Bokelskere.no

I dag skrives bydelens navn med to k-er - ingen tvil det!
Når jeg nå tar titt i mitt "Trondheims-arkiv", ser jeg både en k og ch, så det er vel bare et spørsmål om når Baklandet Skydsstation fikk sitt navn.

Jose Saramago vil jeg forslå når vår lesesirkel kommer til "Verdenslitteratur: samtidslitteratur". Så vet du det! Om forslaget vinner frem, gjenstår å se. Og så er det definisjonen av samtidslitteratur da, det kan jo bli en interessant diskusjon.... Saramago ble født i 1922 og døde i 2010. Jeg har lest en del av han og er utrolig fascinert, en verdig nobelprisvinner.

Eg har ikkje lest noko av Saramago enno. Spørs om eg ikkje må rette på det.

Ekå Pekå var så grei å legge ut ei bruksanvisning på korleis ein kan legge ut eigne bilete. Eg testa for sikkerheits skuld ved å redigere i eit gamalt, uinteressant innlegg før eg drista meg til å lage nytt innlegg med bilete. Nøgd med resultatet.

Baklandet Skydsstation er med ein k i "Baklandet", ja. Forøvrig greidde ikkje Brekke å gjengi navnet rett i boka, men dette føyer seg pent inn i rekka av mange små skrivefeil.

For en festlig opplevelse! Neste gang jeg er i Trondheim, skal jeg ta en kaffe på Baklandet Skydsstasjon (er det virkelig én k i Bakklandet...).

Jeg har ikke opplevd det samme overraskelsesmomentet som deg, Jostein, men har oppsøkt steder som er beskrevet i litteraturen. For eksempel Miradouro de Santa Catarina i Lisboa med den ruvende statuen Adamastor, ”stormens kjempe” eller havets gud. Her satt José Saramagos Ricardo Reis når han trengte ro for å samle sine tanker. Med en storslått utsikt over havnen, jernbanen, elven Tejo, broen og den enorme kristusstatuen på den andre bredden (en kopi av statuen i Brasilia). Det er noe spesielt med denne utsikten, du sitter så trygt og forankret i det hjemlige, og samtidig dras du ut i den store verdenen. Jeg følte meg så nær Reis, og alle hans dillemammaer, som om han var en høyst reell person.

I Det året Ricardo Reis døde møter vår helt Portugals store dikter Fernando Pessoa gjentatte ganger. Saken er bare at Pessoa er død. Langsomt, langsomt nærmer de to hverandre. Her er fra en diskusjon om Saramago og Det året Ricardo Reis døde

Den sensommeren jeg gikk omkring i Lisboa i Saramagos og Pessoas fotspor, var en overveldende opplevelse. Det er vel unødig å si at jeg anbefaler Saramago varmt, en av mine absolutte favoritter.

(Også jeg har fotografier, men vet ikke hvordan jeg legger dem inn her.)

Det er langt mellom venner

Det er langt mellom venner
Mellom venner står mange
bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

Til lykke med 80-årsdagen, Kolbein Falkeid!

Eg hadde ei pussig oppleving medan eg var eit ærend i Trondheim i sommar. Etter endt arbeidsdag leitte eg opp ein fredelig kafé der eg kunne få meg noko godt å drikke medan eg las i boka eg hadde med. Baklandet Skydsstation heiter staden, og i vindaugskarmen ved det vesle bordet der eg slo meg ned var det skrudd fast eit messingskilt:

Odd Singsaker er helten i Jørgen Brekke sine populære krimbøker frå Trondheim, og det viste seg at bordet eg hadde satt meg ned ved var skildra i boka "Drømmeløs" (som eg forøvrig les no):

"Han kom omsider fram til Baklandet Skydsstasion.
På denne skjeve kneipa, som så ut som om den kunne falle ut i gaten når som helst, fant han sitt vanlige bord nærmest inngangen og satte seg ned."

Dermed hadde eg uforvarande ramla inn i kulissane til ei anna bok enn den eg holdt på med.

Er det andre som har hatt liknande opplevingar?

Som kvinne, og eldre sådan, ønsker jeg meg i så fall Donald Duck og eggmysteriet, historien om firkanteggene, der alle "de fremmede"/innfødte snakker vossamål. Uimotståelig!

Om du har tiltenkt oss gamle damer noe så avansert da ...

"Selfie" for bokelskere

Beklager å måtte skuffe deg. Høy alder er ingen unnskyldning for å være nedlatende overfor andre. Hverken litterært eller på andre måter.

Fruen synes absolutt du er temmelig dristig som godtar flertallsavgjørelsen uten mer om og men. Helt greit: Vi går for flertallet og dropper alle forbehold.

Selv om jeg iblant er uenig i andres bokvalg, så har jeg ingen problemer med å respektere alle,

Ja, selvsagt gjør jeg det. Og hvorfor skulle jeg møte folk med såkalt dårlig smak med forståelse og medlidenhet? Lavkulturelle preferanser, om det er det som er ment med "dårlig smak", er ikke en sykdom. Jeg håper at folk konsumerer den kulturen de faktisk liker, og at de ikke nærmest krampaktig forsøker å gi inntrykk av at de har "god smak".

jeg har iallfall flere skuespill på min liste, som jeg kunne tenkt meg å lese sammen med noen :-)

Det går sikkert an.

Er ikke sikker på om at jeg har nevnt at den litteraturen vi skal lese må være bundet til romanforma.

Personlig kan jeg godt tenke meg å lese både drama og noveller sammen med andre.
Men verker i disse sjangerne kan også foreslås i en eller flere av de 4 kategoriene som jeg har listet opp.

Hadde det vore kjekt å hatt ein 5 kategori som tar føre seg litteratur som ikkje er bunde til romanforma? Til dømes skodespel og novellesamlingar. No kan ikkje eg anklagst for å vere noko pedant eller formalist, men det tar seg i grunnen betre ut med 5 enn 4 kategoriar ;)

Enig (gode råd er ikke alltid dyre).

Har tenkt å vente til onsdag 18. desember med å sette opp en leseplan med tidsfrister for hver "leseøkt).

Det er også ønskelig at lesing og diskusjon (innlegg) foregår noenlunde synkront.
Jeg tror det blir en mye mer givende fellesleseopplevelse på den måten.

Har så lyst til å foreslå En passende ung mann - Vikram Seth til verdenslitteraturen. Den har jeg hatt lyst til å lese lenge:-) eller er det litt tidlig å komme med forslag? Sliter litt på å holde oversikten i trådene jeg nå.

Originalteksten kan fås enda litt rimeligere fra The Book Depository, og da er frakten gratis også.

Resultatet ser rimeleg klart ut for mitt vedkomande.

Eg kan forøvrig tipse om at Bokklubben sel Middlemarch i innbunden utgåve til kr 79,- (mot før kr 420,-).

Eg har bestemt meg for å bli med på denne boka, og ser fram til å take fatt på eit verk som var totalt ukjent for meg før eg blei merksam på denne tråden.

Støttes!
Selv om jeg kjenner at jeg får en liten utfordring med samtidslitteraturen, spesielt den norske... Men det var vel nettopp noe av poenget :-)

Gleder meg til å komme i gang!
(Og selv om det er malplassert i denne tråden, minner jeg om at vi som leser Steinbeck, har Turen med Charley igjen i romjulen; en del av de samme "fellesleserne" går jo igjen.)

"Smak og behag kan ikke diskuteres" stammer fra det latinske: "De gustibus non est dispotandum." I mitt hode gir det latinske uttrykket en litt annen mening. Disputere er vel ikke helt det samme som diskutere.