Bokelskere.no

Bind 2 av Øst for Eden er neste bok ut i vår felleslesing av John Steinbeck.
Leseperioden er fra fredag 6.12 til fredag 27.12., altså tredje juledag.

Som flere har påpekt, bind 1 og 2 må ses som en helhet. Først nå, når vi etter hvert har lest hele verket, får vi et skikkelig grunnlag for å vurdere det. I tråden for bind 1 er det flere momenter vi gjerne kan gå videre på. Her er mangt å gripe fatt i, for eksempel:
- tittelen
- det kvinnesynet som formidles
- bokens sentrale motiv: ”den gamle brødrekonflikten mellom Kain og Abel, som er en del av den bibelske urhistorien”. (Bjørg referer Nils-Petter Enstad)
- Adams og Cathys rolle i/ansvar for brødrekonflikten
- hva vil Steinbeck med dette verket
- og ikke minst – hva betyr avslutningen

Dette er bare løse tanker fra meg. Alle synspunkter er velkomne!

• Bokelsker-siden for Øst for Eden 2, med sitater og etter hvert kanskje også bokomtaler og øvrige diskusjonstråder

• Samletråden for felleslesingen, dette er stedet å komme med generelle betraktninger om Steinbecks forfatterskap

God lesing!

Begge bøkene er satt pent tilbake i hylla. Jeg vet hvor de står og kommer kanskje til å hente dem fram igjen med tid og stunder. Terningen landet på en femmer - jeg er stadig i tvil om hvorvidt dette er "urettferdig", siden Vredens druer fikk en sekser.

Hva er det som gjør Øst for Eden et hakk dårligere? For meg er det de to familiehistoriene som ikke henger helt sammen; de er bare tråklet ihop på enkelte steder. Selv om bestefar Samuel spiller en sentral rolle i begge historiene, får jeg ikke helt tak i poenget med å involvere Hamilton-familien i så stor grad.

Men begge historiene griper meg på en helt uforklarlig måte. Ingen av de andre Steinbeck-romanene har satt i gang så mange tankeprosesser i hodet mitt som denne.

Nå tar jeg snart fatt på Turen med Charley, og får kanskje nye impulser.

Eg trudde først oversetjaren hadde tatt seg friheiter på side 239, der Cal fortel om militæreksersisen han tek del i etter skuletid:

"Denne eksersisen med gamle Krag-Jørgensen er bare noe tøv."

Dei hadde no vel aldri Krag-Jørgensen i den amerikanske hæren, tenkte eg, det må vere oversetjaren som har nytta dette gamle norske våpenet for å få fram poenget med at det var eit utdatert gevær til militært bruk på tidspunktet for handlinga.

Men neidå, wikpedia fortel meg at det ei kort periode på 1890-talet faktisk var standardvåpen i den amerikanske hæren.Eg burde kanskje ha visst det sjølv om eg berre er måteleg våpeninteressert, men det gjorde eg altså ikkje. Derfor nevner eg det her, i tilfelle det er andre som heller ikkje visste det.

Er det nokon som les "Øst for Eden" på engelsk, og som ser om "Krag-Jørgensen"-navnet er nytta også i originalteksta, eller om det er Springfield-navnet som er nytta?

Har forøvrig hatt æra av å fyre av ei gamal Krage ein gang. Det var fryktelig moro. Spesielt sidan vi ikkje hadde lov.

Sidan eg er inne på krigen som kulisse i handlinga; under opptakta til USA sin deltaking i første verdskrigen så spør Lee ved minst to høve om nokon av dei øvrige i husstanden har lest von Clausewitz. Den eine gangen er mot slutten av kapittel 43, den (dei?) andre fann eg ikkje att i farta.

Eg gjeng ut frå at Lee då sikta til denne boka. I følge wikipedia er dette først og fremst ei bok om krigføring og militærstrategi.

Er det nokon av Øst for Eden-lesarane som også har lest "On war", og/eller har idear om kvifor Lee ved gjentatte høve spør som det er andre som har lest den?

“I could be,” said Cal. “This drilling with old Krag-Jorgensens seems silly to me. When the time comes, and I take an interest, I’ll be good.”

Arme Cal. Han prøver alt han kan å vinne sin fars kjærlighet, mens faren, Adam Trask, systematisk favoriserer broren Aron. Øst for Eden blir presentert som en roman om en konflikt mellom to brødre. I mine øyne handler den like mye om en far-sønn-konflik. Cal hungrer etter farens anerkjennelse og kjærlighet. Han leter etter seg selv og sine røtter, og han har en sterk trang til å vite sannheten om sin mor, som han føler et nært slektskap til. Mulig noe av forklaringen på farens avvisning ligger her.

Jeg synes far-sønn-konflikten kommer spesielt tydelig frem i filmen fra 1954 med James Dean i rollen som Cal (selv om jeg også tenkte på den under lesingen). Dean fremstiller Cals sårbarhet, ensomhet og ikke minst lengsel etter kjærlighet og anerkjennelse på en gripende måte. Jeg kom i tanker om en annen filmtittel, Rotløs ungdom.

Jeg regner med at de fleste har lest ferdig bøkene, men for de som ikke har gjort det, legger jeg her inn en advarsel om at jeg nå vil røpe slutten.

I filmen kommer det, takket være den innsiktsfulle Ambra, til en forsoning mellom far og sønn. Adam Trask, som er rammet av hjerneslag, misliker sykepleiersken. Cal tilbyr seg å skaffe en ny, men Adam hvisker i Cals øre: ”Ikke finn en ny, du skal bli her og ta deg av meg”. Det er i hvert fall slik Cal referer svaret for Ambra, vi filmseere hører det ikke.

Bokens avslutning åpner for flere tolkninger, slik jeg ser det. Kokken Lee, som nærmest er blitt en del av familien”, trygler den slagrammete Adam om å gi Cal sin velsignelse og ”ikke la han stå alene igjen med sin skyld.” ”Hjelp ham, Adam – hjelp ham. Gi ham hans sjanse. La han bli fri.” Og Adam løfter den høyre hånden, en tomme, før den synker ned igjen. Lees lettelse over denne handlingen gir inntrykk av at Adam gir Cal sin tilgivelse. Så Lee ber Adam om si sønnen navn. Etter store anstrengelser ”fyltes lungene hans. Han pustet ut, og leppene hvisket et ord som syntes å bli hengende i luften: Timshel!”

Timshel er et ukjent ord for meg. Når jeg søker det opp, finner jeg blant annet dette:

“The main theme for East of Eden turns on the correct translation of the Hebrew word timshel, translated differently in various versions of the Bible. The word appears in the Cain and Abel story in Genesis, when God discusses sin with Cain.

What is the true meaning of this passage?
(a) God promises Cain that he will conquer sin ("thou shalt rule over him")?
(b) God orders Cain to conquer sin ("Do thou rule over him")?
(c) God blesses Cain with free will, leaving the choice to him ("Thou mayest rule over him")?”

Her er altså flere muligheter. Adam sier til sin sønn Cal at:
a) Gud vil hjelpe ham med å overvinne sin synder.
b) Gud pålegger ham å overvinne sine synder.
c) Cal har sin frie vilje og det er opp til han selv om han vil overvinne sine synder.
- og hvorfor sier faren dette spesielle ordet, og ikke sønnens navn...

Har noen av dere tanker om dette, vil jeg gjerne høre dem.

Det at Steinbeck gjør Cal til en ”bærer av synden” (jeg oppfatter det slik), er også verdt en diskusjon. Her er det vel opptil flere andre som har ”sine svin på skogen” for å si det litt flåsete.

I likhet med Marit, tolket jeg Timshel som en oppfordring om å benytte sin frie vilje. Det er noen måneder siden jeg leste bøkene, så jeg husker ikke alle detaljer. Men det jeg sitter igjen med etterpå, er en følelse av at bok 1 var en nesten gammeltestamentlig utgave av arvesynden, mens bok 2 åpner opp for mer nyanser mellom godt og ondt hos personene, og håp om at det går an å bryte onde sirkler og at det går an å ta ansvar for eget liv - ikke bare skylde på en ond skjebne.

I kapittel 38 har jeg markert to avsnitt som jeg synes sier mye om brødreforholdet og Cals forhold til omgivelsene:

Så langt tilbake Cal kunne huske, hadde han lengtet etter varme og ømhet, slik som alle gjør. Hvis han hadde vært enebarn, eller hvis Aron hadde vært av en annen type, kan det hende at Cal hadde fått kontakt og funnet kjærlighet lett og normalt. Men fra første stund ble folk tiltrukket av Aron på grunn av hans utseende og hans åpne vesen. Naturlig nok forsøkte Cal å vekke oppmerksomhet og kjærlighet på den eneste måten som han visste om - nemlig ved å prøve å oppføre seg som Aron. Men det som var inntagende i Arons lyse troskyldighet, virket mistenkelig og ubehagelig hos den mørke Cal med de plirende øynene. Og siden det var påtatt, virket det heller ikke overbevisende. Det hendte Cal ble irettesatt for å si eller gjøre nøyaktig det samme som Aron hadde fått smil eller ros for.

Et par slag på snuten kan gjøre en hvalp håndsky, og et par avvisninger kan gjøre en gutt sky for livet. Men mens hundehvalpen vil luske unna eller legge seg på rygg og logre, kan det hende at en liten gutt dekker over sin skyhet ved å late som han er likeglad, ved å kjekke seg, eller ved å lukke seg inne i seg selv. Og når en gutt først har opplevd å bli avvist, da vil han øyne kulde og avvisning selv der hvor den ikke finnes - eller, hvilket er enda verre, han vil fremkalle det hos folk simpelthen ved å vente det.

Her sier han vel også en del om betydningen av arv kontra miljø - noe jeg mener han stadig kommer tilbake til på ulike måter videre utover i boka.

To vakre og innsiktsfulle avsnitt, som favner mye av essensen i boken. Jeg blir nesten på gråten. Så fint at du trakk dem frem, Bjørg. Takk skal du ha.

Lee nevner jo også for Cal fleire ganger i boka at han ikkje treng å vere ond fordi om mora er det, han kan velge sjølv om han vil gjere onde eller gode ting. Altså heilt i tråd med tolkning c) av timshel.

Eg vil også peike på starten av kapittel 34, der eg meiner Steinbeck langt på veg forklarer meininga med historia:
"Jeg tror det finnes bare én historie i verden, en eneste, og den har skremt oss og begeistret oss ..."
"I sin tilværelse, i sine tanker, i sine lengsler og ambisjoner, i sin griskhet og grusomhet, og i sin godhet og gavmildhet også, er menneskene fanget i et garn av godt og ondt. Jeg tror det er den eneste historien vi har, og den går igjen på alle følelses- og intelligenstrinn."

Apropos å bere med seg synda; korleis oppfattar de at Cal ikkje fekk kainsmerke? Både Charles og Cathy fekk jo eit kainsmerke i panna.

Disse kainsmerkene får jeg ikke helt tak i. I den opprinnelige historien (Genesis) er dette merket et slags signal om Guds beskyttelse, og i alt jeg har lest om saken, er det ingen som riktig kan forklare om det var et fysisk merke eller noe annet, udefinerbart. Kanskje Cal er merket på en annen måte? Eller kanskje mangelen på fysisk merking betyr at han ikke bærer på arven etter Kain?

Det er mange svin på skogen i denne romanen. Men er det ikke egentlig Cal sjøl som gjør seg til en "bærer av synden" - godt hjulpet av en del omstendigheter? Arvesynden pga. et brodermord tidlig i menneskehetens historie, pluss den litt mer direkte arven fra mor. Han mener dessuten å ha framprovosert brorens død. Det at han stadig har følt seg avvist av faren, bekrefter jo oppfatningen hans av å være et utskudd.

Det hebraiske ordet timshel ble introdusert i kapittel 24, der det berettes om Samuels aller siste besøk hos Adam, og der Lee forteller hva han har funnet ut om dette ordet: Det er ingen befaling fra Gud om å overvinne synden, heller ikke et løfte fra Gud om syndsforlatelse, men en oppfordring til mennesket om å bruke sin frie vilje: "Det tilsagnet gjør mennesket stort, gir det rang med gudene, for tross skrøpelighet og lidderlighet og brodermord kan det fremdeles treffe sitt valg. Det kan velge sin vei og kjempe seg gjennom til seier", forkynner Lee.

Timshel er altså Adams siste ord. En oppfordring til Cal om å gjøre sine egne valg. Om Cal kanskje ikke forstår hva det innebærer, så gjør iallfall Lee det. Litt gåtefull avslutning, men jeg velger å tolke det som en anerkjennelse av at Cal er like verdifull som ethvert annet menneske.

”Men er det ikke egentlig Cal sjøl som gjør seg til en "bærer av synden"

Men Cal er et barn, knapt voksen når romanen slutter! Innlegget ditt fikk meg til å skumme igjennom kapittel 24 på nytt. I det kapitlet er Cal og Aron 11 år. Lee sier i en samtale med Samuel: ”Han (Cal) må slåss for sitt liv, hans bror behøver ikke å slåss”. Og litt senere spør Samuel Adam: ”Er du mer glad i den ene gutten enn i den andre?”. Adam unnviker spørsmålet og dreier samtalen over på et annet tema. Må ikke foreldrene, også den fraværende moren Kathy, bære et ansvar for guttenes oppfatning av seg selv? For hvordan Cal gjennom hele oppveksten har lært å se på seg selv som mindreverdig broren, som et syndig ”utskudd”?

At ordet timshel var nevnt tidligere har gått meg hus forbi. Takk for oppklaringen! Din tolkning virker rimelig og sympatisk. Men i kapittel 24 blir også andre tolkninger av ordet drøftet, tolkninger i tråd med de punktene jeg nevner i mitt forrige innlegg. Ikke for å være vrang eller påståelig, mer ”for the case of the argument” – vi kan strengt tatt ikke vite hvilken tolkning Adam legger til grunn i sitt siste ord i denne romanen.

Interessante synspunkter, Lillevi, men her velger jeg å holde på mitt. Timshel-samtalen i kapittel 24 handlet ikke om Cal og Aron, men generelt om tolking av "brodermord-fortellingen" i første Mosebok. Steinbeck har nok ment at leserne skal se en parallell, men i akkurat den sekvensen er det ikke noe som tyder på at guttene er involvert, verken som tilhørere eller som underliggende tema i samtalen. Adam minnes riktignok forholdet til sin egen bror og tenker sitt, men spørsmålet om favorisering av den ene av sønnene hans blir stilt i en annen sammenheng.

Cal elsker sin bror og beskytter ham, samtidig som han nok forakter ham en smule. Aron er pen og snill, men så naiv at han trenger en storebror. Cal er ganske visst den "slemme" av dem helt fra tidlig alder (jf. det første møtet med Abra), men slik jeg ser det, er det først da faren nekter å ta imot pengegaven hans at han for alvor kjenner seg forsmådd og bitter og lar seg overvelde av negative følelser.

Når det gjelder timshel, er jeg temmelig sikker på hvilken tolkning Adam og Lee er sammen om.

Eg har tenkt på ein ting; Skriv Steinbeck om seg sjølv i denne boka? Reint bortsett frå dei litt pussige tilfella der han er observatør, meiner eg?

På eit eller anna tidspunkt fekk eg nemlig kjensla av at Cal og Aron representerer dei vonde og gode sidene ved forfattaren sjølv. Kanskje var det det at Aron droppa ut av universitetet som fekk meg til å lure på at der var ein slik samanheng? (Steinbeck sjølv droppa jo også ut). Men når tanken først har satt seg, så virkar det meir og meir sannsynleg for meg at det kan vere tilfelle.

Er det andre som har tenkt i same baner, eller som ser opplagde grunnar til at eg eventuelt er på villspor?

Jeg har ikke tenkt på muligheten for at han skriver om seg selv på den måten, men det er en interessant tanke. Han skriver i alle fall om virkelige personer som han fletter inn i historien. I kapittel 31 oppsøker Adam Trask Olive Hamilton, og det står at huset deres eies av Ernest Steinbeck. Både Steinbeck selv og hans far het John Ernst. Hans mor het Olive, og de bodde i Salinas. Hans morfar het Samuel Hamilton og familien Steinbeck hadde en kokk som het Lee.

Du skreiv det jo, men eg oversåg det fram til eg las det i "Travels with Charley": Steinbeck sin familie hadde i forfattaren sin ungdom ein kinesisk kokk som heitte Lee. Dette styrker forestillinga mi om at Cal og Aron representerer dei vonde og gode sidene i forfattaren sjølv. Men sikker? Nei langt ifra.

Nei, sikker kan vi nok ikke være, men det er absolutt en tolkningsmulighet som virker rimelig sannsynlig. Og uavhengig av hva en forfatter opprinnelig har lagt i sitt verk, så lever det jo videre og kan tolkes på forskjellige måter av leseren. (Jfr. for eksempel mange av sangene som ble brukt etter 22. juli.) Det er det som er så bra med god litteratur :D

Eg held det for sannsynleg at eg er på villspor, men som nevnt så har denne tanken festa seg, og eg synest den på mange måtar gir meining.

Så langt har jeg ikke tenkt ennå, men jeg har spekulert litt over "observatørens" rolle i historien: Han må ha vært temmelig jevnaldrende med Cal og Aron, men nevner aldri noen personlige kontaktpunkter. Det synes jeg er eiendommelig. Kanskje det er som du sier, at han har skrevet seg sjøl inn i historien på en langt mer finurlig måte enn jeg hittil har oppfattet.

Kokken Lee leiter fram ein type kinesisk brennevin, ng-ka-py, ved spesielle høve. Eg vart litt nyfiken på kva dette er for slag, og fann denne sida.

Er det nokon som veit om det er råd å få tak i denne merkelege drykken i Norge?

Interessant! Og at et stoff som i utgangspunktet smaker råtne epler (GODE, råtne epler!) skal få en smak av tigerbalsam når det blandes med vodka, er jo nærmest et mirakel. Jeg er ikke sikker på om jeg fristes til å prøve å få tak i dette. Ikke vet jeg hvor jeg skulle lete heller. På polet har de ikke noe sånt, har jeg brakt på det rene. Men på kinesiske restauranter, kanskje? De importerer vel slikt sjøl?

Jeg måtte for øvrig tenke på Liza Hamilton og hennes medisinske bruk av portvin, inntatt med spiseskje. Hun kunne sikkert hatt utbytte av Lees ng-ka-py, i teskje-porsjoner!

Mindre innslag av humor har vært holdt fram som eit moment som skil Øst for Eden frå mange av dei andre bøkene til Steinbeck. Men eg vil påstå at skildringa av Adam Trask som får instruksjon i å starte opp T-Ford'en sin er noko av det vittigaste eg har lest av Steinbeck hittil.

Absolutt!
Det slo meg at eksperten som instruerte Adam og sønnene, like gjerne kunne ha vært hentet fra vår tid - fra dataalderens og pc'enes barndom, da vi (i hvert fall jeg) sto rådvill og forsøksvis nikkende i pc-butikken, fullstendig prisgitt jyplingen bak disken som (i egne øyne i det minste) kunne "alt om data'".

Det var ei suveren samanlikning!

Øst for enden :)

Oi, oi, takk skal du ha! (er korrigert)
Vi skal kanskje ikke legge for mye i det ....