Bokelskere.no

Det ble nesten bibelsk da pappa kastet tåteflaska i veggen, og det fløt av melk og honning.

Noen ganger oppstår det meningsfulle sammentreff, tilsynelatende av seg selv.

Life is a dream from which we all must wake before we can dream again.

I had loved her every minute, day and night, since I first saw her. I loved her at that ninute to distraction. I should always love her every minute, to distraction. Lovers had loved before, and lovers would love again; but no lover had ever loved, might, could, would, or should ever love, as I loved Dora. The more I raved, the more Jip barked. Each of us, in his own way, got more mad every moment.

Perspektiv er luksus når en sverm av demoner summer rundt i hodet ditt hele tiden.

Har du dødsattestene?" " DØDATTESTENE? Det er Afghanistan vi snakker om Folk flest i Afghanistan har ikke fødselsattest engang."

we are exceeding the terminus acceleration limit by about four hundred and eighty gravities. I imagine that could account for a bit of unhappiness.

Men et øyeblikk var du ett med verden. En verden som ikke er til å holde ut.

Dagdraumar er som andre draumar; dei vevast saman etter mønsteret til dragnaden vår og minna våre.

Kjærlighet fødes ikke som sykdom, men blir sykdom når tanken, takket være manglende tilfredstillelse, blir til besettelse.

Dersom det er noko ved dei institusjonaliserte behandlarane som blendar av for innsikta i det dei behandlar, rett og slett fordi grensa mellom behandlar og behandla ikkje kan gjevast opp, så tilbyr litteraturen eit univers der desse grensene ikkje gjeld. Her er det språket og forteljinga som definerer kva som er viktig, ikkje plasseringa i forhold til institusjonar eller diagnostiske kategoriar. Her finst det innsikter som ein kan ta lærdom av, som medmenneske, som medlidar, som behandlar, som pasient.

Hvorfor er det alltid sånn? Hvorfor går det ikke an å være ett sted, uten å måtte tenke på noe som er et annet sted?

Når et menneske ser et levende vesen dø, gripes det av redsel.
Det som han selv er, hans eget vesen går til grunne for hans øyne.
Men når den som dør, er et menneske og en vi holder av
da føler vi ikke alene redsel fordi livet slukkes ut,
da får sjelen tillike et dypt sår.
Liksom et legemlig sår dreper det undertiden, undertiden leges det,
men det det gjør alltid ondt, selv ved den minste berøring.

Det er en besynderlig ting å oppdage at buken på alle svarte og onde skapelser er hvite som sne. Og det er nedslående å finne hvordan de skjulte deler på englene er spedalske. Ære og fred over Pilon, for han hadde oppdaget hvordan man kan avsløre det gode som ligger skjult i det onde. Heller ikke var han blind for det onde i det gode, sånn som mange helgener er.

A man is tested only a few times in his life, that's what Hugh said afterwards. He will seldom recognise the test when it comes along. And by the time he realises that it was a test, it will be too late. But how he behaves in that moment, that's what defines him. That's the mark of the man.

Det er klart at det er mye grunnleggende jeg aldri har lært som barn. Naturlige grenser - hvor går de hen?

Du klarer ikke å få kontroll over alt sammen. Men hvis du velger å forenkle tilværelsen når det er mulig, kan du oppleve en dyp følelse av frihet som vi så altfor ofte går glipp av. Og du får mange muligheter til å oppleve at mindre faktisk kan bety mer.

Det er uhyre lett å miste kontakten med sine egne følelser bak et besnærende og beskyttende image.