Bokelskere.no

Stillhet betydde medisiner. Og stillhet utover det vanlige, betydde doser utenom det vanlige.

Kanskje den eneste som hadde noe på 23-salen å gjøre var Ivar Bremers tøygiraff. Den som hverken følte aggresjon, glede eller smerte.

Vietnam. Torsdag.

Tenk deg at du må skade deg selv. Tenk deg at du setter barberhøvelen eller barberbladet over det myke rosa tannkjøttet, at du barberer det av med kraftige bevegelser. Gjør det vondt å tenkte på det? Tenk deg at du trekker kanten av et papirark raskt over øyelokket. Det er vondt, ikke sant? Bare ved tanken? Innbill deg at du biter hardt i en ujevn binders av stål, drar den over tennene, sliter bort emaljen, slik at metallet risler over nervene i tennene. Det gjør vondt.

Forsøk å tenke på dette ordet: Vietnam.

Gjør det fortsatt vondt? Nei? Det burde gjøre det. Det burde det absolutt. Kanskje er det det som er problemet? Klarer du å tenke slik, at du skader deg selv?

Prøv.

Prøv å tenke at du trekker ned undertøyet ditt. At du løfter den ene testikkelen din, den venstre, ut av undertøyet, at du stiller deg ved bordet her, legger den forsiktig nedpå. Og du løfter hammeren, slår til. Av. All. Makt.

Slik føles det.

...og de tre kongene ropte bare høyere og høyere mens de pekte og pekte og rakte frem underlige gaver til Maria og barnet, gaver som Josef ikke for sitt bare liv kunne forstå at et vettugt menneske kunne ha glede av: Gull, røkelse og myrra...

Makthaverne hadde skjønt at en person som forlot sitt hjem med disse spørsmålene i hodet:'Er buksen min lang nok?' 'Er sjalet mitt på plass?', 'Er sminken min synlig?', 'Kommer de til å piske meg?' ikke stilte følgende spørsmål: 'Hvor er min tankefrihet?', 'Hvor er min ytringsfrihet?', 'Er livet mitt levelig?', 'Hva skjer i de politiske fengslene?'

Jeg har alle mulige merkelige tanker i hodet. Det er ikke sikkert jeg burde skrive dem ned.

Bøker er våre beste venner, selv når de vender oss ryggen.

Edvard Brandes

Naboen min, Evangeline Smythe skal ha tvillinger i Juni. Hun er ikke altfor glad for det, så jeg skal be henne om å gi meg en av dem.

Det er ubegripelig for henne å forstå det. Verden har rast sammen, livet er snudd på hodet, men det angår ingen uten de få det berører. Og det går for alvor opp for henne hvor ufattelig ensomme mennesker er, hvor aleine de er med alt som rammer dem, og hvor viktig det er å ha noen å støtte seg til.

Sorg er en vakker ting, tenker han plutselig. - Sorg er en del av kjærligheten, ikke en motsats til den, men en nødvendig del. Det finnes ingen hel kjærlighet som ikke bærer i seg muligheten for sorg, for ingen kan elske uten å ta sjansen på å miste. I sorgen lutres vi, i sorgen finner vi ny styrke. Sorgen behøver ikke be om forlatelse.

Sorg, tenker han, - sorg er til å leve med. Skyld er det ikke.

Det er nettopp det jeg liker ved å lese; en bitteliten ting vekker interessen din i én bok, og denne bittelille tingen leder deg over i en annen bok, som så leder deg videre til en tredje bok. Det er en geometrisk utvikling - uten avslutning og uten annen hensikt enn den rene fornøyelse.

Du rører vel ikke sagen?

Da jeg gikk ut i elven, forsto jeg at frykt og mot dytter hverandre av gårde, omtrent som bestevenner.

"Frykt flyter ikke",hadde abuelo alltid sagt da han lærte oss å svømme."Den synker rett til bunns hver gang.Men mot," sa han med skinnende øyne,"ikke bare flyter,det flyr.

Tenk deg at du må skade deg selv. Tenk deg at du setter barberhøvelen eller barberbladet over det myke, rosa tannkjøttet, og at du barberer det av med kraftige bevegelser. Gjør det vondt å tenke på det? Tenk deg at du trekker kanten av et papirark raskt over øyelokket. Det gjør vondt ikke sant? Bare ved tanken? Innbill deg at du biter hardt i en ujevn binders av stål, drar den over tennene, sliter bort emaljen slik at metallet risler over nervene i tennene. Det gjør vondt. Forsøk å tenke på dette ordet: Vietnam. Gjør det fortsatt vondt? Nei? Det burde gjørde det.Det burde det absolutt. Kanskje er det det som er problemet.