Knappere, strammere, og mye lettere å tro på enn "saman er ein mindre aleine"
Viser 2 svar.
Gavalda er så flink til å skrive dialoger mellom mennesker. Størstedelen av Eg elska ho er dialoger mellom svigerfar og svigerdatter. Jeg er der. Da den ene stopper i fortellingen og spør om påfyll til den andre rister jeg nesten på hodet "Nei takk, fortsett å fortelle du." Snakk om innbilsk leser, plasserer seg selv i fortellingen. Helt logisk er det ikke at svigerfar skal huske alle de detaljene i historien sin, og det etter så mange år, men pytt sann.
Enig i det. I begynnelsen lå den godt an til å bli en favorittbok - men for min del tapte den seg imidlertid litt etterhvert. Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Men en fin bok, og den spesielle stemningen holder seg gjennom boka, synes jeg.
Sist sett
