Bokelskere.no

Drageløperen si handling kan vel summerast slikt: Gutt veks opp i Afghanistan. Gutt må flykte frå Afghanistan på grunn av Taliban. Gutt lærer amerikanske verdiar og blir mann. Mann kjem tilbake til Afghanistan og kritiserer forhalda der, i lys av dei nye, vakre amerikanske verdiane han har lært.

Det er lov å vere kritisk. Eg har ikkje sagt noko anna, men eg meiner at måten Drageløperen er kritisk på, er unyansert og einsidig. Det er lov å skrive om mennesker som blir undertrykka av brutale regime eller diktatorar. Men det er noko med utanfrå-perspektivet i Drageløperen. Når kritikken skal formidlast gjennom vestlege briller, er eg meir interessert i nyheitsmagasin og artiklar, ikkje romanar.

For min del opplever eg ikkje at Drageløperen er ein roman som gir meg noko nytt, eg opplever at Drageløperen er ein roman som ønsker å stadfeste dei fordommane mediebiletet vil at eg skal ha. Eg vil heller lese ein roman som forklarar korfor slike som skulekameraten til hovudpersonen (eg har gløymd namna) blir med i Taliban-partiet og vel å leve slik han gjer. Det kan fortelje meg noko nytt, frå eit innanfrå-perspektiv, som eg ikkje har lese før.

Carl Frode Tiller er nettopp kåret til vinner av P2-lytternes romanpris 2010, for Innsirkling 2. Gratulerer en stårlende forfatter med en velfortjent pris.

Liker denne boka godt. Men hvis man ikke har lett for å kun konsentrere seg om boka, kan det bli vanskelig å følge med. Mye hit og dit hopping og innimellom litt tung lesing. Men hvis man kun konsentrerer seg om boka går det fint :) Den er orginal og det er ikke lett å gjette hva folk tenker og hva neste trekk er. Tar opp viktige ting, som hvor avhengige samfunnet har blitt av strøm og det elektriske og hvor hjelpeløse vi hadde blitt hvis det hadde streiket.

En vakker historie som man gripes av; jeg leste denne for mange, mange år siden; men repeterte den i lydbok for et par år siden. (Det ble et fint gjensyn/gjenhør)

Dette må være det kuleste påfunnet siden korsstingets opprinnelse! Den ideelle kur mot håndarbeidsangst og trådallergi. Og dessuten en effektiv spreder av smittende smil- og latteranfall :)

Ja! Den er så morsom. Dere som lurer på hva dere skal kjøpe til en trettenåring, (+ - )hva med denne? ( Men kan med hell leses av folk på 60, man må bare enten a ha et åpent sinn eller b gå inn for å få det.)

Før jeg brenner ned greip meg pga eg synest språket er intenst, kjenlesvart og boka er svært spanande. Personane er teken vare på med respekt, synest eg, og historia blir (for meg) forsterka pga skrivaren si soge. "Hva ser vi når vi ser oss selv?" er eit eksistensielt spørsmål dei færraste av oss tør svare på. Viktig bok.

Enig! Han leser utrolig bra :D Og det er veldig veldig viktig, ellers får man ikke riktig inntrykk av en bok. Har hoppet av bøker pga dårlig oppleser...

Helt grei krimhistorie. Brukbart driv i fortellingen, men synes det blir litt for forutsigbart. Og språket er etter min smak litt vel beskrivende; det er ikke nødvendig å si alt hele tiden. Så alt i alt hadde jeg nok forventet noe mer, spesielt etter alle de gode kritikkene boken har fått.

Denne var fin, nydelige tegninger som utfyller teksten, det liker jeg! Handler om superstjerne Jim, som sliter med å finne sin plass i livet, til tross for megasuksess som artist. Blir kjent med en blind jente og blir "opplyst" og forelsket! Tekst på en side og bilde på andre siden, flott å anbefale til de som synes en stor bok blir for tungt! Dette må være første bok Christoffer Grav illustrerer, gleder meg til flere!!

Denna boka var rett og slett ikkje så bra, kjedleg. Fenga ikkje. Eg følte skrivestilen var litt meir retta mor barn/unge.

Ja, den er jo litt tullete og surrealistisk (en av grunnene til at jeg liker boka veldig godt!), men slik jeg ser det, er kjærlighetshistorien èn historie som brukes til å kritisere et overdrevent alvor som gjennomsyrer samfunnet. Også morsomme aktiviteter som sport er fullt av alvor. For eksempel dersom en norsk skilegende blir tatt i doping. Nyhetene vil jo ikke handle om annet i flere uker, selv om det foregår et folkemord noen timers flytur unna...

-Men også så mye mer! Som en slags respons til blogginlegget ditt må jeg si at jeg fant boka utrolig underholdende, fascinerende og dyp (om små ting). Og dette med friheten som gjennomsyrer hele greia.

Kanskje er boka mer beregnet på unge lesere. I alle fall er det stor forskjell på smak. Jeg ble så lykkelig over at noen kan skrive en bok som denne. At ikke alt behøver å være Berlonerpoplene og Bokhandleren i Kabul, men at noe kan være rent oppspinn, kaos og tøv. Ren underholdning. Og så lignet det så mye på hvordan jeg selv tenker og ser på verden.

I starten synes jeg språket var litt slitsomt og skulle ønske jeg leste den på engelsk, men så snart jeg var "inne i" boken glemte jeg det helt. Og slutten: jeg fikk lyst å begynne på nytt med en gang!

Slike fullstendige handlingsreferater bør ha en "SPOILER ALERT" på toppen. Det er som regel morsommere å lese boka dersom man ikke vet ALT som skjer ... :)

For øvrig er jeg ikke enig i at bokas slutt er mangelfull. Vi trenger ikke alltid å vite alt. For meg var de siste sidene forløsende nok. Og lengden? Vel, når man har et så godt øye for detaljer som herr Faber, så vil jeg si at leseropplevelsen tåler hver eneste side. Jeg vet ikke helt hva du mener med "utflytende", men for meg var fortellingen svært konsentrert og med godt driv.

Jeg leste boka på grunnlag av kommentarene her, at den var koselig. Jeg trengte en sånn bok. Og i starten var den det jeg ønsket meg. Det kan nesten virke som at forfatteren hadde en skikkelig god ide om rammen rundt en eller annen historie. Det som var et veldig godt utgangspunkt ble redusert til en historie uten mål og mening og rett og slett patetisk, synes jeg. For min del kunne boka vært statisk uten særlig handling. Bare for å få være inne i det koselige lille universet.