Bokelskere.no

Brannen føyer seg inn i rekken av romaner fra det tidligere DDR, denne er en av de bedre, anbefales!

Fra lystgård for overklassen til museum for alle
Denne praktboka har også en leseverdig tekst. Forfatterne fletter sammen historiene om familien, gården og bedriften til en almenn, interessevekkende kulturhistorie fra 1600-tallet til vår tid. Linderud ble bygd som en lystgård til bruk om sommeren, men det øknomiske grunnlaget lå i gårds- og tømmerdriften. Ved urbaniseringen av Groruddalen på 1950-tallet og utover, forsvant dette grunnlaget. Hovedbygningen og hageanlegget ble da overført til en stiftelse som nå inngår i Museene i Akershus. Vel verdt et besøk!

I forordet har en Mathiesen-arving skrevet en kryptisk henvisning til Og bakom synger skogene, Kanskje han viser til de store ballene på storgården Borgland som Gulbrandsen skriver om? Begge gårder har mange stuer i 1. etasje og en stor festsal i 2. etasje.

Det som først og fremst slår meg når jeg hører 1984 på nytt nå, er hvor aktuell den fortsatt er. Begrepet «Big Brother is watching you» / «Storebror ser deg» er blitt dagligtale. Og den skremmende, utstrakte bruken av overvåkning av befolkningen, samt historieforfalskningene som fører tankene hen på dagens «falske nyheter».

I 1596 dør William Shakespeares sønn, Hamnet, bare 11 år gammel. Fire år senere setter faren opp det som skal bli verdens mest kjente skuespill.
Maggie O'Farrell dikter en fortelling om ekteskap og sorg. Å miste et barn er en rystende og livsendrende hendelse, da, som nå. I boka står kvinnelivet og morens sorg i fokus,. Er dette en sann historie fra virkeligheten? Nei - det er en roman. En vellykket roman. Jeg tror på personene, og føler med. Og anbefaler boka.

Den svakeste boken i serien og greit at det nå ble satt endelig punktum. Innimellom fenget det og jeg var tilbake i "Byens Spor", men det skled stadig ut og ble litt kjedelig.

I Egalia er alt snudd på hodet. Det er kvinnene som rår, mens mennene steller hus og barn. Døtre foretrekkes framfor sønner, mennene går på p-piller, og kler seg i dameklær. De fleste menn innretter seg, men direktør Brams sønn, Petronius og hans kamerater, nekter. De starter maskulinistbevegelsen og gjør opprør mot kvinnesamfunnet.

Det er hysterisk morsomt, og også tankevekkende hvordan kvinnene ser på sine menn. Boka kom opprinnelig ut på slutten av 70-tallet, og er oversatt til 13 språk. Vedder på at den skapte furore!

BOKOMTALE: Stuepiken av Nita Prose. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Molly jobber som stuepike. Hun forstår ikke alltid det sosiale samspillet, men jobben sin – den mestrer hun veldig bra! En dag finner hun en av de faste gjestene død i senga, den rike Charles Black. Molly blir selvfølgelig mistenkt, og hun har det ikke så lett. Heldigvis har hun folk rundt seg som hjelper... eller har hun det?

Dette er en fin og lettlest bok, i pocketformat, som gir deg mange timer med underholdning.

Les hele omtalen her

Har aldri lest noe av John Grisham før, men han er ikke ukjent for meg av den grunn. Har selvfølgelig sett mange filmer som er basert på bøkene hans, men det var på tide å lese noe av ham, også.

Fascinerende hovedkarakter og handling
Grunnen til at jeg ville begynne med denne, var fordi den virket veldig dyster og coveret minner meg på om verdens undergang. Man bare forventer det verste. Noen ganger er det akkurat slike bøker man vil ha. Den siste dagen er om en veldig spesiell karakterer som heter Pete Banning. Han har overlevd det verste, og på grunn av det er han en høyt respektert krigsveteran og bonde. De fleste vet hvem han er, og sammen med kona har han barna: Joel og Stella. En dag bestemmer han seg for å gjøre noe uten å fortelle det til noen andre. Det han gjør fører ham i fengsel og han står i fare for å bli henrettet. Selv gir han blaffen og nekter å fortelle noen hvorfor han gjorde det han gjorde. Han er ikke interessert i å redde sitt eget skinn, og forblir hemmelighetsfull.

Boka er oppdelt i tre deler: I del en er da Banning begår denne forbrytelsen, rettssak følger og andres reaksjoner på det hele. Den andre delen er om alt han opplevde under andre verdenskrig, og hans samhold med andre soldater. Den tredje delen er mer om barna hans som unge voksne, og hvordan de takler den mørke familiehistorien deres.

Personlig like jeg å lese den andre delen best, om hvordan han overlevde dødsmarsjen og diverse. Syntes den delen var mer intenst og man lærer da å kjenne Pete Banning på ordentlig. Han er også en av de mest interessante karakterene jeg har lest om på en stund. Fåmælt og viljesterk.

Grisham har tidligere vært advokat og politiker, noe som vises godt i boka, spesielt advokatbiten for store deler av boka er det mye rettssalprat, noe jeg synes er veldig interessant. Det var også spennende at store deler foregikk i etterkrigstiden. Det er alltid spennende å lese om en annen tid.

Vel verdt "strevet"
Selv om boka tok meg en halv måned å lese ferdig, var det vel verdt det. Den tok litt tid siden den er noe stor, men det var en bok jeg alltid gledet meg til å vende tilbake til. Grisham skriver realistsisk, man lærer mye historie og han tar opp mange alvorlige temaer i en og samme bok; blant annet mental helse, overlevelse, og tap. Man var også hele tiden nysgjerrig på om han noen gang ville avlsøre hvorfor han gjorde sin kriminelle handling. Så likte den kryptiske fremtoningen i boka veldig godt. Det blir ikke min siste bok av Grisham.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

En av de bedre "bokhandel/bokelsker-bøkene" jeg har lest, men det blir akkurat liiitt i meste laget. Hadde de avsluttet setningene på likt i munnen på hverandre (#soulmates) færre ganger hadde bare det hjulpet veldig.. Derfor faller den fra 5 til 4 for meg, men bortsett fra det, så var det bra.

Lite visste jeg at Ibsen skrev "Game of Thrones" for 160 år siden! Eller er det snarere GRR Martin som har lest sin Ibsen! Sikkert er det, tenker jeg, at Austråt og Fru Inger kan være inspirasjonen bak både Winterfell og Catelyn Stark/Cersei Lannister. På 100 knappe sider ruller Ibsen ut en fortettet maktkamp der både liv og kongemakt står på spill.

Vi befinner oss - for å sitere Ibsen selv - "en stormfull aften" på Austråt i Trøndelag i det Herrens år 1528. I gravkjelleren på Austråt hviler en elsket søster som døde alt for ung, og i riddersalen kjemper Fru Inger hvileløst mot skyggene av gjenferd og en dyster spådom. Samtidig vekkes bøndene til opprør mot den danske krone. En fremmed kommer til gards. Det blir skjebnesvangert. En viktig brikke i spillet er en fostersønn som vokser opp uten å vite at han er den rettmessige tronarving.

Alt er kjent stoff fra "Game of Thrones" (GoT). Jeg har googlet, både på norsk og engelsk, men ikke funnet referanser til at GoT skal være inspirert av Ibsens "Fru Inger til Austråt". Jeg noterer meg imidlertid at Knut Nærum har trukket paralleller fra Ibsens Kongs-emnene til GoT. Jeg må innrømme at jeg aldri kom meg gjennom alle GoT-bøkene. Men det gjør jo ingenting - jeg skjønner jo nå at det er Ibsen jeg skal lese!

Jeg likte denne romanen godt, det er en røverroman, og vi ser stort sett fiffens problemer, fattigdommen som fantes i Paris og ellers i Frankrike på denne tiden, vies ikke stor plass. Handlingsdrevet til til tiden spennende til tusen :)

Vakker og annerledes bok der en aldri helt klarer å forutse hva som skjer rundt neste sving... Violette hadde selv en vanskelig start på livet, og etter en stormfull ungdomsforelskelse ender hun opp i et destruktivt samliv med en skjørtejeger som helst befinner seg utenfor hjemmet- på motorsykkelen sin, eller med en av sine utallige elskerinner. Datteren de får blir Violettes lykke, men lykken varer dessverre ikke.

Når vi møter henne først i boka lever hun et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. I utallige tilbakeblikk rulles hennes historie opp, og som leser blir en revet med av et stilsikkert og poetisk språk, nydelige skildringer og originaliteten der vi får høre hva som skjedde med ektemannen og datteren... Denne anbefales varmt <3

For en fin liten bok! Som all stor litteratur handler den selvsagt ikke først og fremst om bilturen rundt Mjøsa med mor, men om livet. Jeg lo og gråt. Anbefales varmt!

En nydelig, sart, bittersøt roman om kjærligheten, sorgen, livet og døden, og hvordan de henger uløselig sammen.

Jeg hadde ikke lyst til å lese ut boka. For da hadde jeg sagt et endelig farvel til Rut og Gorm. Den første boka om disse to, Det sjuende møte, var en fin leseopplevelse i si tid. Nå leste jeg den på nytt, før jeg gikk løs på Mitt menneske. Det er jeg glad for at jeg gjorde. For da fikk jeg med meg det som hadde vokst fram mellom dem mens de var unge. Dermed ble det også lettere å forstå kjærligheten mellom dem. Rut og Gorm er to mennesker som strever med livet sitt, men som får det til. Kanskje fordi de er sammen, de to. Så er de så skikkelige. De er så gode. Til tross for at de bryter idealer.
Noen ganger er det sånn med bøker. Man har ikke lyst å lese ferdig siste sida. For da har man sagt et siste farvel med hovedpersonen (e). Sånn ble det med Mitt menneske. Og sånn har det også vært med noen andre av Wassmos bøker. Kanskje det har noe med at hun klarer å skape levende mennesker. Jeg tror på henne.

Jeg har akkurat sett ferdig serien, uten å vite at den bygget på en bok, - så den har jeg ikke lest og kan ikke si noe om. Jeg syntes første episode var nokså håpløs, så det tok en stund før jeg fortsatte, men da ble den bare bedre og bedre som det den var omtalt som: en hjertevarm feel-good komedie.