Bokelskere.no

Jeg skulle også ønske det gikk ann å sette opp favorittforfattere, og flere diskusjonesemner om bare forfattere, for jeg synes det er interessant å diskutere forfattere og ikke bare enkeltbøker.

Denne lista er laget etter bidrag fra mange bokbloggere og andre bokelskere på nettet. Alle som bidro fikk plukke ut 5 av sine favorittbøker for å legge til lista. Klikk på linken så ser du det endelige resultatet:

Bokelskeres favorittbøker

Nedenfor ser dere et lite utvalg av de 210 bøkene på lista.

Badekaret! Skulle bare hatt et fint stativ for å holde boka..

Jeg kunne i så fall godt ha tenkt meg enda en kategori mtp. faktabøker og oppslagsverk - bøker man ikke nødvendigvis leser fra perm til perm. Her blir det kunstig både å si at man har lest boka, skal lese den etc. Men for å få lagt den til biblioteket sitt, må man jo velge en av disse.

Enig i det. I begynnelsen lå den godt an til å bli en favorittbok - men for min del tapte den seg imidlertid litt etterhvert. Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Men en fin bok, og den spesielle stemningen holder seg gjennom boka, synes jeg.

Personlig synes jeg det er en uting med "bøker lest i 2010"-listene som har dukket opp i stadig økende antall i det siste. Listene kan være veldig informative og morsomme, men personlige keep-track-of-lister hjelper ingen. Jeg hadde vært glad hvis vi kunne begrense denne typen lister. Sånn. Rant over.

Hvorfor velge? Jeg bedriver en slags to-stegs prosess: Låner bøker jeg er interessert i å lese på biblioteket først. Så finner jeg ut om jeg liker dem eller ikke, og kjøper dem hvis de falt i smak. De andre går i glemmeboka. Slipper da å sitte med en masse bomkjøp i bokhyllen som jeg egentlig kunne klart meg uten. Er svært sjelden jeg kjøper en bok uten å ha lest den på biblioteket først. Da må jeg være rimelig sikker på at det vil fenge. Så har egentlig bare bøker jeg elsker hjemme i bokhyllen =)

Jeg låner. Hele tiden, er på biblioteket minst en gang i måneden. Låner til barna, og til meg selv. Det er gratis, miljøvennlig, sosialt og hyggelig. Og det plager meg ikke at bøkene er brukt. For ungene er det genialt, de sluker jo bøker - gjerne ti i uka. Det hadde de ikke hatt tilgang på om jeg skulle kjøpe alt. For meg er det fint å kunne gå og titte blant bøker som ikke bare er årest mest populære...

Men når jeg er ute og reiser kjøper jeg noen å ha med meg (for jeg vet jeg kommer til å slite på dem eller rote dem bort), og når det er fagbøker kjøper jeg ofte, for jeg liker å skrive i bøkene. Tenker bedre da.

Og hvis jeg låner en ordentlig god bok, da går jeg og kjøper den etterpå, hvis mulig :-)

Dette er noe av det tristeste, men likevel vakreste jeg noen gang har lest. Allerede innen de første ti sidene begynte tårene å trille, og det fortsatte de med lenge etter den siste siden var ferdig lest. Gunnhild skriver om alle tanker og følelser som kommer fram når hennes datter Ida rammes av leukemi som attenåring. Hun skriver om legebesøk og om sykehusinnleggelsene, men også om de små, fine hverdagslige ting. For selv om dette er en veldig trist historie, skriver ikke Gunnhild bare om det triste, men også det fine og morsomme.

Gunnhild fremstår som er fighter, noe som også gjelder for datteren. De gir aldri opp, Gunnhild gjør alt i sin makt for at Ida skal ha det bra, også da håpet om at Ida skal overleve sykdommen er ute. Hun skriver så nydelig om datteren og resten av familien, om håpet, oppturene og nedturene. Det virker som en veldig fin og sammensveiset familie som står hverandre nær, som hjelper og støtter hverandre i sorgen.

Den siste delen av boka synes jeg var den vanskeligste å lese. Jeg synes det var fryktelig vanskelig å lese om Idas tanker rundt døden, om samtalene Ida og Gunnhild har om det. Ida er redd, og Gunnhild gjør hva hun kan for å dempe frykten hennes. Men selv er hun også redd. "Dødsscenen" er også utrolig trist, men på samme måte veldig fin og rørende.

Dette var en veldig sterk leseopplevelse for meg, men jeg følte også at jeg lærte mye om både leukemi og sorg. Jeg ikke huske sist en bok berørte meg like mye som Idas dans, og jeg har brukt mye tid på å tenke på den i ettertid. Det slår meg at ting jeg tar for gitt er ting Ida aldri fikk oppleve, og det finner jeg som fryktelig urettferdig! Hvorfor er det slik at noen mennesker plutselig bare skal få kreft og dø, og særlig når de er så unge? Jeg blir bitter og sår bare ved tanken. Men Gunnhild skriver noe veldig fint:

"Vi ser oss ikke som "ofre for en urettferdighet". Det er ingen urett som er begått mot oss. Kreft finnes, det er et faktum som vi er nødt til å erkjenne. Det er ingenting som tilsier at jeg og mine skal skånes. Vi er ikke i noen særstilling, selv om vi ønsker at dette er noe som bare skjer andre. Sykdom er en del av livet. Å leve er også å risikere sykdom, sorg, smerte, gråt og død - og kjærlighet, skjønnhet, glede, latter, varme og liv!"

PS: Dette ble litt rotete, men jeg føler så mye i forbindelse med denne boken at jeg ikke helt klarer å få orden på det. Beklager!

Jeg mener jeg sendte inn et forslag om det tidligere men tenkte jeg kunne lage en diskusjon om det også. Hadde vært flott med en funksjon for bytte av bøker. At vi kunne merket bøker vi har i bokhyllen som tilgjengelig for bytte, så medlemmene seg i mellom kunne byttet bøker :)

Denne boka er trist og livsbejaande på same tid!

Jeg har sett filmen! Jeg synes den var fin også, den greide å formidle stemningene i boka synes jeg. Selv om boka er og blir best uansett! :)

Jeg slukte den også fortløpende, og levde meg veldig inn i den. En av de beste jeg leste i 2009.

Syntes også at boka var en page turner. Det var godt å være i historien, og jeg lengtet hele tiden etter å få vite mer. Vennskapet mellom de to jentene/kvinnene er rørende. Selv om mye av handlingen er knyttet til Cuba har fortellingen noe allmennmenneskelig over seg som gjør den appellerende.

Jeg synes det er ganske dumt at din omtale av boka automatisk blir en diskusjon. Det blir mange unødvendige diskusjoner av det.

"Jeg synes boka er kjempe bra. Beste jeg har lest" dette er vel ikke en diskusjon?