Når vi er sjenerøse og legger merke til hvilken virkning det har på oss selv og andre, forandrer vi oss, vi renses og utvider oppfatningen vi har av oss selv.
Hun var hemmelighetsfull, sjalu, med en voldsom besittertrang, led av forfølgelsesvanvidd og var en storartet og hengiven hypokonder.
Når vi på alvor er oppmerksomme på en åpen måte uten å styres av hva vi liker eller misliker, uten meninger eller fordommer, uten projiseringer eller forventninger, først da vil nye muligheter åpne seg opp for å kaste av oss ubevissthetens tvangstrøye.
For å finne veien, må vi bli mer bevisst øyeblikkene. Det er da vi kan leve, føle, vokse og forandre oss.
Den vanskeligste jobben av alt er å være menneske.
Garderober er ensomme steder. Alle garderober ligner på hverandre. Det er den samme lukten. Det er den samme historien. Garderober er der sorgen og smerten blir hengende, som gjenglemte plagg ingen vil komme tilbake for å hente. Seirene tar du med deg ut i skolegården, i gatene. Nederlagene lar du bli igjen.
Alle mister sjelen sin en gang imellom, sier hun. Det gjelder bare å få den på plass igjen fortest mulig. – Hvordan klarer man det? – Gjøre de riktige tingene, sier moren.
To die will be an awefully big adventure.
Han så ut som en dårlig barbert grevling, med gråsprengt skjegg som gikk umerkelig over i et tilsvarende hår på siden av hodet, og som vokste rikelig ut av ørene hans.
Er man amerikaner, er det ikke til å unngå at synet av seksti tusen dollar utløser sterke følelser,
Så sorgløse som amerikanerne pleier å være, kan man si at når de mante til forsiktighet, måtte man være gal om man ikke hørte på dem.
En mann som har båret på livets uhelberdeligste sykdom i nesten tre årtier, har blir ikke helbredet på EN dag.
Han hadde viltert rødblondt hår, muligens på vei mot en afrofrisyre, og et skjegg som så ut til å kunne romme nok mat til en familie på fire.
Noe borte ved vinduet tiltrakk seg hans oppmerksomhet. Det var regnet som vinden pisket mot ruten. Det var en ekkel morgen, en slik man får tunge tanker av, som når man har gjeld som må betales i neste uke eller er redd for å ha kreft og ennå ikke har betrodd seg til noen...
"Lukta av klorin og varme ,av nystrokne klede, breidde seg i romma,
og det var nesten som det lukta lukke i huset".
Vi søker, leter og spør for å forsøke å finne våre sannheter og sannhetene til dem vi bryr oss om, og i blant, når vi minst venter det, blir mysterier vi ikke engang ante fantes løst mens alt annet blir ubesvart.
...livet mitt er en pensumliste.
Det er like vanskelig å bære en stor sorg som å gå på nattgammel is. I det ene øyeblikket føles det bra, i det neste øyeblikk tråkker man plutselig igjennom og faller ned i det ondes mørkeste mørke.
Alt jeg kan håpe er å framstå som ærlig. Jeg tror det psykiske immunforsvaret mitt blir sterkere for hver gang jeg tør fortelle om mamma. Ikke forhaste meg. Men stå i det, stå for henne, overfor andre. For hver gang jeg klarer det, kjenner jeg meg ørlite grann mer robust.
Ta utgangspunkt i det kjente, og forsøk å tenke deg hvilke muligheter som ligger i dette utgangspunktet, for det er i denne forlengelsen fremtiden vil ligge.