Krig og fred
bind 3
av Lev Tolstoj (forfatter) og Erik Krag (oversetter).
Gyldendal 2000 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tiden som skildres, er de to første tiår av 1800-tallet, særlig russernes kamp mot Napoleon. Som kontrast til alle krigshandlingene forfatteren inngående beskriver, tegner han også livet i fredstid, i alle samfunnslag. Ut fra to av de mange hovedpersonene Andrej og Pierre springer verkets hovedtema; det russiske folks lutring og oppvåkning under Napoleonskrigene.
Omtale fra forlaget
Leo Tolstoj (1828.1910) er blitt kalt Russlands store virkelighetsskildrer og drømmer. I 1863 gikk han i gang med sitt livs mest ærgjerrige prosjekt, Krig og fred, som han fullførte seks år senere i 1869. Det var sin samtid . Russland i midten av forrige århundre . Tolstoj ønsket å skildre. Men samtidig fant han det nødvendig å trekke trådene helt tilbake til Napoleonskrigen i 1812, og disse begivenhetene engasjerte ham så sterkt at de senere hendelsene etter hvert kom i bakgrunnen. Krig og fred er en myldrende historisk roman, med et persongalleri så rikt og levende at det kan ta pusten fra en. Tolstoj spenner opp et mektig lerret, og går med lupe inn på store krigsbegivenheter så vel som små daglige foreteelser. Romanen har ingen bestemt helt, men følger flere helter, blant dem den keitete, men reflekterte Pierre Bezuchov og adelsslektene Rostov og Bolkonskij. Verket er uten tvil et av de store mesterstykkene innen den realistiske litteraturtradisjonen, og foregriper dessuten moderne romankunst med sine skarpsindige psykologiske portretter.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788205270244
EAN 9788205270244
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Russland
Språk Bokmål
Sider 393
Utgave 5
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 1 0 0 1 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Når et menneske ser et levende vesen dø, gripes det av redsel.
Det som han selv er, hans eget vesen går til grunne for hans øyne.
Men når den som dør, er et menneske og en vi holder av
da føler vi ikke alene redsel fordi livet slukkes ut,
da får sjelen tillike et dypt sår.
Liksom et legemlig sår dreper det undertiden, undertiden leges det,
men det det gjør alltid ondt, selv ved den minste berøring.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
