Bokelskere.no

Livet er ikke en forutbestemt vei fra fødsel til død, Kristin, husker jeg at Farmor ofte sa mens hun levde. Det er en stor by med mange gater, og du kan gå hvor du vil. Vi vet ikke på forhånd hvor veiene ender opp eller hvem vi møter. Det kan være de trangeste smugene som er verdt å bry seg med.

Dette er siste etappe før paradiset, eller helvete på nytt.

Garderober er ensomme steder. Alle garderober ligner på hverandre. Det er den samme lukten. Det er den samme historien. Garderober er der sorgen og smerten blir hengende, som gjenglemte plagg ingen vil komme tilbake for å hente. Seirene tar du med deg ut i skolegården, i gatene. Nederlagene lar du bli igjen.

– Du har vel ikke tenkt å gå gjennom livet uten å kunne danse? Hva? Rhumba. Cha cha cha. Tango! Tenk på tango, Barnum! Tenk på hva du kan gå glipp av? Jeg tenkte meg lenge om, men ikke på tango, cha cha cha og rhumba. Jeg tenkte på alt jeg gjerne ville gå glipp av og at det meste i livet går man faktisk glipp av og det var en mager trøst, men likevel en trøst.

(...) jeg mener, hvis du hele tida har levd livet ditt rett fram, hvis det aldri har lugget, hvis du aldri har kjørt deg fast, hva veit du i det hele tatt om å leve da?

Tiden leger alle sår og det er absurd å høre noen si slike tung på et sykehus. Disse folkene burde jo vite bedre enn noen andre at tiden overhode ikke leger alle sår, tiden leger noen sår, det går jeg med på, men slett ikke alle, det fins sår man dør av, både ytre og indre, og på sykehuset fins det flere slike sår enn andre steder.

Menneskene har ikke høstet som de skulde. De har søkt til kunnskapens tre og ringeaktet godhetens tre, mens de burde flokket sig under det. For godhetens tre er livets tre og bærer tilfredshetens og karskhetens frukter som styrker sinnet og nærer hjertet. I stedet klyver de i kunnskapens tre og propper kunnskapens frukter i sig og kommer allvitende ned med utmagrede hjerter og golde sinn og rifter og sår fra kunnskapens torner ...

Rundt ham dannet det seg en synlig tomhet og ofte var han lykkeligst når politiet plukket ham opp og trillet ham innover til Kleppur, for der hadde han det ofte mye bedre enn ute i den kulden som kalles samfunnet.

Anxiety's like a rocking chair. It gives you something to do, but it doesn't get you very far.

Emigrantenes evige hjemlengsel betyr likevel ikke at de er mindre takknemlige overfor landet som tok imot dem.

Når mamma, Keumsun og jeg føler oss langt nede,setter vi oss i en rng i leiligheten og slukker lyset. Og i det gåtefulle mørket snakker vi om gamledager og synger i kor nordkoreanske sanger til langt på natt. Gjennom dem klager vi i det stille. Men ikke på ett punkt savner vi regimet til Kim Jong-il!

Vi går nesten en time gjennom skogen, den står så tett som en vegg på begge sider av den smale stien; slik har det blitt etter at Norge slaktet husdyrene og i stedet trakk i blådressen.

Kan noe være mer forlatt enn et venteværelse der ingen lenger venter på noen eller noe?

Skyldfølelsen er et like effektivt våpen som en truende revolver.

Men jeg vil bare være i skogen, tenker jeg, det er ikke mer komplisert enn det, jeg vil gå inn over lyngheiene og myrene, og over viddene, jeg vil være i mitt eget, det er bare derfor jeg går, så enkelt og komplisert er det; ut av de andres sammenhenger, det er bare snakk om noen korte år, de kan like godt kalles sekunder, for jeg kommer fra ingen ting og skal inn i ingen ting, og ikke tar jeg mye plass, det er nesten ikke bryet verdt for noen å gjøre regning med meg engang, bare en skygge over jorden; det er omtrent min vekt i den store sammenhengen, og det er der jeg vil være: en skygge i den store sammenhengen, ikke en kjøttklump i den lille.

Å skamme seg over en psykisk lidelse er som å helle bensin på et bål man samtidig prøver å slukke.

"Det er merkelig dette, men jeg kan aldri lese om en sykdom uten å bli nødt til å dra den konklusjon at jeg lider av den, i dens mest ondartede form. I hvert enkelt tilfelle virker det som om symptomene stemmer overens med alt jeg noensinne har følt."

Dette ble skrevet for 123 år siden. Noe er i hvert fall stabilt gjennom århundrene.

Vokt deg for tanker som kommer om natta, de river og sliter på en helt annen måte enn om dagen.