Bokelskere.no

Herre Gud, denne boka hylles til himmels av et unisont kritikerkorps. Det hagler med ovasjoner og seksere på terningen! Og, ja, I den skogen, er riktig bra saker, men...

jeg sliter litt med at storyen liksom må være så grandios finurlig kompleks. Noe som forøvrig preger mange amerikanske thrillere/ krimbøker. Og dette med seriemordere! Ja da, vi har en sånn i denne boka også. I tillegg til en mengde mysterier, forsvinninger, sammensvergelser, komplotter og i det hele tatt det meste av alt man kan pønske ut av menneskelig jævelskap. Puh... som sagt, det blir litt mye, men....

I den skogen, er liddelig bra komponert og skrevet. Sidene fyker unna og du, som leser, koser deg. Boken fortjener absolutt sine seksere på kritikernes terninger. Mine små innvendinger er bare så du vet hva du får. Og det at jeg personlig foretrekker ikke fullt så grandiose plot, men det er meg. Vel, summa summarum, I den skogen, er førsteklasses krim! Løp og kjøp:)

Dette var en bok jeg gledet meg til å lese fordi den hadde fått så gode tilbakemeldinger. Jeg ble skuffet. Bokens tema er alvorlig, men jeg synes ikke forfatteren klarer å beskrive det. Det hele blir for platt, for overfladisk. Der de gode historiene er «show, don’t tell» ble det i denne boken for mye «tell» og for lite av «show».

Ja ikke glem ønske god helg
God helg - god helg - håper alle får fin helg

Det er bare sunt med en dose overtro en gang vi blandt. Her er tre fortellinger om gjenferd som viser seg ved fullmåne.

På Kindlen fortsetter jeg med Testamente av Nina Wähä. Har kommet over halvveis nå, og synes fortsatt den er veldig bra. Koser meg med den, tross all elendigheten :-)

Hvis jeg blir ferdig med den i løpet av helgen, tror jeg at jeg omsider skal begynne på Alle disse dagene av Tove Braathen, en bok jeg har hatt en stund, og som jeg gleder meg til. Har tidligere lest hennes Effekten av måneskinn på nyfallen snø – en snodig, men utrolig bra roman!

På øret har jeg to bøker denne helgen. Den ene er Light in August av William Faulkner (som jeg leste på norsk – Mørk august – for mange år siden). Den andre er en novellesamling, For the Relief of Unbearable Urges, av en for meg tidligere ukjent forfatter, Nathan Englander. Spent på den.

Hold dere friske og ha en god helg!

Bokelskere er et diskusjonsforum, ikke en nettbokhandel. Det går ikke an å bestille bøker her, og noe telefonnummer finnes ikke. Hvis du skal ha opplysninger om spesielle bøker, må du kontakte et av forlagene/firmaene som selger disse bøkene. Du har jo fått et par tips her allerede.

"Her prøver forfatteren å bli like poetisk som forgjengeren, men i Fjellets skygge blir det mer oppbrukt og klisjefylt, nærmest banalt. Man klarer ikke å ta det like seriøst. Det er som om forfatteren gjentar seg selv." Ja, enig! Godt skrevet! Du setter ord på det jeg selv har tenkt. Rett og slett banalt.

"Jeg likte oppfølgeren godt i begynnelsen, men så ble det bare verre og verre, dessverre ..." Jeg hadde akkurat samme opplevelse. Sidene bladde seg frem av seg selv i begynnelsen. Så har det gått tregt. Har mindre enn 200 sider igjen. Ser frem til å bli ferdig . . .

King er som god vin, blir bare sjelden en halvgode bok derfra. Han bygger opp spenningen stille og rolig til du ikke lenger kan legg boka fra deg. En av hans beste dette.e

Hvis han hadde komprimert de første 300 sidene, så kanskje jeg ville likt boken bedre.

Hvis noe skulle gå galt så gikk alt galt. Stakkars Poona og Günter, og jeg sitter igjenn med en sår klump i halsen. Hvor uheldig går det ant å bli.

Jeg leste ut The woods av Harlan Coben i går. Så spennende!! Herlig påskethriller. Middagen ble nesten to timer senere enn planlagt, hehe!

I dag har jeg begynt på De fems tegn av Hans Olav Lahlum. Så langt vet jeg ikke helt... Men får lese videre og gi den en sjanse. Det har blitt en påsketradisjon for meg å lese en bok i Lahlums K2-serie, men da jeg fikk De fems tegn på tilbud slo jeg til. Vi får se! Godt mulig det blir enda en thriller a la Coben senere i påsken. #hekta

God påske, alle sammen!

Gjennomsnittskrim, dvs. litt for pratsom, og litt for lite troverdig. Beste islandske krimroman 2014, står det på smussomslaget. Jaja, tenker jeg, da er det vel en god del lesere som har en annen smak enn meg, eller så må det ha vært et litt stusslig krimår på sagaøya. Jeg gir karakter istedenfor terningkast: 3,5.

Jeg ble også skuffet over denne boka, og skjønner ikke helt forlagets påstand om at dette er en verdenssensasjon. Skjønner jo at det er reklamespråk, men jeg fant ikke noe sensasjonelt i den. Enig med deg i at handlingen er ganske forutsigbar, og hovedpersonen virket svært lite troverdig, spesielt i første halvdel av boka. Som ren underholdning fungerte den «sånn brukbart», så jeg endte opp med et litt snillere med terningkastet enn deg :-)

Knausgård altså. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle like denne boka så godt. En ærlig oppvekstroman, med så mye utleveringer at jeg får helt vondt. Da jeg begynte på den var jeg innstilt på å gi den en sjans, men klar for å avbryte når som helst. Tok ikke lang tid før jeg bare ville lese mer.

Handlingen er sånn passe spennende, men karakterene har lite til ingen dybde, og språket er så simpelt at boken kunne vært skrevet av en ungdomsskoleelev.

Bok nummer tre fikk jeg aldri tak på, så det tok lang tid før jeg gikk i gang med nummer fire. Men den skuffet ikke. Både språket og handlingen flyter, og jeg vil ha mer, han skildrer egen ungdom på en treffsikker måte, ikke minst treffer den en god del gjenkjennbart.

Ja, dette var forvirrende. Dette er vel ikke egentlig en bokomtale?

Det er flere år siden jeg leste denne boka, men jeg tenker stadig på begynnelsen av den.

Jeg husker at jeg begynte å lese denne boka på ungdomsskolen, men la den fort fra meg da det ble for sterk kost for meg. Det er sjelden jeg blir så skremt av en bok, at jeg ikke klarer å lese videre! En kan si at jeg ble "hjemsøkt" av boka. Jeg klarte ikke å la være å tenke på historien, selv etter flere år. Så en dag gikk jeg til biblioteket for å låne boka på nytt. Denne gangen kom jeg meg gjennom den. Dean Koontz er en dyktig forfatter. Han klarer å bygge opp stemningen så godt, at du nesten blir paranoid når du leser deg gjennom historien. Anbefales for alle som liker nervepirrende bøker!

takk & likeså, jeg har pleid å like at du gir ærlige meldinger,
og med greit diplomati. Hele forumet har i all hovedsak klart å
holde seg voksent nok til at folk tåler en ærlig mening iblant..

jeg har enda ikke sett noe på den Honningmann og Oliane Elefant..
så jeg prøvde ikke å diskutere akkurat den, men noen subtile
metodeanalytiske detaljer som den 'kvinnelige interjeksjon' sikkert
tar seg av med tid og stunder..

Særlig når vi spoler endel år tilbake i diskusjonene her, så var det
friske utvekslinger å finne, folk turde være seg selv, så sant de
turde si noe.
Men med et brak kom verdensgartnerne med ny opphøyd lære, om at vi
(nesten) alle var så usigelig sårbare og misbrukte skapninger -
disse ville vi helt sikkert komme til å såre fryktelig bare ved å
nevne et tema det kunne være ulike meninger om, noe de skrekkelig
sårbare kunne føle vondt av etter hårfin psykopjattisk kalkyle --

og så ble det Vold! bare å si en forståelig saklig setning.
Omtrent helt samtidig med at vi måtte forstå terroristers og
massevoldsmenns religiøse frustrasjoner, når de angav slikt som
terrorgrunn for nedpløying av tilfeldige fotgjengere mv..
En oppnedvending av verden som Peer Gynt hadde forutspådd, da
venninnene hans fastslo at ( sitat : )

"Tvang er lempe, og saklighet er vold"
som Peer Gynts småfans ville oppsummert sine mål..
[ I newspeak betyr 'hat' å gjøre saklig gjeldende at
de Politisk Riktige kan inneha uegnede oppfatninger ]

så kampanjen gjaldt nok å avskilte alle private meninger
som en eneste kloakksekk ufyseligheter,
( bare MonoPartiets opphøyde vitenskabbelige lære får bestå.. )

det skumle er at så grov proppeganda virker, Drypp for Drypp.

Kanskje foreleser jeg bredere eller dypere om problemikken
ved lempelig høve..
og hvordan vi ordner den enkle fiksen med varig verdensfred,
egentlig. Beste fredsønsker så lenge!

ok, men ville det vært interessant å granske nærmere etter
hva de svakt definerbare opplevde kvalitetene tross alt
kan ha av beskrivbare / systematiske trekk?

f.eks empirisk, 'hvem' later til å dele dine eller mine
svakt definerbare opplevelser..
verbal presisjonsevne detter nok ikke helt ut av bildet?

enten det vil bli en personlig systematikk bare du finner,
eller mer felles og kommuniserbart enn noen trodde.
Det fins jo folk som har til yrke å systematisere begreper
og tanker
(samt andre som er betrodd den stikk motsatte oppgave.. )

Om 97 prosent av jobben blir å kassere det antatt uegnede
(av hva som kunne være mulige konkretiseringer / hypotesehint),
er også den prosessen ganske systematisk lærerik.
_

På et lite hurtigforsk var det som først falt meg i øret
som mulig interessant,
en poet som også regnes som tenker innsortert under en retning
som skal ha forholdsvis mange ben i kontakt med antatt fast
landjord.
jeg holder foreløpig på hvilken poet, for ikke å styre initiativet
i etterforskningen for sterkt
(usikker på hvor mange andre som kan ha lignende kvalifikasjoner)

...En jobb for den 'kvinnelige interjeksjon'?