesten mila etter veien,
og no sitt han vel og undres over kor ho e blitt a'.
Han har sikkert lagt i omnen, kanskje vente han med kaffi,
ho har vore lenge borte, men ho veit at han blir gla'.

Ho passere mørke gårda, hus som søv bak utelyset,
og e snart på kjente trakta, nær sitt eie barndomsland,
men ho kjenne ho e sliten, og så tar ho te å fryse,
ho e blitt så sveitt av marsjen og må kvile litegrann.

Så, omsider, e ho framme. Ho kan se det gamle huset,
men fra veien opp til gården e der ingen trakkasti.
Ho finn døra låst og bolta og en farlig tanke tar ho
at ho e her heilt åleina, og at nåkka e førbi.

Ho får prøve vedskjådøra, som ho med litt strev får åpna,
og sig ned på høggestabben. Her e hus i alle fall.
Ho får sitte her og vente til han snart står opp og fin ho,
men no vil ho berre sove, ho e trøytt og ho e kald.

Ute ule austavinden rundt det gisne plankeskuret
der ho gamle Anna bale med si siste julestri.
Men så står han der i skjådøra og ber ho om å komme,
og ho går han glad i møte, ventetida er førbi.

Det blir styr på sjukeheimen då de ser at ho e borte.
Det blir leiting, der de fleste ifrå bygda stille opp,
men aksjonen blir fort avblåst då de oppå Blomsterbakken,
inni skjåen attom huset, finn en kald og livlaus kropp.

Det blei sagt av de som fann ho, at ho satt med smil om
munnen,
men eg vil ikkje gå god førr at historia e sann.
Kanskje gjekk ho ut av livet i ei glea over møte
med en trufast venn og partnar, og fekk feire jul med han.

Jeg fikk ikke boka som stod på ønskelista, men fikk to andre flotte bøker: Tore Renbergs Vi ses i morgen og Roy Jacobsens De usynlige. Disse stod på "lånelista", så jeg ble utrolig glad for dem begge! Starter opp med Jacobsen nå i dag (2.juledag), har "fri" til i ettermiddag :-)

Tips: BBC 4 sender sitt (ganske) nye høyrespel Neverwhere frå 25. desember (2013) og seks dagar framover. Det går an å lytta til frå resten av verda, t.d. gjennom iTunes - eller ein kan kjøpa det som lydbok. Flott framføring, mellom anna med James McAvoy som Richard Mayhew (og ja, med skotsk aksent!) og Benedict Cumberbatch som Islington. Ver førebudd på at det kan gå fort i svingane - og gjer gjerne som meldaren i Radio Times skriv: "And do yourself and the production a favour: play it through decent speakers in a darkened room. It’s worth special treatment."

Kanskje ville det vere ein god idé å opprette ein eigen diskusjonskategori som ein kallar «Lesesirkler» der ein flyttar over alle felleslesingar og legg framtidige lesesirkelprosjekt? Det ville ha gjort det litt lettare å få oversikt over kva som er lese og diskutert før, og kva som er i gang her og no.

Eg trudde først oversetjaren hadde tatt seg friheiter på side 239, der Cal fortel om militæreksersisen han tek del i etter skuletid:

"Denne eksersisen med gamle Krag-Jørgensen er bare noe tøv."

Dei hadde no vel aldri Krag-Jørgensen i den amerikanske hæren, tenkte eg, det må vere oversetjaren som har nytta dette gamle norske våpenet for å få fram poenget med at det var eit utdatert gevær til militært bruk på tidspunktet for handlinga.

Men neidå, wikpedia fortel meg at det ei kort periode på 1890-talet faktisk var standardvåpen i den amerikanske hæren.Eg burde kanskje ha visst det sjølv om eg berre er måteleg våpeninteressert, men det gjorde eg altså ikkje. Derfor nevner eg det her, i tilfelle det er andre som heller ikkje visste det.

Er det nokon som les "Øst for Eden" på engelsk, og som ser om "Krag-Jørgensen"-navnet er nytta også i originalteksta, eller om det er Springfield-navnet som er nytta?

Har forøvrig hatt æra av å fyre av ei gamal Krage ein gang. Det var fryktelig moro. Spesielt sidan vi ikkje hadde lov.

Jeg visste at det var både omtaler og diskusjoner om denne boka, men de var godt gjemt! Jeg har lagt inn mitt eget eksemplar, og strevde fælt med å finne andre "følgere". Da jeg endelig kom på å søke blant Lillevis bøker, dukket det plutselig opp både følgere og omtaler! Jeg må visst erstatte mitt eksemplar med dette. Vel, nok om det.

Mens jeg leste, tenkte jeg stadig på tittelen Hjertet er en ensom jeger. Denne boka handler jo også om akkurat det. Jeg ser paralleller til den andre boka: Der er det en jentunge som "forelsker" seg i en funksjonshemmet (døvstum) leieboer. Denne bryr seg egentlig ikke om andre enn sin mannlige venn, som på sin side ikke bryr seg særlig om mennesker i det hele tatt. (Amelia - Lymon -Marvin?)

Og jeg er enig med Bjørg - tanken på homofili er vel nærliggende i begge bøkene. Triste er de begge to, men Den bedrøvelige kafe var kanskje et hakk mer betagende, med skildringer av landskap, lys, vær og vind. Og "epilogen" om lenkegjengen satte et vakkert punktum.

Hva er det så for en gjeng som kan frembringe slik musikk? Bare tolv dødelige menn, syv sorte og fem hvite gutter her fra distriktet. Bare tolv dødelige menn som er sammen.

Jeg leser Gøsta Berlings saga av Selma Lagerløf.
Koser meg, den passer godt nå som det snart er jul.