Bokelskere.no

Så er vi pinadø i gang igjen. Mammutsal. Har bladd litt i lista, og er ikkje så fryktelig imponert korkje over utvalet eller rabattane. Eg ser jo bøker der som eg alt har kjøpt til langt lavare pris. Men eg ser også ei og anna boka som eg godt kan finne på å bestille.

Skal eg få lov til å anbefale praktutgåva av Fyrsten av Machiavelli til den som måtte gå i tankar om å lese denne ein gang? Denne kjøpte eg til ein liknande pris for nokre år sidan, og tykte det var gjevt med all renessansekunsten som er nytta som illustrasjonar til teksta.

I 2011 leste jeg Shantaram og var sikker på at det ikke var en bok for meg, men jeg tok sjansen. Det var ikke størrelsen på boka som skremte meg for jeg er vant til store bøker, men trodde det ikke var en sjanger for meg til tross for at jeg utforsker mange sjangre. Senere ble jeg lettet over at jeg ga den boka en sjanse for jeg likte den kjempegodt. Men hvordan er det med oppfølgeren?

Fjellets skygge er en enkeltstående oppfølger av Shantaram. Man trenger som sagt ikke å lese Shantaram før Fjellets skygge, men anbefaler på det sterkeste Shantaram først og Fjellets skygge etterpå.

I Fjellets skygge møter vi igjen Lin. Han er fremdeles i Bombay og har blitt noe roligere enn før. Selv om han føler et savn for en annen fra fortiden, har han likevel funnet kjærligheten på ny, og han har en tendens til å komme i ufrivillige voldsituasjoner som før,og løser ting på sin egen måte. Han er også en som tåler det meste og mange respekterer ham for den han er; han er karismatisk, går overens med stort sett alle, og siden han tidligere har vært avhengig av herion kan han det meste av gatenes regler.

De som har lest Shantaram vet hvem Lin er. Lin er basert på forfatteren selv. En fyr som rømte fra det strengeste fengselet i Australia på høylys dag og rømte til Bomay. Forfatteren var tidligere heroinmisbruker og ranet bank. Så Shantaram er båd basert på forfatterens liv, og dels fiksjon. I Fjellets skygge følger samme spor bare at det er to år senere og Lin har både gamle kjente og nye personer i livet sitt. De som har lest Shantaram vet hva man får. I Fjellets skygge fortsettes det i omtrent samme tone, men Shantaram var så mye bedre.

Flaue gjentagelser
Her prøver forfatteren å bli like poetisk som forgjengeren, men i Fjellets skygge blir det mer oppbrukt og klisjefylt, nærmest banalt. Man klarer ikke å ta det like seriøst. Det er som om forfatteren gjentar seg selv. Vi vet han kan å skrive for det beviste han i sin forrige bok, men denne boka er ikke like spennende,og visdomssitatene hans blir bare mer og mer latterlige istedet for alvorlige og fornuftige slik som i forrige bok.

En oppfølger om ingenting
Dette er en monsterbok på 847 sider. Jeg har som sagt lest mange tykke bøker oppgjennom årene, både på engelsk og norsk, så det gjør meg ikke noe og jeg avbryter heller aldri bøker samme hvor mye jeg misliker de jeg virkelig misliker. Det har jeg ikke samvittighet til. Så jeg holder alltid ut til the bitter end. Og selv om denne boka er stor så er det forbausende lite som skjer. Jeg er ikke en person som krever action gjennom hele boka. Jeg liker langsomme handlinger også, men i denne utgaven prøver forfatteren så hardt å være poetisk og være full av visdom at man klarer ikke å ta det alvorlig, og handlingen går dermed trått. Det funket bra i hans forrige bok for da passet det, men nå blir det bare masete og latterlig på mange måter, og opphakket. Han prøver å gjenoppta suksessen til Shantaram, uten å lykkes, og det er trist. Jeg likte Shantaram så godt og jeg ville at denne boka skulle være i samme stil, men istedet ble det bare en blek kopi. Til tross for en svak og traurig oppfølger så vil jeg påstå at jeg fortsatt liker karakteren Lin. Han er fremdeles seg selv i oppfølgeren også og det er nesten det eneste positive med denne boka; å få et innblikk i livet hans igjen.

Dette ble en lang bokanmeldelse om ingenting, akkurat som med selve boka. Fjellets skygge er en bok som tar lang tid å lese og som sagt, en gjentagelse fra forrige bok og det eneste positve var å lese om Lin igjen. Bare synd at forfatteren ikke brukte samme magien og innlevelsen som i forrige bok. Gledelig gjensyn, men ikke noe annet enn det. Jeg likte oppfølgeren godt i begynnelsen, men så ble det bare verre og verre, dessverre ...

(Jeg har gitt den en meget svak treer for å understreke det).

Jeg kjøpte 14 bøker i serien 'Mysteriet om' av Klaus Aasleff direkte fra forfatteren gjennom hjemmesiden hans Livsrejsen siden han har restopplaget fra forlaget. På siden nå står det kun 9 titler, tror det var 9 eller 10 når jeg bestillte, men når han sjekket hadde han 14 titler. Det er også noen flere titler der jeg er interesert som jeg nok bestiller senere.

Jeg hører mye lydbøker. Siden jeg har både dysleksi og AD/HD, er lydbøker et godt verktøy for å kunne lese bøker jeg ellers aldri ville ha kommet i gjennom. Jeg har dem i bilen når jeg kjører, og mens jeg broderer, legger kabal, eller driver med forskjellige hobbyer. For meg er det umulig å bare sitte stille og høre etter. Da detter jeg ut etter 2 sek.
Det å høre lydbøker er en treningssak, og det blir lettere å henge med etter hvert. Jeg hører kun romaner/skjønnlitteratur, faglitteratur må jeg fortsatt lese selv, helst på papir og med penn:-)
Pass på at du liker den som leser boka, og at den er fengende. Du kan også justere hastigheten. Lydbøker er også en god måte å jobbe med andre språk. Jeg hører mye engelsk.
Det er mye hjelp i ny teknologi, utvalget er blitt mye større, og det er mange flere gode opplesere.
Håper du finner noe som virker for deg, siden vi alle er forskjellige:-)

Du har valgt litt vanskelig - de to bøkene er ikke så langt unna hverandre kronologisk. Hadde jo vært enklere å velge en av de første bøkene og sammenligne med Politi. Men, interessant her: Ta for deg forholdet til Rakel og hvordan det påvirker Harrys utvikling mellom de to bøkene.

Et helt ukjent (for meg) sted der du kan kjøpe bøker direkte fra forfatteres restlager, ofte signert om du ønsker. Et kjapt søk på bokelskere viser at det kanskje var mer kjent for 5-6 år siden, men jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om det. Det er begrenset med forfattere og bøker kanskje, men verdt å sjekke ut synes jeg.

Dette skriver en forfatter som er der inne om hvorfor man skal velge bokbuffeen:

Jo, jeg skal si det: For meg som forfatter handler det om hvor glad jeg blir når en leser plutselig sender meg en e-post gjennom buffeen. En liten e-post hvor det står at en person jeg ikke vet hvem er og aldri har møtt har lyst til å kjøpe boka mi. Det har ikke noe å si at boka ikke er skrevet i det siste, antydes det i e-posten, men dersom jeg har mulighet til det så er det fint om jeg vil signere boka før jeg sender den. Jeg nærmest løper opp loftstrappa. Finner fram boka. Er innom postkontoret like etterpå for å putte boka i en boblekonvolutt og skrive på den ukjente adressen. Boka er selvfølgelig behørig signert. Men uten bokbuffeen ville verken boka mi eller jeg vært på postkontoret. Vi ville ikke ha oppdaget noen leser, og for en bok og en forfatter er det den typen oppdagelser som gjør livet litt morsommere. Jeg ønsker meg bare at flere og flere både forfattere og lesere skal kunne finne fram til denne siden og oppdage Bokbuffeens forretningsidé: En liten e-postutveksling og en boblekonvolutt.

Anne Oterholm, leder i Den norske Forfatterforening

Bokbuffeen

Herlig! For en forfriskende opplevelse det var å lese denne! Kort tekst og tegnehannes fantastiske strek gjorde den lettlest og veldig morsom. Akkurat det jeg trengte nå! Jeg kjente meg igjen i de fleste situasjoner og det er så artig. Takk for at det faktisk finnes noen drivende gode bloggere i blogg-jungelen!

Skuffende. Spekket med klisjeer og flaue visdomsord om å finne seg selv. Langt ifra en ny Shantaram

Jeg har samme spørsmål som Tor Skjørdal i innlegget nedenfor, sitat:

Jeg syns det er en vesentlig mangel at det ikke går an å endre på en bok man selv har lagt inn. Det skjer lett at man kommer i skade for å skrive noe feil eller lagre før man er ferdig.
Kan jeg forvente at en slik funksjon vil komme?

Jeg ser nemlig nå at jeg har skrevet feil da jeg la inn den danske boka Planen, der jeg har skrevet forfatterens navn som Moren Pape i stedet for Morten Pape. Skrekkelig irriterende.

Til jul fekk han den siste pondus-boka av ungane. Tidlegare i desember kjøpte eg bok nr 3 i Jon Michelet sin serie "En sjøens helt".

Jeg tror ikke min har lest en hel bok noen gang jeg... Aldri sett han åpne en eneste bok på alle de årene vi har vært sammen/gift. :) Ingen bok på han. :)

I går kom jeg hjem til meg selv etter å ha vært hos foreldrene mine i noen dager og feiret julen:)

Og bøkene jeg leser i nå har ikke forandret seg siden sist helg for i de siste to ukene har lesingen generelt gått litt trått av en eller annen grunn, men det har skjedd før. Det er sånt som skjer, så jeg leser fortsatt Himmelfall av Kari F Brænne, og Fjellets skygge av Gregory David Roberts.

Blir nok ikke ferdig med noen av disse i helga fordi den ene boka er på over 700 sider og den andre er på over 800 sider. Men det gjør ikke noe. Jeg har all verdens tid, og noen bøker trenger ekstra tid så det får bare ta den tiden det tar:)

En god romjul til deg også og dere andre:)

Nå har det skjedd for første gang. I år fikk jeg til jul en bok som jeg bare MÅ bytte. En forsiktig gjennomblaing og rask skumlesing bare styrket de bange anelsene. Storhaugs bok "Islam" har ingen plass i mine bokhyller. Naturligvis har alle mennesker rett til å mene og ytre hva de vil, men bøker med tankegods så langt fra mitt eget nekter jeg å bruke tid på. Menneskefiendtlighet og fryktmaksimering bør ikke spres. Min eneste bekymring er at boka som jeg leverer tilbake i butikken, vil kanskje bli kjøpt av en annen som vil sluke det som står der.
Søker råd: Hvilken bok (helst skjønnlitterær) bør jeg velge isteden?

Kjæresten fikk novellesamlingen Notes from Underground & Other Stories av Dostojevskij.

Den eneste boken jeg fikk til jul i år, hadde jeg kjøpt meg selv, Britt Karin Larsens Før snøen kommer.

Derimot fikk jeg og gemalen billetter til den nyskrevne balletten Anna Karenina, et samarbeid med Ballett Zurick, settes opp på Den norske opera og ballett i februar. Dette ser storveis ut!

Jeg ønsket meg tre bøker i år, og fikk alle tre:

• Kjønn og ukjønn av Kristin Fridtun.
• Havboka av Morten A. Strøksnes.
• Edda-dikt band III: Heltedikt, del 1 av Knut Ødegård.

Nå gleder jeg meg til å lese dem!