Bokelskere.no

Dette er min fjerde bok av Liane Moriarty. Tidligere har jeg lest Store, hvite løgner, Det Alice glemte, og Ektemannens hemmelighet. Jeg er ingen fan av bøkene hennes, men konseptene vekker ofte min nysgjerrighet, og hennes bøker er også lettleste. Men er Epler faller aldri hennes beste?

Mystisk forsvinning
Joy Delaney er en godt voksen dame, gift med Stan og sammen har de fire barn som nå er voksne. Sammen drev de en tennisskole, og barna deres var ivrige tennisspillere, men sluttet med det i voksen alder. En dag forsvinner Joy, noe som er ulikt henne. Mannen hennes påstår at hun har reist bort for noen dager, men noen finer mobilen hennes hjemme. Hvem reiser bort uten mobilen? Noe må ha hendt. I klassisk stil blir ektemannen mistenkt i saken, og barna deres har ulike meninger. Den ene halvpraten mener at han har gjort henne noe, mens de andre mener han ikke har det. Hvem har rett, og hva har egentlig skjedd med Joy?

Moriarty har selv sagt at hun er ingen thrillerforfatter, og det har hun jammen meg rett i. Bøkene hennes er vel spenningsromaner. Men hvor er spenningen? Dette er nok den svakeste boka jeg har "lest" av henne så langt. Jeg likte heller ikke Store, hvite løgner av henne som er blitt en Tv-serie og Ni vilt fremmede har jeg ikke lest ennå, som også er blitt en Tv-serie.

Mye livshistorie
Skjønner at tennis har vært en stor del av livene til denne familien, men det ble altfor mange tennisdiskusjoner, og jeg liker å bli kjent med karakterene og få bakgrunnshistorier, men her får man hele livshistorien på nesten alle, og det ble veldig langtekkelig. Jeg har rikelig av tålmodighet, og liker å bli kjent med karakterene jeg leser om, men denne gang ble det vel detaljert. Jeg er heller ikke interessert i å høre om sexlivet til godt voksne mennesker.

Syntes denne spenningsromanen var mer preget av familiediskusjoner og veldig lite fokus på selve forsvinningssaken som havnet noe i bakgrunnen. Noe som var litt rart. Det er noe avhør her og der, men ikke mye. Så følte på ingen måte at dette var en spenningsroman. Kunne ikke kjenne på noen spenning i det hele tatt, og karakterene var svært lukket. Man nådde ikke helt frem til dem, eller ble så godt kjent med dem, til tross for de mange bakgrunnshistoriene. Dette ble bare kjedelig. Jeg hørte denne på lydbok og det tok lang tid før jeg ble ferdig med den.

Fra min blogg: I Bokhylla

"Den som slutter å være en venn, har aldri vært det. Jo mer mitt hjerte tenker på det, jo dypere stikker såret." (Valérie Perrin: "De tre", s. 440)

Tittelen "De tre" viser til tre venner, Nina, Étienne og Adrien. Dei blir kjende med kvarandre første skuledag i femte klasse i 1986, kjem frå ulike bakgrunnar og er også svært ulike. Likevel held dei saman i tjukt og tynt i mange år, og er saman både på skulen og i fritida. Tre svært ulike ungdommar i eit nydeleg vennskap. Men noko har på eit tidspunkt skjedd. Noko som gjorde at dei tre ikkje har med kvarandre å gjere lenger.

Kapitla skiftar mellom ungdomstida deira på 1980- og 90-talet, og romanens notid, som er 2017. I kapitla frå 2017 er det ei kvinne som kjende desse tre som ungdommar som fortel i eg-form.

Tre spørsmål driv lesaren framover: Kven er kvinna som snakkar i eg-form? Kvifor har det nære og svært gode vennskapet mellom dei tre gått i oppløysing? Og kva skjedde eigentleg ved tjernet den sommarkvelden for så mange år sidan? Samstundes som dette er ei forteljing om eit nært og rørande vennskap, er det òg ei forteljing om opprullinga av det som ser ut til å vere ei kriminalsak.

Perrin skriv godt, og greier med denne romanen både å dra meg gjennom 600 sider raskare enn eg nokon gong tidlegare har lese ei så tjukk bok, gje meg ei særs god lesaroppleving, og ikkje minst gjere noko eg liker ekstra godt at skjønnlitteratur gjer med meg: Gje meg nye perspektiv på verda og folk rundt meg.

Denne boken lånte jeg ved en forveksling - skulle egentlig låne en annen bok av en annen forfatter med samme tittel. Feilen bidro imidlertid til at jeg fikk møte Tookie og hennes venner. Det var et godt og varmt møte. Dette er en bok som må leses langsomt og kanskje på engelsk. Setninger og ord er viktige. Anbefales!

Kort og godt en fantastisk fin leseopplevelse for meg. Et dykk inn i en fortid, egentlig nokså mørk, i hvert fall om man var født kvinne, som forteller om et liv i adelskapets Toscana på 1500 tallet. Språk og formuleringer er overbevisende utført og den dramatiske historien fanget meg fra første side, så og si.
Må også berømme Kirsti Vogt for en glimrende utført oversettelse.
Bravo.
Må leses!

Herlig, herlig!

Herlig spøkelseshistorie om et gjenferd som går igjen i en liten bokhandel i Minnesota. Romanen kan også sees på som en hyllest til litteraturen og til alle bokelskerne der ute, samtidig gir den et tidsbilde av dagens USA.

Les gjerne hele omtalen min her.

Dette er den andre boken jeg har lest av Kristin Harmel og det blir nok ikke den siste! Som "Boken med glemte navn" så handler denne også om 2. verdenskrig. Hun skriver utrolig levende, intenst, vakkert og grusomt på en og samme gang.

"Skogens usynlige stjerner" handler om Inge som var 2 år da hun ble stjålet fra sine foreldre av en eldre kvinne som tok henne med seg inn i de dype skogene i Polen. Her får hun navnet Yona og hun blir en redningskvinne for mange når krigen bryter ut og forfulgte jøder søker tilflukt i skogen. Men hvem er Yona egentlig?

En fantastisk roman som er basert på noen virkelige hendelser og som viser både de grusomheter mennesker er i stand til å utføre, men også den store kjærligheten som kan oppstå mellom to mennesker. Anbefales varmt!

Veldig rar bok, dette… en slags fabel eller eventyr. Romanen er nærmest drøm.. Vel, kritikkene er stort sett meget positive med høye terningkast. Jeg? Først slet jeg, men boken, handlingen fanger og jeg ble revet med. Likevel, på tross av meget original og tidvis spennende opplegg, jeg gir Langs landeveien blablabla… en firer på terningen. Og det er faktisk en oppgradering fra en svak treer! Som sagt, jeg slet en del med å fikse Fosnes Hansens mildt sagt merkelige univers. Men, bevares! -kommer du over denne boken, gi den en sjans, den er verdt det:)

BOKOMTALE: Din Vilma av Gudrun Skretting. Leseeksemplar fra Aschehoug

Vilma er ikke helt A4, men en veldig trivelig dame. Hun har vokst opp hos grandtanten, siden moren døde da Vilma var liten. Og så er hun forelsket i Robert. Robert som har verbal tourettes. Da følelsene blir gjengjeldt, kan ikke Vilma tro at det er sant, og det er ikke bare lett når det dukker opp en ekskjæreste i svømmehallen.

Utrolig morsom bok, som byr på masse underholdning. Anbefales!

Les hele omtalen her

Fantastisk bok! Forfriskende! Trist, rørende, opprørende, morsomt, tankevekkende, alt i en herlig blanding med godt driv! En fest å lese!

Fantastisk historie :) Helt nydelig, for en bok.

Jeg er veldig begeistret for Byens spor 1-3. På slutten av bind 3 trer forfatterens stemme også forsiktig frem, det var ok, men i fjerde bind, Jesper og Trude, trer han frem kommenterende hele veien, det fungerer ikke for meg, det er forstyrrende og nesten litt juks og fanteri all den tid jeg vet at forfatteren er en glimrende 3dje person presens forteller - nå blir det hele nesten en slags sakprosa, det er trist, forfatteren kan så mye bedre, dette er et grep som ikke fungerer for meg :-(

Boken handler om drømmer, vilje, lederskap og hva mennesker kan få til i fellesskap. Godt skrevet, god flyt og god underholdning.

Jeg likte boka veldig godt! Fin ferielektyre! Er det noen som vet om det finnes noen oppfølger til boka?

Denne var skikkelig morsom. Fra start til slutt. Måten Loe gjennom hele boka har et «lett og ledig» språk, med sine finurlige digresjoner, gjør det til en fryd å lese. Lo høyt mange ganger. Anbefaler å lese denne.

BOKOMTALE: Mitt livs største kjærlighet av Rosie Walsh. Leseeksemplar fra Gyldendal

Emma og Leo er lykkelig gift, og har datteren Ruby. De har ingen hemmeligheter for hverandre. Eller har de det? Leo tror iallefall at han vet alt om Emma, helt til han finner noen gjemte dokumenter. Emma er ikke den hun gir seg ut for, og hun heter ikke engang Emma...

Historien oser av romantikk og spenning. Det er nok ikke boka for dem som foretrekker høykulturelle bøker, men for oss som liker å kose oss med bøker med høy underholdningsverdi, så er dette en lettlest og hyggelig bok.

Les hele omtalen her

Boka er spennende fra første til siste side.DE inviterte menneskene blir drept,en etter en.Handlingen i boka kan minne om en gammeldags versjon av Fredag den 13de.Orginallfilmen i svart/hvitt er ganske bra.Finnes også i en farvelagt versjon.Filmen ligger på utube.

Brannen føyer seg inn i rekken av romaner fra det tidligere DDR, denne er en av de bedre, anbefales!