Bokelskere.no

Denne rammeromanen femner om 25 soger som alle er knytt til buarane i ein stor bygard i industristaden Odda. Tidsrammen strekk seg over eit heilt år som inkluderer båe jula og nyttårshelga. Eit gjennomgåande tema er mannen sitt strevsame liv. Somme menn har originale, men litt for fikse løysingar på krava dei møter i livet. Kontrasten finn vi i gjennomsnittsnordmannen Harry Lund, men han ter seg ikkje heilt som ein vanleg mann når det kjem til stykket.

Sjølv om kvar episode er kort, klarer Grytten å gjere fleire av dei spanande og medrivande, medan andre historier har meir preg av satire grensande til sarkasme. Slutthistoria «Jetlag» om datteren som kjem på vitjing heim til foreldra frå New York er ei kjenslevar og god avrunding på boka.

Boka er òg eit tidsbilete frå 1990-tallet der det vert røykt mykje, fasttelefonen er framleis i bruk og drikkevanene i form av øl og brennevin enno ikkje er prega av raudvinskulturen frå Briskeby i Oslo.

Alt i alt ei høgst leseverdig og underhaldande bok.

Dette er egentlig en interessant bok om samliv og barn, men jeg klarte ikke helt å engasjere meg.

Jeg leser som regel flere bøker samtidig, en lydbok og to 2 bøker, eventuelt på lesebrett. Jeg hører eller leser nesten alltid en krim/spenningsbok. Hovedprosjektet mitt er å komme gjennom de uleste bøkene jeg har i hylla (for tiden 294). Det står det hummer og kanari og jeg velger litt etter humør og leselyst. Nå holder jeg på med en diktsamling og en fra Hamsuns samlede verker. Jeg forsøker å variere sjanger, land og språk, men det blir mest skandinavisk.
Lydboken er med meg hit og dit, mens de andre bøkene blir lest på sengen. Det er viktig å få lagt seg tidlig!

Eg liker å lese mange bøker samtidig. Blir fort 4 stk.
Ein klassikar som eg (ofte) les over litt tid (gjerne 2-4 månadar), ei sakprosabok, ein roman frå samtida. Og så ei essaybok - helst om litteratur.
Det er forskjell på kva eg les på senga og kva eg les i godstolen på biblioteket mitt med eit glas vin til. Forskjellig stemning gjer at eg har lyst å lese forskjellige bøker.

Hva skal man si om Dr. Wold? Jeg synes han innfrir alle fordommer (og han gir meg dessverre samme følelsen som noen kirurger på gastroavdelingen ga meg som student). Alle får gjennomgå. Kvinner, funksjonsnedsatte, utenlandske mennesker, overvektige mennesker, folk uten legeutdannelse og folk med «vanlig» følelsesliv er bare noen eksempler. Karakteren er beinhard og godt skrevet. Jeg undres om han er født sånn eller blitt sånn. Jeg får også lyst til å fjern-diagnostisere.

Boka i seg selv er helt grei. Den tar seg opp etter at en bikker 100 sider synes jeg. Til at Hegazi Høyer er min favorittforfatter var jeg muligens litt skuffet. Den var ganske annerledes enn andre ting hun har skrevet tidligere. Jeg er likevel glad jeg leste den

Aktuell politisk satire er den sjangeren med mest nådeløs datostempling. Vitser som var morsomme én uke, er utvitset og gamle den neste. Leit opp et gammelt Nytt på nytt, og tell hvor mange ganger du ler.

George Orwells roman Animal farm (Kamerat Napoleon) er en 77 år gammel aktualitets-satire, og burde derfor vært glemt for lengst. Den er en spissfindig harselas med Sovjetunionens utvikling under Josef Stalin i årene etter den russiske revolusjonen. De som leste den da den kom ut, tok nok flere av referansene enn jeg gjorde.

Boka har overlevd fordi satiren dessverre er tidløs. Når dyrene velter det gamle undertrykkende styret på gården, skal alt bli mye bedre. De har til og med skrevet ned en liste med regler. I stedet går det som The Who sang noen etter Orwells bok: Meet the new boss, same as the old boss. Dyrenes ledere blir minst like grusomme som menneskene dyrene var underlagt før.

Dette er ei livligere bok enn den helsvarte «1984», som Orwell skrev noen år senere. Du leser den på halvannen time, og det skal du selvfølgelig gjøre.

Boken har fått nominasjoner og høye terningkast og skryt fra alle kanter. Derfor er det nesten så jeg ikke tør å si høyt at jeg kjedet meg gjennom mesteparten av teksten. Her fant jeg hverken språk eller handling som var verdt å bruke tid på, og angrer på at jeg leste ferdig. Og ja – jeg skjønner at feilen må ligge hos meg.

Akkurat nå står det at jeg leser 4 bøker: en krim, en klassiker, en biografisk roman og en bok på italiensk. Ofte har jeg 2-3 bøker jeg leser. Det er nesten alltid en krim blant dem. Du har rett i at noen bøker får mer oppmerksomhet enn andre når man leser flere av gangen.

Hvis jeg har en bok jeg sliter med å lese, så hender det at jeg sper på med noe mer lettlest ved siden av.

Det hender også at jeg har bøker jeg leser over lang tid, litt nå og da. Boka på italiensk er en sånn bok.

Må ærlig si at jeg fikk litt blandende følelser om dette langdiktet. Noen deler er veldig gode, slik som jeg vet Tiller kan skrive meget god litteratur. Men andre deler var ikke fullt så bra.. Dikt skal være mystiske, så klart, men deler her ble så mystiske at jeg ikke forstod hva det var dikteren prøvde å fortelle. Språket er sterkt likevel, og det kan argumenteres for at alle dikt (og lyrikk og teater) burde være på nynorsk. Språket er rikt og vakkert, derfor får denne boka en terningkast 4 av meg.

Stort sett liker jeg å holde på med kun én bok av gangen men om jeg leser noveller må jeg ha en roman ved siden av, liker kun å lese en novelle av gangen og får jo nesten abstinens av ikke å ha noe annet for hånden! Jeg leser av og til enklere bøker ala barnebøker på engelsk da er det også greit å veksle med en «voksenbok» ved siden av.

Selv leser/lytter jeg alltid flere bøker på en gang. Det er gjerne en blanding av romaner, noveller og essays og papirbøker, e-bøker og lydbøker.
I dag ble jeg for eksempel ferdig med Counternarratives – Stories and Novellas av John Keene, som jeg har lest i til og fra det siste året.
Kjærstads matrise – samlede essays med bonusspor av Jan Kjærstad har jeg lest litt i av og til over flere år, og er fortsatt ikke ferdig med den.
Har alltid en bok på nattbordet, en eller to lydbøker som jeg hører på nå når jeg gjør noe annet, en bok på Kindlen når jeg reiser og en stuebok. Dessuten gjerne en diktsamling som også ofte varer en stund.

Jeg har kanskje bare lest noe lignende et par ganger før - "Markens grøde" av Hamsun og "Den siste viking" av Bojer. Troverdig skildring av kystkultur og mennesker. Det er lett å se for seg personene og leve seg inn i boken.

Tidligere kunne jeg lese så mange som fem bøker samtidig, men dette har jeg for lengst gått bort fra, siden det rett og slett ble for mye å holde styr på. Og det var ganske vanlig, som du skriver, av noen av dem fikk mer oppmerksomhet enn andre (f-eks pga mer underholdningsverdi, spenning mm). Det var også vanlig at minst en av de 5 bøkene ble lest mer overflatisk.
Derfor har jeg satt en grense på maks to bøker samtidig, gjerne en skjønnlitterær bok og en fagbok. Langt mindre stress nå :)

Jeg har 8 på lista. Må innrømme at 3 av dem er litt «fullføres kanskje ikke»
1 er lydbok når noe annet gjøres. 1 er fordi vi har den i samlesingsgruppen. 1 er fordi den ble ledig på biblioteket. 1 er fordi en nabo absolutt ville låne meg den. 1 er så tjukk at jeg må ta den i porsjoner :)
Går fint å lese flere samtidig. De må bare ikke være alt for like. Må følger jo fint flere serier på TV også.

BOKOMTALE: Vi er ikke her for å ha det morsomt av Nina Lykke. Leseeksemplar fra Oktober

Knut var en gang stjerneforfatter, men nå er det lenge siden han har skrevet. Den første boken hans, Den Berømte Boken, er tyve år. Han skrev to bøker til, men nå har det gått syv år uten en eneste bok. Han sliter med å få det til. Så mottar han en epost. Han er invitert til litteraturfestivalen på Lillehammer. Han takker ja til innbydelse, men det blir så klart ikke helt som han hadde tenkt.

"Vi er ikke her for å ha det morsomt", er tittelen på boka. Vi lesere derimot får en fornøyelig stund ved å lese boka.

Les hele omtalen her

Med en litt uspiselig hovedperson og mange flotte betraktninger, begeistret Helga Flatland igjen denne leseren

Fantastisk bok. Utrolig viktig historie. Godt skrevet. Setter igang et ras av følelser. En av de beste bøkene jeg har lest på lenge!

En utrolig sterk historie, modig, nært og reflektert. Hvem skulle trodd at vellykkede Abid Raja har gjennomgått en så tøff og vond barndom og ungdomstid. En viktig historie om flerkulturell oppvekst.

Leste denne boka i løpet av en dag! Sterk, trist, opprørende, tankevekkende og inspirerende! Lett å lese, men setter samtidig så godt ord på komplekse og dype problemstillinger. Har fått stor respekt for den mannen! Hørte at en kritiker/anmelder mente Abid har styrket sitt evt fremtidige statsministerkanditatur med denne boka. Det er jeg helt enig i!

Sjukeste boka jeg har lest.