Bokelskere.no

Ja da, det har en viss underholdningsverdi når folk (i dette tilfellet deg) med stor sikkerhet uttaler seg om ting de ikke vet noe som helst om (mitt «betydningsløse» liv).

Men om så var, det kan da ikke være forenlig med ditt selvbilde - en som vier sitt liv til frivillig innsats for eldre og hjelpetrengende menneske - å gni det inn. Å utbasunere for all verden at jeg trenger mer «betydning» i mitt liv, og å gi meg lettvinte og flåsete «råd»…

Heldigvis har den siste gjenværende hjernecellen i min aldrende hjerne et lite snev av humoristisk sans. Og vi gamle damer setter alltid pris på en hilsen fra den yngre garde. Det gir oss som er hensatt til å leve våre siste år på nettet, et friskt pust fra det levende pulserende liv der ute. Riktig god helg til deg også, Tore ;-)

Jeg vil takke Lillevi for en stor jobb med å administrere felleslesningen om John Steinbeck. Vel utført jobb!
Sjøl datt jeg litt av på slutten. Det skyldes delvis private årsaker, men også at jeg leste de siste bøkene våren 2012. Det var for lenge siden til at jeg huska dem konkret, og for nær til at jeg ville lese dem om igjen.
På den andre sida fikk jeg lest de fleste andre Steinbeckbøkene jeg ikke hadde vært gjennom før, samt skaffa meg tre biografier.
Felleslesinga har vært lærerik. Jeg hadde planer om å prøve meg på en større analyse av hele forfatterskapet, men lesningen av Benson Jackson J.; John Steinbeck. Writer og Susan Shillinglaws Carol and John Steinbeck. Portrait of a Marriage er ikke i mål enda. Kanskje etterhvert?
Jeg har i alle fall fått en dypere forståelse for drivkreftene hos Steinbeck.
Hans enkle motto for forfatterskapet ser ut til å ha vært: Try to understand man. Ikke noe dårlig motto for et forfatterskap.
Tesene mine er at det enorme politiske presset han fikk etter Vredens Druer, samt et tilnærma totalt skifte av miljø (klasse, ektefelle, omgangskrets) kan forklare hvorfor han etterhvert valgte å opptre som propaganda-agent når han fikk tilbud om å være på parti med presidenten i verdens fremste imperialiststat. Under Vietnamkrigen og på kulturbesøk i Sovjet under den kalde krigen.
Hans skjønnlitterære kapasitet tørket inn i takt med at samfunnsposisjonen hans nærmet seg toppene, samtidig som han presenterte langt flere avisartikler og gikk fra å være forfatter til skribent. (Sjøl kalte han seg aldri forfatter men writer).
Jeg tror - mener - men veit ikke - at hans kone 1, Carol, var svært viktig for hans utvikling, både som forfatter, men også for Vredens Druer, som fremdeles, og i enda større grad, framstår som hans beste bok.

Jeg vil og takke alle andre som har gjort dette til en erfaring med humor, kunnskap og en hyggelig tone.

Jeg holder på med en artig bok nå, - i hvert fall for oss som liker historie;) Det er "Eidsvoll 1814 - hvordan grunnloven ble til" av Eli Fure. Boken bygger i vesentlig grad på eidsvollsmennenes dagbøker og referater fra forhandlingene fra påske til 17. mai 1814. Her kommer vi under huden på deltakerne og oppdager dem som mennesker og ikke bare historiske navn. Vi får høre tankene og resonnementene deres og blir kjent med det poltiske spillet som foregikk mellom de to fløyene, selvstendighetspartiet og dem som ønsket union med svenskene. Boken er rikt illustrert, helt kildenær og autentisk og faktisk veldig interessant! Kan anbefales som en grundig innføring i hva som egentlig skjedde på Eidsvoll for 200 år siden!

Vi er noen her inne som kjenner og har kost oss med denne boken, og det har vært skrevet en del om den. Jeg la akkurat ut det følgende som et svar til et tidligere innlegg, men det forsvant visst i systemet, derfor gjentar jeg det her.

Nasjonalbiblioteket har nemlig fått den amerikanske filmversjonen av boken, og jeg sakser fra det de la ut på facebook:

Frem fra glemselen – en norsk roman filmet i Hollywood
For få dager siden fikk Nasjonalbiblioteket en liten donasjon fra Los Angeles, UCLA Film & Television Archive, nærmere bestemt et arkiveksemplar på DVD av den amerikanske spillefilmen «Servant’s Entrance» fra 1934, som er en filmatisering av den norske romanen «Vi som går kjøkkenveien» (1930) av Sigrid Boo.
Som norsk-relatert filmsujett er dette spesielt fordi det er det eneste tilfellet vi kjenner av en norsk roman filmatisert i Hollywood. Romanen «Vi som går kjøkkenveien» var i sin tid en storsuksess og ble filmet også i norsk, svensk, finsk og dansk versjon – den er med andre ord også, høyst antagelig – den mest filmatiserte norske roman noensinne!
Janet Gaynor og Lew Ayres spilte hovedrollene i «Servant’s Entrance». Gaynor var en av 20- og 30-årenes største stjerner i Hollywood – og den aller første skuespillerinne som vant Oscar! Filmen hadde også animasjonsinnslag laget av den da unge og fremadstormende Walt Disney.

Jeg er også så glad for at jeg var med å leste dette verket. Don Quiote ble uforglemmelig for meg og det er jo så gøy at man støter på han igjen i andre bøker man leser. Blir så utrolig glad hver gang jeg blir minnet på han.
Jeg har jo et klart bilde i hode av hvordan jeg tror Don Quijotes skikkelse ser ut og det som er litt morsomt er at min eldre nabo er en tro kopi av han. Så når vi møtes og slår av en prat er det vanskelig å ikke trekke på smilebåndene :)

Ha, ha, ha! Du treffer spikeren på hodet, Bjørg!

På fisketur igjen?

The best is yet to come.

Jeg er enig i at det absolutt bør brukes! Har selv meldt fra noen ganger når jeg synes noen har røpet for mye. Og jeg skjønner ikke hvorfor en omtale av boka må inneholde et langt handlingsreferat, egentlig....det gjør jo at jeg skygger unna før jeg har lest boka, og da fungerer det jo ikke som noen anbefaling - jeg tør ikke lese sånt før jeg selv er ferdig med å lese...

Og nå kommer hun med enda en ny novellesamling, Vinternoveller. Veldig spent på den :)

Hvorfor brukes ikke dette avhakingsalternativet oftere? Mange skriver lange og detaljerte bokomtaler, som i og for seg er kjempeflott, men hvorfor haker de ikke av dette valget når de skriver om bøkenes handling fra begynnelse til slutt? Er det ikke derfor dette valget er der?

Slutter meg til Bjørg. Tusen takk for et fyldig, tankevekkende og inspirerende innlegg, anneligua.
Jeg har Hjertet er en ensom jeger i hyllene (i mange år uten å ane noe som helst om boken eller forfatteren). Den skal bli lest, men jeg tror jeg i først omgang holder fast på Middlemarch.

Takk for fyldig og godt svar, annelingua! Og nå har Hjertet er en ensom jeger rykket noen hakk opp i lesebunken min :D

Blir gjerne med på en samlesning av Den guddommelige komedie. Den står i hylla, men jeg tviler på at jeg kommer igjennom den uten drahjelp :))

Bare hyggelig!

Det er både inspirerende og givende å lese. Vanskelig å få tak på, men allikevel så er det noe ved skrivestilen hennes som er vanvittig forlokkende. Derfor gleder jeg meg veldig til å se hva for et forfatterskap vi har i vente :)

Jeg la nettopp inn boken Mannen utan öde av Imre Kertész, oversatt av Maria Ortman.
Men da jeg var ferdig, var av en eller annen grunn navnene byttet om, slik at Ortman står som forfatter og Kertész som oversetter. Hvordan kan jeg få rettet opp dette?

Så flott! Tusen takk for tips!

Jeg er forsatt veldig glad for at vi leste Don Quijote sammen. Han har det med å dukke opp når man minst aner det. Jeg har nettopp lest John Steibeck's Turen med Charley og selvfølgelig heter bilen Rocinante. Det er litt vanskelig å sammenligne DQ og Steibeck bortsett fra at begge la ut på eventyr, men hunden hans blir mer og mer intelligent underveis og kan derfor minne litt om den etterhvert så kloke Pancho.
I dag begynte jeg på George Eliot's Middlemarch og allerede i kapittel 2 blir Servantes sitert og dermed vet jeg hva kapittelet skal handle om. Hodet er fortsatt fylt med bilder av en overmodig ridder på et skranglete øk etterfulgt av en vindrikkende, livsnytende bonde på et esel. Jeg klarer faktisk ikke å la være å smile når Don Quijote blir nevnt :)

Gode nyheter i Namdalsavisa for oss som venter på bok nr. 3.