Tekst som har fått en stjerne av Marit Aamdal:

Viser 1 til 20 av 66:

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Etter å ha fulgt godt med på saken i Kongo, var det spesielt interessant å lese denne boken. Den gir et bilde av en mor som kjemper uten stopp for at sønnen skal bli frigitt. Mange sider å lese, men ble aldri kjedelig. Interessant informasjon om saken som ikke kom fram i media.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (2) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (2) Varsle Svar

KNAUSGÅRD GOES NETFLIX: Morgenstjernen er konstruert som en tv-serie hvor vi følger flere karakter i parallelle scener. Det kunne vært et godt grep, men fungerer mindre bra. Stemmeleiet og stilen er svært lik fra karakter til karakter, selv om de har både ulikt kjønn, alder og livssituasjon. KOK har ikke ønsket eller tatt seg til tid til å gi karakterene distinkt språklig preg.

UFULLENDT SYMFONI: Den episodiske strukturen gjør at vi kastes inn i mange ulike situasjoner og noen av de medrivende og godt skrevet. men samtidig også formelbasert. Morgenstjernen dukker selvsagt opp hos alle og i hver episode kommer det uforklarlige hendelser fra dyreriket. Dette kunne blitt fint, som i en symfonier, hver temaet blir gjentatt på nye måter, men problemet i en roman er at vi forventer at dette til slutt bindes sammen, men KOK har ikke det som ambisjon tydeligvis.

FOR MYE, FOR FORT Romanen rommer mange elementer og et utgjør et rikt villniss av temaer og interessante spørsmål, særlig framtredende er kanskje forholdet mellom foreldre og barn, men også religiøse og filosofiske spørsmål. Problemet er at det vanskelig å se KOK faktisk klarer å håndtere dette på en måte som leseren større innsikt eller grunn til å stoppe og reflektere. Han evner ikke å gi tilstrekkelig dybde eller vekke nok interesse. Det skjer verken en forandring eller en avklaring som sitter igjen. I stedet blir vi sittende igjen med spørsmålet: Var dette alt? Er det ikke en, nei mange, episoder til?

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det er ikkje slik, sa eg, at om eg ikkje seier stort, så er eg ordlaus.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Du trenger ikke strekke til. Det holder at du er til. Alt utover det er bonus.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg er så lykkelig. Jeg er så lykkelig, men samtidig som om jeg akkurat nå fikk hodet over vannet; at nå har jeg det bra, bedre enn dette kan det ikke bli, det kan bare bli verre.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Vi kjører gjennom tørt landskap, bort fra sjøen og bort fra palmene, leire, sand, stein. Igjen og igjen begynne på nytt, bygge opp mitt eget, skape et liv, presse betydning inn i ting, kaffe om morgenen, ensomme kvelder med hovedfagsoppgaven, venner, gå ut og drikke øl, på kino, det samme livet igjen og igjen fra bunnen av, til jeg glemmer lengselen etter den ene følelsen som ingenting kan konkurrere med, følelsen av å hengi seg fullstendig til lidenskapen, eller til den følelsen demper seg, litt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

... og jeg gikk og la meg igjen nesten rolig til sinns, det er jo så at det er ingenting som virker mer beroligende midt oppi våre dramaer enn at det finnes andre dramaer som vi er blitt spart for.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Har man virkelig bruk for alt dette man strengt tatt ikke har bruk for?

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Folk flest kan ikke dette med å leve, de er ikke fortrolige med livet, de føler seg aldri helt til rette med det, derfor løper de omkring etter alskens prosjekter, mer eller mindre ambisiøse eller stormannsgale, etter som, og som hovedregel mislykkes de naturligvis og ender med å slå fast at de hadde gjort klokest i rett og slett å leve, men som enda en hovedregel er det da gjerne for sent.

Godt sagt! (15) Varsle Svar

Hvor utrolig utilgjengelige følelsene hans er for meg, og hvor utrolig tilgjengelige mine følelser er for ham. Og hvor interessert jeg er i hans utilgjengelige følelser, og hvor uinteressert han er i mine blottlagte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne var virkelig god. Hadde høye forventninger siden jeg har lest så mye gode anmeldelser, og var litt spørrende i starten, men når jeg kom inn i fortellermåten, hvordan hun hopper år fram i tid, for så å gå tilbake i glimt, ble det hele veldig interessant. En kan tenke mye om Monika sitt liv, de valg hun gjør, men først og fremst er det jo så mye vanlig i det, så mye gjenkjennbare situasjoner, og de ulike livsvalgene søstrene tar favner så mye av en sjøl og folk en kjenner. Ble fylt av mye melankoli under veis, men til slutt satt jeg igjen med en god følelse av å ha vært vitne til et rikt liv. For boka favner virkelig nesten et helt liv. Mesterlig hvordan Marstein har fått det til. Boka gir innfallsvinkler til å reflektere mye over eget liv i ulike livsfaser, i hvert fall for en som er nesten på alder med hovedpersonen der boka slutter, enten det nå ligner Monika sitt, eller tvert om. Nei, denne boka ble jeg virkelig begeistret for. Løp på biblioteket, eller til bokhandelen!

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det er fellesferie. Smak litt på det ordet. Det kjennes godt. Det meste er felles i disse etterkrigstider før velstanden blir for stor og alle skal finne seg selv og ikke andre.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Paradoksalt nok en nydelig skrevet kortroman om sammenbrudd i en "lys" familie, der særlig fortelleren, den elleveårige Ellen, reagerer sterkt på familiens problemer. Boka er på under hundre sider, men intenst og konsist skrevet i en bevisshetstrømstil. Som i Bostrøm Knausgårds forrige roman har hovedpersonen et sjeldent sterkt forhold til Gud. Det gir henne både følelse av makt og skyldfølelse. Når hun reagerer på farens død ved å slutte å snakke og skrive, bidrar det rimeligvis til å forsterke kommunikasjonsproblemene, men også til å styrke Ellens innsikt i morens og brorens situasjon. Anbefales!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Men jeg vet jo at ingen har det lett, og jeg vet vel også at å hengi seg til melankoli bare gjør vondt verre, sentimentaliteten som er brutalitetens søster, man kan drukne på den måten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Og været skiftet og det ble sommer og så videre" er muligens den vakreste norske romanen jeg har lest de siste ti årene. Sånn sett er det ingen overraskelse at jeg har gledet meg veldig til at den meget travle Carmona-Alvarez skulle ta seg tid til å få ferdig bok nummer to i den planlagte trilogien. Nå er den endelig her, og "Bergen ungdomsteater" er enda en melankolsk perle.

Denne gangen følger vi oppveksten til Marita. Faren har reist tilbake til USA. Moren har tatt henne med fra Oslo til Bergen - "denne regnfylte kjelleren av en by," som hovedpersonen omtaler Vestlandets hovedstad. Der vokser hun opp. Der møter hun Johannes og Andreas. Og hele tiden hjemsøkes hun av de to søstrene som døde før hun ble født.

Jeg aner ikke hvor mange romaner om ungdom og oppvekst det er produsert i dette landet, men maken til denne vakre skildringen kan jeg ikke erindre å ha lest. Også i denne boken er det tett mellom de musikalske referansene. Den småbyuroen og lengselen som Springsteen skildret så godt på sitt beste ligger fremdeles rett under overflaten. Carmona-Alvarez lar egentlig en linje fra Springsteens Growin' up oppsummere ungdomsbeskrivelsene: "Suspended in my masquerade." Han følger opp med å la Marita tenke at "vi gikk kanskje rundt og spilte alle sammen, små forglemmelige stykker vi trodde var de eneste dugelige skjulestedene i denne ungdommen vår."

Vi følger Marita gjennom den turbulente ungdomstiden, helt til hun flytter til California der faren og kjæresten hans Tina bor. Da har vi nådd fram til begynnelsen av 90-tallet. Den alternative rocken har overtatt. Alle hennes jevnaldrende flirer av at hun er Springsteen-fan. Og det er i den delen av boken vi finner den aller vakreste passasjen. Marita, faren og Tina drikker tequila og spiller favorittplatene sine etter tur. Til slutt plukker Marita fram "Born to run:"
"Og vi gråt og vi sang, og hver eneste setning var en bro mellom alle stedene i livet mitt og pappas liv og mammas liv, som om hver eneste setning sa ting jeg aldri måtte glemme, for det ville vært det samme som å glemme meg selv."

Etter så mye vakkert kan jeg mer enn gjerne tilgi forfatteren for den i overkant brå avslutningen. Nå ser vi i det minste enda mer fram til den siste boken. Jeg håper det ikke går fire år til den neste...

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Å dø er å trekke inn klørne. Etter å ha skrevet i sanden.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Om høsten er en lang rekke korte tekster om hverdagslige tema. Hverdagen har Knausgård skrevet så godt om tidligere, men da i lengre tekster. Jeg har sittet på kanten av stolen og lest i romanene hans om noe så hverdagslig som det å lage frokost. Det har vært en fest å få være med på en tur til butikken sammen med han og barna. Denne gangen klarer jeg ikke engasjere meg i beskrivelsene av det hverdagslige.

Kanskje har det å gjøre med formatet. 2-3 sider om et vepsebol i veggen, og så er det slutt. 2-3 sider om det å se en traktor på et jorde, og så er det slutt. 2-3 sider om det å pisse, og så er det slutt. Det er svært fragmentert.

Dessuten er nivået uvanlig varierende, til Knausgård å være. Noen tekster holder godt nivå. Andre er bleke og uinteressante. Jeg tenker at her kunne noen i forlaget med fordel ha vært mer kritisk - gitt forfatteren mer motstand. Den berømte høye produktiviteten til Knausgård har ikke tidligere gått ut over kvaliteten. Kanskje har han i for stor grad presset ut tekst for å fylle disse fire bøkene i serien i løpet av ett år. Foreløpig har jeg kun leste den første, og langt i fra alt mellom disse to permene fortjener å bli publisert. Altså en skuffelse, alt sett under ett.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Readninggirl20Reidun SvensliDolly DuckCamillaVannflaskeHildaHallgrim BarlaupRisRosOgKlagingLailaTom-Erik FallaHarald KkriraHannelillianerSynnøve H HoelGunn DuaasRoger MartinsenMonaBLKathrinekntschjrldHeidi HoltanYvonne JohannesenMalinRandiAFrank Rosendahl SlettebakkenEivind  VaksvikBente L.PacoBerit RTine Victoria Halvorsen TronierAndreas BurøMargrethe  HaugenVibekeTine SundalAlice NordliVersionMarianneBerit B LieJarmo LarsenRufsetufsaBente Nogva