Bokelskere.no

Jeg har laget et script i PHP som henter ut en liste over de bøkene man leser. Du finner scriptet her:

http://hessel.no/fetch_leser_eksempel.zip

Scriptet kan bl.a. brukes i sidestolpen i Wordpress, eller hvor som helst ellers.

Jeg synes den er FANTASTISK! Språket hans er i nobel-klasse og jeg synes på mange måter den grusomme og mørke siden får fram det lyse i mennesket og verden - ved på en måte å vise den speilvendte siden.

Flotte bokillustrasjonar!

J - Miranda July: "No one belongs here more than you". Spesiell, rar og fin novellesamling av damen bak filmen "Me and you and everyone we know". Janosch har skrevet fantastiske barnebøker en godt kan ta et gjensyn med:)

N - Per Nilsson, fine ungdomsromaner. Ekstremistan av Aslak Nore er veldig interessant.

U - Jenny av Sigrid Undset anbefales!

V - Is-slottet av Vesaas.

X - Ser flere anbefaler Xinran, hun står også på min leseliste. Syns særlig "Stemmer i natten" virker spennende.

Ø - Mattis Øybø.

Å - Selma Lønning Aarø. "En rekke avbrutte forsøk" var veldig festlig, særlig med Knausgård i bakhodet.

Slaktehus 5, Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede,Den underbara kärlekens historia,Spelaren Rubashov, Mesteren og Margerita, Den lille prinsen, Boktyven, Parfymen, Bestialitetens historie, Sult.

Kjære Vilde. Takk for nydelige historier. Jeg elsker anekdoter og disse glimtene fra dikternes hånd og ånd vil jeg gjemme i min skattkiste. Hilsen Jon

jøje meg, var det bare hundre? Jeg tror minst han røkte 215 sigaretter i døgnet. Her må det være Aschehoug som har vært inne med korrekturpennen... Vilde

Hei Jon. Hyggelig at du fikk fars diktsamling signert i gave. Han var veldig flink til å signere. Til folk han ikke kjente, skrev han som regel kort, bare med navnetrekket og en alminnelig enkel hilsen. Men til venner, nære slektninger og kolleger skrev han virkelig morsomme dedikasjoner. Han la sin sjel i dem. Til sin mor, Karin, skrev han en nydelig dedikasjon i sin første diktsamling "Syngende jord". Det var jo hun som hadde hjulpet ham med å få utgitt denne boken, etter at boken var blitt refusert 3 eller 4 ganger. André hadde nesten gitt opp, da hun bestemte seg for at boken SKULLE ut. Hun gikk personlig til gamle Mads Wiel Nygaard på Aschehoug og sa at de måtte gi denne vakre diktsamlingen en chanse. Det endte med at Øverland fikk i oppdrag å være konsulent på denne diktsamlingen. Og han konkluderte med at boken absolutt burde utgis, med følgende anbefaling: "Som dikt- og versekunstner er han allerede suverén." Derav fulgte Andrés vakre dedikasjon til sin mor i "Syngende jord": Kjære mor - uten din ild, var syngende jord aldri blitt til! André."

Etter at pappa var død, fant jeg en diktsamling av Arnulf Øverland i pappas bokhylle hvor Arnulf hadde dedisert en hilsen til André - hans gamle venn, kollega og kampfelle. (Jeg tar sitatet fra hukommelsen, men jeg mener å huske at det var akkurat slik): Kjære André, takk for kylling og stjerner - men skal me frista eit framsteg? Arnulf (tørrvittig i ekte Øverlandsk ånd).

Det er på tide å legge bort en bok når du aldri oppfatter handlingen fordi du er så opphengt i hva som skal hende i din egen.

Hva i all verden har det med saken å gjøre?

He he, engsoleie og smørblomst...

Å, for en klubb du er! Skal jeg bli avhengig av deg? Men, det er jeg jo allerede blitt... Skal ikke dette forholdet roe seg ned? Som en forelskelse har det tatt helt av - jeg glemmer jo alt rundt meg... Vel, ikke bøkene da. Heldigvis er jeg lærer og kan lese døgnet rundt - i hele min lange ferie, men, likevel... Er det ikke slik at "ordet" kom først? Altså, boken? Jeg må innrømme at facebook er helt ute. Bokelskere.no er blitt min startside - bøkenes "hjem", mitt "sjekkested". Her har jeg funnet igjen mine gamle sitater, samt oppdaget nye jeg kan samle på - ta fram for å lese og humre litt, komme i stemning. Her på denne siden kan jeg ta del i gode diskusjoner - om litteraturens finesser - med særs oppegående mennesker - endelig! Her kan jeg reise til fjerne steder jeg aldri hadde tenkt meg, gå inn i nye verdener og utvide horisonten betraktelig. Alt takket være gode og kontruktive diskusjoner med interessante mennesker. Er det rart man blir avhengig? Men igjen, ordet kom først - jeg må ha bedre tid til å lese. Ikke bare selvalgt litteratur, men bøker andre "velger" for meg. Selv om jeg nå befinner meg i det som skal bli et livslangt forhold - med bokelskere.no - føler jeg at jeg må roe ned litt. Noen som føler det samme? Jeg sier igjen - la ordet komme til meg - først boken, deretter nettstedet...

Ok? Det må du da bare mene, jeg tenker uansett at det er et fint sitat.

Jeg har i grunnen aldri tenkt på fruentimmer i slike former. Kjenner meg litt "såret" over 2 ting. Den første at tilslørte bondepiker nevnes som fruentimmer-kriterium - det er jo en fanatstisk dessert som mange burde servere i solidaritet med våre muslimske medsøstre. Og det andre, kjære André Nesse, er at du har fått meg til å lure på noe som aldri ville falle meg inn om jeg ikke hadde lest kriteriene for fruentimmer -dette med å kysse Vidar Lønn-Arnesen. Nå har jeg faktisk lurt på det - og det er ikke spesielt lystig (ikke noe galt med Vidar Lønn-Arnesen - det er bare at jeg ikke trodde jeg noen gang ville tenke på ham på den måten - og jeg trivdes med å ha det slik) Tanken er tenkt - jeg kan aldri mer vandre gjennom verden i lykkelig uvitenhet om at Vidar Lønn-Arnesen og kyss har noe i samme setning å gjøre. Kan dette tilgis - det lurer jeg på nå...

Jeg synes Taos holdning er spennende fordi den er så ulik min egen. Jeg liker å ha hjemmet mitt fullt av bøker, men jeg mistenker at det først og fremst er av forfengelighet, som å føre en slags litterær CV. Men innimellom dukker det opp genuint verdifulle opplevelser med eide bøker, som en ikke kunne fått på biblioteket. For eksempel:

Faren min er ingen stor leser, men i en av bokhyllene i kjelleren fant jeg en gang "Travels With Charlie" av Steinbeck, og på innsiden av permen var det pertentlig skrevet

"I. F. Sørensen"

og en dato for mange år siden - omtrent da han var på min alder, noe som fikk meg til å le.

Ettersom jeg leste så jeg at far hadde streket under ord og uttrykk her og der, og det var tydelig at han hadde kjøpt boken for å bedre engelskkunnskapene. Men så kom jeg over et avsnitt, et spesielt filosofisk og klokt et, med et ganske annet budskap enn det jeg ville forbundet med far slik jeg kjente ham. Og her hadde han streket under alt og skrevet "sant!" i margen!

Jeg ble lammet; tenk at gode gamle I.F. som helst leser Kapital og Båtnytt, hadde stoppet opp og tenkt over akkurat det samme avsnittet som jeg, og kjent at Steinbeck her hadde truffet Innertieren så det sang.

Jeg husker ikke lenger hva som sto i avsnittet, men fordi jeg fikk boken av far kan jeg slå opp når som helst og så er vi plutselig enige igjen.

Og det minner meg på å lese med blyant og gi bøker til barna mine, hvis jeg noengang får noen.

Denne var tøff for en fremtidspessimistisk barnefar. Men jeg bærer ilden og elsker mine barn høyere enn mitt eget liv. Ingen tvil om det.

Jo Hilde, eg må innrømme at sjølv om eg er åpenhjertig og med på det meste av galskap, har eg aldri hatt noko ønske om å kysse Vidar Lønn-Arnesen =) (eg visste forresten ikkje kven han var før eg googla han..)

I tillegg til tilslørte bondepiker, kan eg trylle frem ei pavlova kake, eg kan nesten sjå forskjell på smørblomst og engsoleie, og i min tidlige barndom lærte eg med å brodere med korssting =) - er eg ressursterk eller ikkje ;)