Bokelskere.no

Vi gir ikke gaver til voksne lenger, så det ble ingen bøker på meg, men fra meg fikk en av niesene mine "Reserveprinsesse Andersen" av Torun Lian. Alltid harde pakker fra Tante Tonje

Min bedre halvdel er ikkje så opptatt av å lese. Derfor blei det turstøvlar i staden for. Ja, og så ein haug med sjokolade, då, med ei dårleg skjult von om at ho vil dele med meg.

Har lest Landstrykere (1927) enda en gang.
Sigrid Combüchen (har skrevet biografien Livsklättraren, En bok om KNUT HAMSUN)
mener at Landstrykere er en av verdens beste romaner.
Jeg sier ikke mer - foreløpig.

Skal snart lese de neste to bøkene i trilogien.

Knut Hamsun i brev (1904) til forfatteren og vennen Hans Aanrud (1863-1953):

"Du har nok Ret i at jeg gør formeget af det, det har altid været min Skavank. Fan tørke hele min Formegelse til enhver Tid baade udi Kæften og udi Glasset."

Litt av poenget med denne boka, er vel at vi ser ting annerledes ettersom vi blir voksne? Foreldrene våre, som framsto som perfekte helter i våre øyne, viser seg å ha feil og mangler, eller til og med være direkte ufyselige. Våre omgivelser er ikke slik vi så dem med naive barneøyne. Såvidt jeg har forstått er dette noe av det Lee prøver å si med denne boka. Det "ødelegger" kanskje Atticus en smule, men samtidig gjør det kanskje bare den første boka enda bedre - fordi den da også blir et monument over et barns nesegruse beundring for sin far, før virkeligheten slår inn?

Doppler er en bok om en helt vanlig mann som heter Andreas Doppler. Han er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. Han lever det såkalte A4 livet, men en dag faller han av sykkelen og får en ro han aldri har kjent før. Livet hans endres dramatisk etter denne hendelsen.

Større underholdningsverdi enn kvalitet ...

Varme strøk forbindes med hygge, avslapning og bare et sted å være for å komme seg unna stress og mas. Noen er glad i varmere strøk og andre ikke. Noen er der bare på ferie, mens andre flytter dit. Men er feriesteder like hyggelig og trygt som det ser ut som?

En kvinne blir tilfeldigvis funnet død på klippene som er rett nedenfor den norske sjømannskriken, og åstedet er noe spesielt. Det virker som om morderen etterlot liket på en planlagt og rituell måte. Det sprer frykt i Gran Canaria for enn så lenge er det ingen mistenkte. En svensk journalist som driver en skandinavisk avis gir politiet en hjelpende hånd, og en norsk politimann, Kristian Wede blir også satt på saken.

Oppbrukt konsept
Jeg har lest en bok av Mari Jungstedt før for mange år siden og den boka het; Den du ikke ser. Den boka ble jeg ikke helt begeistret for fordi det var en helt vanlig krimbok som ikke skiller seg fra de andre, på lik måte som med denne boka. Forfatterparet Mari Jungstedt og Ruben Eliassen (han har jeg ikke lest noe av før) har prøvd å skape en uhyggelig krimbok med spenning uten helt å lykkes. Dette er en krimbok man har lest i mange forskjellige variasjoner fra før, så her bringes det intet nytt. Spenningen er heller ikke helt til å ta og føle på, men litt driv er det. Noen av karakterene er troverdige, men stort sett blir de fleste apatiske. Man får ikke et helt klart og tydelig visjon av dem for de kommer ikke tydelig nok frem. Det blir da lett for å ikke bry seg om hva som skjer med de fleste av karakterene. Det forfatterparet gjør best med skrivingen er stedsbeskrivelsene som er troverdige og lett å se for seg.

Ellers er dette veldig til standardkrim som intet bringer noe nytt. Å lese om journalister som prøver å løse en mordsak har man lest før, og rituelle drap, så ingen av de delene førte til noe nytt i denne sjangeren.

En mørkere himmel er ingen nyskapende krimbok og heller ikke lesestoff med dyp innhold, men dette er en god bok som ren lettbeint underholdning hvis man vil ha noe uavansert og avslappende lesing, bare ikke forvent noe stort.

Skulle gjerne sagt "hym, hym" bak ryggen på Uffert, pekt på henne med tryllestaven når hun snudde seg og sagt: "petrificus totalis!" ;)

Jeg lo ikke så mye, og kan ikke si at jeg har grått av latter over denne boka. Ikke en eneste gang, faktisk.
I stedet har jeg sukket og stønnet av oppgitthet og kvalme mange steder. Det er helt utrolig og ubegripelig at noen kan ta dette alvorlig til seg som en tro (jeg kaller det overtro) hvis man først leser det som voksen.
For maken til stadig gjentagende hatefulle, truende og utfordrende ytringer til ikketroende (vantro) og frafalne og jøder samlet i ei bok, tror jeg man skal lete lenge etter... Her brukes frykt for alt det den er verdt for å få folk til å omvende seg og konvertere til islam. Her er det ingen nåde. Vil du ikke konvertere og tro på denne guden, så er du nådeløst fortapt, og skal havne i helvete, der du skal brenne, ikke bare en gang, men mange ganger, uendelige ganger skal du brennes, og få ny hud hver gang du er blitt brent, slik at du kan brennes på nytt og på nytt, og på nytt igjen... Det er også mange oppfordringer til de "rettroende" om å forfølge, straffe og drepe fiendene, de som ikke vil tro på islam.
Mens selvsagt de "rettroende" (mennene, selvsagt, for det er dem dette er skrevet for) skal havne i et fantastisk paradis, der alt er herlig, og det skal finnes uberørte jomfruer som de kan få ubegrensa tilgang til...
Gjentagelsene er mange, og det er lett å forstå at hvis man vokser opp mens man hele tida blir tutet ørene fulle av dette stoffet, så er det dessverre lett å bli hjernevasket.
Dette er rett og slett klassisk hjernevasking.
Jeg har lyst til å være politisk ukorrekt her nå, og vil si noe jeg sjelden sier om bøker, jeg vil nemlig påstå at dette er ei skikkelig møkkabok, og at den passer aller best i søppelkassa, - eller aller helst på bålet!
Den får ikke et eneste terningkast av meg.

For meg har det gått mye i fanfiction den siste tiden, for det meste Supernatural etter a lest noen crossovers med Good Omens. Men skal lese ferdig Det store eventyret - årbok 2001, og startet igår på Er de norske trollene utrydningstruet? - hva turistene vet om Norge. Sitter nå og ser på V75 på VGTV, og leser litt mellom løpene.

Senere i kveld skal jeg se 2 filmer på Den Store Kinodagen i Sarpsborg, var igår og hentet billettene, for å så når jeg kom hjem brukte resten på kontoen på hester (kr 67). Hvis det ikke blir noen gevinst det er verdt å ta ut (minst kr 200), så kommer bostøtta på Tirsdag. Skal se Bølgen og Villmark 2, og før det skal jeg en tur på Peppes for en sen middag (ca kl 19.20), første filmen er kl 21.30. Det blir Peppes fordi jeg har gavekort der på ca 300 kr. Nå skal jeg ikke spise så mye her hjemme så jeg orker å spise en hel medium pizza alene. Har gjort det hjemme en gang jeg var virkelig sulten. Har spist en gang før der under Den Store Kinodagen da den filmen jeg skulle se i 3D ikke virket og den de sendte isteden var jeg ikke interessert i (fikk en gratis billett isteden). Siste serverte de Lasagne, men ikke nå lenger.

Jeg kommer til å ha med meg 1 liter saft og en bok på kinoturen siden det er 45 m å vente mellom den første og den andre filmen, og jeg tar med meg enten Historien om det som ikke skjedde - kontrafaktisk historie eller Ufo-fenomenet, har ikke bestemt meg enda. Regner også med å lese Brev til Julenissen denne helgen.

Et storverk av internasjonalt kaliber. Mektig og monumentalt. Et skattekiste av språklige finesser og observasjoner.

I går kveld hadde eg besøk av mange utkledde ungar. Alle var velkomne og alle fekk godteri!

Eg har nettopp lest ut Vidar Sundstøls nyaste krimroman, Djevelens giftering. Den vart eg skuffa over. Eg hadde forventa noko meir og betre frå den kanten.

Ellers går det i ny nordisk seriekrim:
Jernblod, den avsluttande boka i Annika Bengtzon-serien til Liza Marklund og
Rekviem, svartmetall/opera-krim av Øystein Wiik. Sistnemnde som lydbok, opplest av forfattaren. Stor underhaldning!

Jeg elsker Halloween og bryr meg ikke noe om hva folk mener om det. Det er tross alt en frivillig greie så skjønner ikke vitsen med å ha den samme debatten om Halloween år etter år. Det blir for dumt.

Tidligere denne uka leste jeg After Midnight av Richard Laymon (han er en b-versjon av Stephen King. Det er grøss med mørk humor og må leses med åpent sinn).

Og jeg har kommet godt i gang med De dødes avtrykk av Lena Ranehag (kjent fra Ånedens Makt som jeg har sett hver episode av), og Evna som er siste bok i Ravneringene av Siri Pettersen.

Håper jeg rekker å begynne på Miss Pergerine's Home For Peculiar Children av Ransom Riggs før helga er omme.

Og Happy Halloween for oss som liker den tradisjonen:)

Det blir noko mindre lesing enn vanleg denne helga, er på gjetarhundkurs fredag (teori), laurdag og søndag, og det er eit godt stykke å køyre til og frå. Kom innomdørs for ikkje så lenge sidan og fekk dusja gjørma av hunden … fy flate som han såg ut!!. Men sliten og lukkeleg er han, så då er det vel greit.

No er eg i ferd med å leite fram evigheitsprosjektet Til, eg prioriterer denne då eg ligg litt framom leseplanen for Mnem (korte boktitlar for tida). Men trøytt som eg er så trur eg ikkje det blir så mange sidene før hjerna vandrar frå drama til draumar.

På bilturane til og frå høyrer eg forresten på Scaramouche av Rafael Sabatini, kan fort hende eg blir ferdig med denne før helga er omme.
Det var (r)apporten frå hundedagane. God helg!

Jeg har akkurat avsluttet Mississippi av Hillary Jordan. En helt fantastisk bok! Fortsetter med langtidsboken min; The Eye of The World, første bok i Robert Jordans serie The Wheel of Time. Og starter samtidig på en "hurtigbok", Havfruestolen av Sue Monk Kidd. Og akkurat nå sitter jeg utkledd som et spøkelse i et gammelt stretch laken, svart rundt øynene med en liten godtebeholdning til de som går Knask eller Knep idag ;)

Denne helga blir det Jane Austen for meg.Holder på med Stolthet og fordom og er nok knapt halvveis, så jeg har lesestoff i helga. Ellers har jeg liggende flere bøker for tur nå, og en av dem er Den evige jøde av Bergljot Hobæk Haff. Den ser jeg fram til å lese.
God helg til dere alle.

Cecilie flyttar med familien sin til heimegarden, til eit hus som hennar namnesøster, Seselja, har budd i tidlegare. Igjen skriv Ruth Lillegraven ei forteljing i diktsform, eller snarare to, sidan det både er historia om Seseljas liv, og ei historie om Cecilies eige liv. Det uvande for ein lesar som ikkje er van med diktlesing, er dei korte linjene og diktforma. Elles er denne historia såpass fin og vakkert skriven at eg trur mange lesarar vil like henne.

Ja, - nå har også jeg lest denne. Til tross for mange kritiske røster gikk jeg til den med åpent sinn, - eller til og med nesten omvendt forutinntatt: jeg ville i hvert fall ikke være negativ og kritisk! Men så må jeg jo innrømme at jeg ble skuffet allerede på de første sidene, - noe som imidlertid ga meg sjansen til å synes at den ble bedre etter hvert;-) Jeg var nødt til å finne frem "Drep ikke en sangfugl" og sammenligne innledningene, og denne falt gjennom med et brak, - den minnet om en middels, gammeldags ungpikebok med krampaktige forsøk på å være morsom.

Men samtidig var jeg jo så nysgjerrig på hvordan det skulle gå med Scout her i livet, og det var det som holdt interessen oppe. Da jeg leste "Barnepiken" for noen år siden, tenkte jeg at Skeeter minnet om en eldre utgave av Scout. Og til en viss grad gjorde hun det, men Scout var jo så mye mer forvirret! Og det er nok på en måte riktigere, - Skeeter var jo en rent litterær figur og mer konstruert rettlinjet. Jeg oppfatter imidlertid "Sett ut en vaktpost" som en nesten selvbiografisk - eller selvopplevd - bok, og Scout var nok derfor mye mer sammensatt.

Jeg opplevde det som negativt at boken var så springende og ujevn, - her blandes fortid og nåtid i overkant mye. Men jeg blir mildere stemt når jeg tenker på bakgrunnen for den. Det var denne Harper Lee skrev først, og jeg opplever den som hennes forsøk på å beskrive den traumatiske opplevelsen hun nylig hadde vært igjennom. Barndommen, som hun beskrev etterpå i "Drep ikke en sangfugl", hadde hun jo større avstand til, og hun klarte å derfor å formidle den bedre litterært. Men det nødvendige oppgjøret med barndom og en forherliget farsfigur er interessant og godt skildret, selv om forståelsen kom litt vel brått gjennom et helt reelt slag i ansiktet! Og tanker rundt rasisme, toleranse og ytringsfrihet er dessverre vel så aktuelle her hjemme nå som de var da denne boken ble skrevet.