Bokelskere.no

Jeg er litt uenig med deg. Jeg synes plottet forsvant helt mellom hysterisk sjalu frue, og tåpelig mykporno... nei dette var veike greier.

Denne holdt meg i spenning helt til slutten - god underholdning som alle Lisa Jewells bøker.

Krevende kveldsjakt på Dr. Glas torsdag. Bokkafeen på Åsen lette grundig, men fant ikke doktoren. Ark i Klingenberggata fant Dr. Glas i katalogen, men dessverre ikke i butikken. Norli på Karl Johan fortalte at om jeg løp, ville Dr. Glas stå klar til meg på Litteraturhuset. Da jeg strente inn hovedinngangen ved stengetid, spurte betjeningen: «Er det du som skal ha tak i Dr. Glas?.» Det var siste eksemplaret der.

Høsten for meg er grøss, gru, vampyrer og gotiske romaner- spesielt Brontë søstrene. Jeg har allerede fullført Agnes Grey av Anne Brontë i september, og har arbeidet meg igjen en antologi med vampyrhistorier. Klassiske, så vel som mer moderne. Tja, den var ikke kjempespennende, det er tross alt bare små utdrag fra ulike bøker. Utenom dette skal jeg også begynne på Kjell Askildsens første novellesamling, Heretter følger jeg deg alltid hjem. Jeg har ikke lest noe av han, så det er vel på tide. Noen som har noen å anbefale?

Bokhøsten har jeg ikke satt meg inn i, men det siste volumet i Septologien av Jon Fosse er vel kommet ut? Og en ny roman av Knausgård? Stemmer ikke det?

427 sider? Det er for mye for en bok hvor det er relativt lite ytre handling, og hvor jeg ikke synes personene utviklet seg noe særlig fra første til siste side. Denne boka burde vært skrudd strammere til.

Pi vokser opp i Pondicherry, som tidligere var hovedstad i fransk India. Faren til Pi eier en dyrehage, og eksotiske dyr er en del av hverdagen. Pi er en vitebegjærlig gutt, og dras mot religionen. Familien er hinduer, men ikke troende. Pi er nysgjerrig på andre religioner i byen; kristendommen og islam. Han snakker med presten og sufien, men han klarer ikke å velge en religion over en annen. Før han vet ordet av det, går han både i kirken, tempelet, og moskéen. Foreldrene er forundret, mens de religiøse lederne er i harnisk. Allikevel blir Pi døpt, og han får bønneteppe.

Faren synes etterhvert at det blir vanskeligere og vanskeligere å bo i India. Han er ingen tilhenger av Indira Ghandi, og han bestemmer seg for å ta med familien til Canada. Det blir ingen lett sak, for i stedet for å selge dyrene til andre indiske dyrehager, velger Pis far å ta dem med seg. I USA og Canada får de mye mer for hvert dyr. I juni 1977 er familien og dyrene på plass på en japansk lastebåt. Etter en todagers stopp i Manila, og på vei over Stillehavet, synker båten. Den eneste som overlever er 16 år gamle Pi. Han havner i en livbåt, men ikke alene. En hyene, en sebra med brekt fot, en orangutang, og en bengalsk tiger holder ham med selskap. Eventyret kan begynne!

Så filmen for flere år siden, men husker lite. Boka er et overflødighetshorn av eksotiske dyr, matretter, religion, og hvordan overleve langt til havs med livsfarlige dyr. Veldig godt skrevet. Den fikk Bookerprisen i 2002.

Leses i Elidas 100-lesesirkel, der mannlig forfatter er tema for september.

Effektivt og spennende!

Lettlest, kompleks, gripende og hjertevarm. Dette er en nydelig bokserie. Historien fortelles sakte og lavmælt. Gode og realistiske personskildringer. Karakterene er troverdige.

En moderne klassiker. Temaene i bøkene er universelle og vil alltid være av interesse for unge lesere. Bokserien er en god foreleser om historiske begivenheter i nær fortid.

Bind 1 og 2 passer for aldersgruppen 12 år og oppover, men mange voksne vil nok også ha glede av bokserien. Bøkene egner seg godt for høytlesning, hjemme eller i klasserommet. Denne boken tar for seg flere temaer som åpner for diskusjon. Stikkord: fremmedfrykt, kulturforskjeller, klasseskiller, vennskap, hjemlengsel, å bo i fosterhjem, søskenkjærlighet og storesøskens ansvarsfølelse over småsøsken.

Flott at du har varslet og gitt beskjed. Jeg holder på med å slette brukerne som er innvolvert i dette.

Pussig observasjon i dag: Nyutgitt bok har på få timer fått fem-seks omtaler fra "bokelskere" som kun har den aktuelle boka i "samlingene" sine, og som har vært medlemmer i mindre enn et døgn. Alle med terningkast 6. Bokelskere kan brukes (misbrukes?) til så mangt. eller er jeg i ferd med å bli en konspirasjonsteoretiker?

Denne boken har stort sett veldig gode anmeldelser, men jeg har slitt med å komme i gang og er ikke like entusiastisk. Det er en bok skrevet fra et interessant perspektiv, men språket ble for slitsomt i lengden og dermed ble det til at jeg skumleste mange kapitler.

Syns ingen av de tre jeg-stemmene i boka er særlig troverdige; og med et lite unntak for den ene, tenåringen Jake, er de heller ikke særlig sympatifremkallende. Boka er lettlest og til dels spennende, men plottet som helhet er tynt og for mye preget av "se så rare folka i utkanten er". Ikke så aller verst som tidtrøyte, men trangen til å lese flere av Camilla Grebes bøker er svak.

Noen ganger har man store forventninger pga gode omtaler og terningkast, og denne boken så jeg frem til. Men den falt helt i gjennom, jeg fant den både kjedelig og langtekkelig. Spenningen alle skriver om var heller ikke der. Men nå har jeg da i alle fall lest den.....

Denne virket noe rotete og kaotisk på meg - den var i hvert fall ingen god "gå-bok" - den hadde visse interessante elementer - men mye ble ganske diffust, men det var vel kanskje meningen.

Takk for en inspirerende omtale! Er nylig ferdig med boka selv, og synes den var både velskrevet og spennende. Heldigvis var den heller ikke full av spekulative og groteske detaljer slik som mange krim-/spenningsromaner skjemmes av.

Jeg skulle akkurat til å si det samme. Nå er det nok!

Ærlig talt, kan du ikke ta deg en pause snart?

Jeg er veldig begeistret for Oates. Hun er solid og har en god fortellerstemme. Denne skal jeg selvfølgelig lese etter din flotte anmelselse...

Takk! Jeg må kanskje prøve meg på Koontz. Man har jo lest sin Stephen King, men ikke lest noe av Koontz hittil.

Veldig interessant hvor forskjellig en bok kan oppleves ut i fra ståsted og forventning! Rebecca er en av mine toppfavoritter fra ungdomstiden som jeg leste om igjen for noen år siden, og da var jeg faktisk nesten like begeistret! Men så er jeg vel tålmodig og kunne identifisere meg hundre prosent med denne navnløse hovedpersonen;-) "Last night I dreamed I went to Manderley again" ... Sukk!