Bokelskere.no

Craig Thompsons oppfølger til suksessen «Blankets» («Tepper» på norsk) er en av de aller største opplevelsene jeg har hatt etter at jeg begynte å lese slikt igjen for omkring ett år siden. Bortimot perfekt på alle vis, et mesterverk!

Som Guardians Michel Faber er inne på i sin anmeldelse er det befriende å se en tegneserie for voksne presentert så maksimalistisk og detaljert som denne. Over 650 sider gir Thompson oss en episk historie som spenner over tiår og som både har enorm dybde og skjønnhet i seg, både historiemessig og visuelt.

Handlingen foregår i et ubestemmelig og drømmeaktig (ofte marerittaktig) Midtøsten, midt mellom middelalder og modernitet, magi og hard realisme. Store ord, men det er vanskelig å la være å bruke dem, for her har det meste stort volum. Her er vi titt og ofte innom både myter og religiøse fortellinger i krysningspunktet mellom de tre store monoteistiske verdensreligionene og i sentrum får vi en aparte kjærlighetshistorie som nok vil provosere noen.

Helt ukontroversiell i sitt handlingsforløp er den altså ikke, men andre får ta seg av moralen - historien står fjellstøtt og tegninger og presentasjon er i den absolutte verdensklasse. Kan nytes for historiens del, for klokskapen bak og som estetisk mastodont.

Og om jeg gir inntrykk av at dette er tungt og vanskelig, så er det IKKE det. Her flyter sidene fort, og jeg måtte ta meg selv i å bremse innimellom for ikke å la detaljene i tegningene gå meg hus forbi.

Helt enig. Hvordan denne boken kan få terningkast 6 i enkelte aviser skjønner ikke jeg......rett og slett en kjedelig bok uten noe inspirasjon til å glede seg til neste bok av samme forfatter... jeg har lest alle bøkene av forfatteren...

Nei, la oss ikke ramse opp en masse sånn at det bare blir skittkasting til den ene eller den andre siden.

Jeg liker heller ikke indoktrinering, hverken av barn eller voksne. Det vil med andre ord si, la oss beholde mangfoldet, også når det gjelder litteratur. Så må folk gjøre seg opp sin egen mening, så var det dette med barnelitteratur da. Hmm...men foreldrene har vel ett ord med i saken her, forby boka og den blir kjempespennende. Tror nå jeg.

En boksnobb er en som gjemmer Hulebjørnens klan bak de andre bøkene i bokhylla.

Å hjelp, Normans område ble for flink for meg! Flott språk og alt det der, men for mange litterære henvisninger til bøker jeg ikke har lest ble irriterende. Gikk og kjøpte en Janet Evanovich i stedet, bare på trass, for den har garantert ikke Kjærstad lest. Ikke veldig modent, men tilfredsstillende.

Nå leste jeg "Godt språk til perfekt ungdom"... (jada, du skal få kake, Mari)

Denne er da virkelig god, både for barn og voksne. Var på Bøker og Børst, Stavanger litteraturfestival i går kveld hvor forfatteren leste Brennende kjærlighet. Herlig om forholdet mellom brenneslen og maneten.(Har tidligere lest Historien om fru Berg, meget bra). Nå kjøpte jeg Pling i bollen, og Ingvild Rishøi signerte den så fint da jeg møtte henne på Kult.kafeen.

En veritabel pageturner for mitt vedkommende. Men slutten ble en liten nedtur: Hvorfor ble det plutselig sånt hastverk med å få en ende på historien? Jeg savnet dessuten en forklaring på "sammentreffet" mellom Winnie, Erik og diktet av Grimaux, og koblingen til hans barnebarn i New York.

God komposisjon og godt språk, med enkelte iøynefallende unntak: Det heter for eksempel ikke "vel og merke".

Jeg ER så fornøyd! Jeg skjønte hvem som hadde drept den første middagsgjesten, jeg skjønte hva den unge damen drev med OG jeg skjønte hva Magdalon Schjelderup gjorde under krigen. Miss Marple, vil du ha litt hjelp? Spør meg!

Hvis du liker britisk og vil lære deg flere ord, les denne og utvid ditt vokabular. Forfatteren byr på "Shenanigans" og "Balderdash" osv. En fest.

Endelig fikk jeg også lest den. Ikke noen "bombe" av en bok for en voksen leser, men jentene som sluker "Søte små løgnere" osv kommer til å synes den er kjempespennende!

Jeg har elsket bøkene hans i mange år, men de ER litt annerledes enn de bøkene jeg pleier å like, det stemmer. Når jeg spør på Outland eller andre steder etter noe som ligner er det slett ikke gitt at jeg liker det de kommer med. Temaene hans kan av og til ligne Gaiman, som jeg også liker, men de behandler dem helt forskjellig. De Lint er mer - hm - romantisk kanskje, og romantisk er jeg vanligvis ikke så glad i! Mystisk sak, men jeg er helfrelst uansett :-)

Ja, hun er bra..hun var på pensumlistene i engelsk den-gang-da.

Nok en gang - skal det aldri ta slutt? - har jeg fått en ny favorittforfatter. Denne gang er det en dame som ble født i Georgia, der nede i det mørke Syden, Flannery O´Connor. Svinbra litteratur, dette.

Tintin on drugs!? Ja og nei - dette er første del av en planlagt trilogi sterkt inspirert av Hergé og William S. Burroughs.

Vi følger en ung manns opplevelser som mislykket kunstner i noe som minner om «virkeligheten» og den samme personen i en absurd parallellverden der ting snus på hodet og vel så det. Forvirrende, symbolsk og drømmeaktig - samtidig også i en transparent og tydelig tegnestil som minner litt om Hergés, særlig i drømmesekvensene der Burns skyggelegger mindre. Format, innpakning og symbolbruk er også lenket til Tintin-seriene.

Den mørke, urolige og ladete stemningen som du finner i en typisk David Lynch-film er der hele tiden. Vanskelig å beskrive egentlig, men en fantastisk opplevelse og med en slutt som får meg til å ville ha mer NÅ. Frustrerende med tanke på at det blir en stund til neste bok.

*Har glemt den norske tittelen.

Jeg likte ikke denne så godt. Den har alle ingrediensene med masse visuelle effekter: hemmelig togvogn, nazi-symboler, monumentale slott og ritualer, graver, huler og grotter, overraskelser og nye vridninger. Men jeg forventet kanskje ikke at slutten skulle "ta helt av", slik den gjorde.

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.