Bokelskere.no

Pur saga-epikk dette, eller høyprosa. Tider skal komme,tider skal forgå. CMac har bygd opp sine dystopier henimot det optimale for en dag slutter visselig solen å skinne.Sivilisajons-myten er en bløff for oss primater i den grad vi dreper naturen med oss. Slik sett er CMac eksistensiell filosof. Men det er jo språket som får oss til å lese ham vidre.

Fant først i dag denne tråden, og vil gjerne dele dette vakre diktet med dere.

LÆRDOM

Å elska er å vera stille nesten heile tida og ha varme hender.

Å elska er ikkje å vakta, men å sjå ein annan veg til rett tid.

Snakk ikkje om ekstasen når du meiner kjærleiken. De bur på kvar sin stad og møtest sjeldan.

Snakk heller om å gå til fots gjennom ti tusen kvardager og aldri halde opp med å vera den rette.

Å elska er å tenne lys og tørke tårer, natt og dag.

-Alf A. Sæter-

Jeg vil gjerne høre andres mening om hvilken bok de mener er den beste de har lest. Personlig velger jeg "Det Utrolige Døgnet" av Bjørn Bjørnsen. Jeg velger den fordi den er konsentrert om det første døgenet av tyskernes invasjon av vårt land. Den er meget godt og lett skrevet, og meget lærerik. Boka har alt - til og med en underfundig humor. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest partier av boka - man blir liksom aldri ferdig med den.

Raimon Kveithau

Jeg hadde ganske store forventinger til denne, likte veldig godt Korrigeringer, og med så mye skryt i pressen gledet jeg meg veldig til å lese denne. Vel, nå er jeg ferdig, og jeg må dessverre si at jeg ble skuffet. Franzen skriver godt, og det flyter fint avgårde, men den er for lang, altfor mye babbel, og hele det fugleprosjektet kunne han godt ha spart seg, det var bare kjedelig. Men han er god på relasjoner, og han har mange gode menneskelig observasjoner, men jeg ble aldri hektet på historien, den bare gled helt greit avgårde uten de store topper eller bunner. Leste i Time at noe av grunnen til at han hadde brukt 9 år på boken var fordi han måtte finne opp alt selv, og ikke basere seg på egne erfaringer slik han gjorde i store deler av Korrigeringer, så mitt råd er at han venter venter i 20 år og kommer sterk tilbake med en god historie om hvordan han har det som 70 åring.

Det er en grunn til at flere filosofer har trykket boka til sitt bryst og sagt at den representerer deres ontologiske syn; den er ikke akkurat så lett å få tak på og åpner for vidt forskjellige lesninger. Tolket i det vide og det brede, og selv faller jeg ikke for beskrivelser som "skildring av et paranoid sinn", eller "kritikk av byråkrati og umenneskelige rettssystemer" (er han egentlig paranoid, og hvilket rettssystem har noensinne vært i nærheten av å fungere slik?). Da har jeg i grunn større sans for de som mener at den beskriver opplevelsen av å være jøde i Europa på den tiden Kafka levde. K aksepterer jo velvillig sin prosess uten at det noensinne kommer frem at han har gjort noe, er han født inn i opplevelsen av skyld og mindreverdighet, ganske enkelt i kraft av å være jøde?

Men når alt kommer til alt synes jeg ikke det er så viktig å "se" etter noe, i stedet kan man la seg vikle inn i marerittet og den merkelige tonen, som jeg nærmest opplever som sadistisk, i den forstand at Kafka her virker å skrive om seg selv (dette synes nært ham til tross for å være skrevet ganske upersonlig) og nærmest nyter (det er utvilsomt innslag av sort humor i boka) å skildre sin egen undergang og den uoversiktlige og urettferdige veien dit. Jeg synes det er en helt egenartet, nærmest suggerende stemning i boka. Jeg hater å bruke ordet "stemning" i beskrivelsen av en bok, det er virkelig en billig utvei, men her kommer jeg ikke utenom.

Kafka hadde det ikke så lett med seg selv, utdrag fra en fantasi beskrevet i hans dagbøker følger: "Å bli dratt inn gjennom et vindu i første etasje med rep rundt halsen, for så -blodig og lemlestet- å bli rykket oppover av en som er helt uanfektet og hensynsløs, gjennom tak, møbler vegger og loft til de aller siste, avrevne bitene av meg faller ut av den tomme renneløkken i samme øyeblikk den bryter gjennom taksteinen, før de til slutt finner hvile på taket."

Det er en glede, berikelse,og en stor fornøyelse å være her inne sammen med så mange bokvenner som det etterhvert har blitt.
"Problemet" er at jeg bruker mye tid her. Kan jo snart ikke dra på ferie heller uten pc. Var borte i 2 uker og det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å logge meg på Bokelskere for å ta igjen det "tapte".
For en herlig galskap.

Gratulerer...flott Forum og bra arbeid som ligger bak, håper dette bare er begynnelsen..."bokanbefalingene" høres interessant ut også.

Gratulerer så mye! Hurra, hurra!

Og hurra for alle oss brukere som gjør bokelskere.no til et spennende, kreativt, artig, inspirerende og interessant møtested! :)

...Nå er jeg så avhengig at jeg ikke skjønner hva jeg gjorde før jeg rotet meg inn hit...

Gratulere med dagen. Jeg har lengtet etter en slik nettside i flere år, og jeg skammer meg av å innrømme at jeg ikke oppdaget bokelskere.no tilfeldig i februar. Men, men...bedre sent enn aldri:) Håper bokelskere.no vil eksistere i lang tid fremover. Mye bedre enn facebook:)

Gratulerer med dagen!!!! :D :D

Det er ei glede å registrere eigne bøker og synspunkt på denne nettstaden - og samtidig få perspektiv frå andre. Eg blir glad når eg ser kor mange bokelskarar som finst, folk i alle aldrar, og med vidt forskjellige interesser, men med éi felles interesse!

Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.

"En bok må være som en øks på den tilfrosne sjøen inni oss." Franz Kafka

Det som skjer her i denne tråden synes jeg er både trist og ekkelt. Det slenges ut beskyldninger om at "enkelte opptrer med flere profiler". I en annen tråd blir det påstått at en bruker jukser, og den brukeren er en av de 9 første på lista over "flest stjerner". Det er ingen tvil om at den det siktes til med disse beskyldningene er meg.

Jeg kan slå fast at jeg ikke har jukset. Jeg har ikke flere brukerprofiler. Jeg har ikke innflytelse over andre brukere her inne. Og utover det så har jeg alltid forsøkt å opptre høfflig og korrekt. Jeg har ikke gjort noe galt.

Jeg har lyst til å fortsette å opptre høfflig og korrekt, men jeg føler at disse beskyldingene ikke bør få stå uiomtsagt. Videre synes jeg at den enkelte bruker bør fjerne/redigere de aktuelle innlegge slik at beskyldninger fjernes. Jeg kan godt navngi de brukerne som retter beskyldninger mot meg hvis det er ønskelig. Men kanskje vi enkelt kan slå en strek over alt dette uten at vi trenger å lage noe mer ut av det? Jeg håper vi kan gjøre dette ved at hver og en selv holder seg for god for å rette slike beskyldninger. Jeg har ikke fortjent denne mistenkliggjøringen, og jeg har ikke gjort noe galt.

Hvis det er noe noen lurer på, så spør meg rett ut, istedenfor å komme med beskyldninger og insinuasjoner som det ikke går ann å svare på. Jeg har ikke noe å skjule.

Jeg vet ikke om jeg føler meg så veldig utsatt for det du beskriver her Strindin, (det kan jo bety at jeg har et "enkelt" språk?) men det er interesant å lese dine observasjoner. Og jeg skal ikke si at er uten hold. Min erfaring etter å ha vært med her en stund er at "omgangsformen" veksler endel med de som er mest aktive og toneangivende. For ca tre mnd. siden så synes jeg det var kanskje et høyere "intellektuelt" nivå på diskusjonene her inne. Nå må jeg understreke at jeg ikke legger noe verdivurdering i det. Det er mange fine diskusjoner her inne nå også, høyt "intellektuelt" nivå ser jeg ikke som udelt positivt.

Kan du linke til noen konkrete diskusjoner for å vise hva du mener, uten å henge ut enkelte brukere?

Det jeg forøvrig har lagt merke til er at det er et ganske sterkt fokus på at man skal være hyggelig og høfflig, og det er vel og bra, men at man da tyr til omskrivninger og snodige argumentoriske triks for å levere de sleivsparkene man ønsker. Som å liksom snakke om seg selv når man egentlig rammer andre, og hentyde og insinuere, men ikke anklage noen tydlig.

Jeg synes forøvrig det er friskt og beundringsverdig av deg å ta opp dette.

Jeg har irritert meg litt over at det jeg synes kan ha kimen i seg til å bli en god diskusjon, i en del tråder skytes ned av et selvutnevnt "folk flest politi". For meg blir det uttrykk for et omvendt snobberi når en anklager andre for å bruke for vanskelige ord, nevne for ukjente bøker, ha for sterke meninger osv.

Anklageren hevder ofte selv å sitte på fasit over hva som er enkelt nok, er kjente bøker eller meninger som kan godtas. Over hva som er akseptabelt for publikum og deltakere her inne.

Men er vi ikke alle publikum og deltagere og bør kunne delta på lik linje? Og da vil jo hva som er vanskelig, ukjent og sterkt variere fra individ til individ. Jeg synes bokelskere ville blitt et mye kjedligere forum om jeg ikke måtte gruble litt for å forstå andres resonnement, ble satt på sporet av ukjent litteratur og ble utsatt for klar tale.

Jeg synes saklighet og folkeskikk er en fornuftig felles kjøreregel, som forumets regler forutsetter at følges. Forøvrig synes jeg vurderinger av om andre bruker sin intellektuelle kapasitet feil eller på en måte som gjør at andre påberoper seg en følelse av underlegenhet (noe som for meg i det fleste tilfellene ser ut til å dreie seg mer om mottakers tolkning enn intensjonen til den som anklages) bidrar til tamme og uinspirerende avsporinger.

Vil gjerne høre om andre også har meninger om dette? Og om jeg er alene om å irritere meg over dette? Flere ganger har jeg unngått å delta i diskusjoner fordi jeg synes de har utartet til slike runder som jeg forsøkte å beskrive over.