Bokelskere.no

Dette sitatet gjorde meg nysgjerrig på boken (egen oversettelse):

"Vår menneskehets kulturuttrykk – inkludert filosofi – er skapt gjennom dyp, kontemplativ oppmerksomhet. Kultur forutsetter livsbetingelser der dyp oppmerksomhet er mulig, men slik fordypet refleksjon blir i stadig større grad erstattet av en helt annen type oppmerksomhet: hyperoppmerksomhet. Denne oppsplittede bevisstheten preges av hyppige skifter mellom ulike oppgaver, informasjonskilder og arbeidsprosesser. Siden den også tåler kjedsomhet dårlig, tillater den ikke en slik grunnleggende uvirksomhet som gagner kreativt arbeid. [...] Et hektisk jag skaper ikke noe nytt, men reproduserer og fremhever det som allerede finnes."

Byung-Chul Han er en koreanskfødt filosof og kulturteoretiker som bor i Tyskland og skriver på tysk. Ingen av bøkene hans er så langt oversatt til norsk, men denne (Müdigkeitsgesellschaft, 2010), som er den mest leste og oversatte boken hans, finnes på både svensk og dansk.

Den engelske utgaven presenteres slik av forlaget:
"Our competitive, service-oriented societies are taking a toll on the late-modern individual. Rather than improving life, multitasking, "user-friendly" technology, and the culture of convenience are producing disorders that range from depression to attention deficit disorder to borderline personality disorder. Byung-Chul Han interprets the spreading malaise as an inability to manage negative experiences in an age characterized by excessive positivity and the universal availability of people and goods. Stress and exhaustion are not just personal experiences, but social and historical phenomena as well. Denouncing a world in which every against-the-grain response can lead to further disempowerment, he draws on literature, philosophy, and the social and natural sciences to explore the stakes of sacrificing intermittent intellectual reflection for constant neural connection."

Byung-Chul Han påpeker hvordan arbeidstakere tidligere i historien ble utnyttet, men på en måte som gjorde det tydelig hvem som hadde ansvaret for utmattelsen det medførte. Man kunne ha hardt og slitsomt arbeid, men man hadde også en tydelig definert fritid. Hver dag ble arbeidet avsluttet.

I vår tid mangler vi slike avslutninger. Vi føler oss frie fra ytre begrensninger, men vi har internalisert kravet om stadig å optimalisere oss. Begrepet livslang læring er en eufemisme for livslang produktivitet og utnyttelse, sier Han. I stedet for frie subjekter blir vi prosjekter som hele tiden skal forbedres og gjenskapes.

I en tale om denne samme tematikken, som Byung-Chul Han holdt for nyutdannete formgivere i Budapest sommeren 2022, refererte han til det nyliberale regimet og sa at det ikke undertrykker frihet, men utnytter frihet, en tanke som han utdypet ved å sitere Franz Kafka: «Dyret vrir pisken ut av hendene fra sin herre og pisker seg selv for å bli herre [...]» Dyret innbiller seg altså at det er fritt ved å piske seg selv. Og vi er ofre for en tilsvarende frihetsillusjon, sa Han. Vi utnytter oss selv i tro på at vi driver selvrealisering.

Evne til å si nei er noe av det viktigste vi mangler i prestasjonssamfunnet, ifølge Byung-Chul Han. Hvert individ må stadig overgå seg selv. Vi streber etter et ideal og blir sinte på oss selv når vi ikke når det. All multitaskingen vi driver med er ikke noe tegn på fremskritt, slik mange synes å mene, snarere tyder det på tilbakegang (regression). Et rovdyr må holde andre dyr borte fra byttet det spiser, samtidig som det passer på avkommet sitt og holder et øye med sin partner. Det er grunnen til at dyr ikke kan fordype seg i kontemplasjon, ifølge Han.

Men ligner vi virkelig så mye på selvpiskende dyr som Byung-Chul Han påstår med sin Kafka-referanse? Eller er det ikke slik at i mylderet av distraksjoner finnes det også muligheter til nettopp å handle fritt og bevisst?

Gjennom å påpeke hva som er galt med tiden vi lever i, ofte formulert kort og konsist i påståelige aforismer, men uten å si noe særlig om hva vi kan gjøre for å forbedre situasjonen, opplever jeg ham som frustrerende pessimistisk.

Den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1852 -1953) levde et liv som få i dag kan fatte. Fra han er 25 år gammel foretar han en rekke eventyrlige reiser i Sibir. Som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linné oppsøker han klodens mest ugjestmilde regioner, og fanger tigre, hjort, ørner, samler planter og sommerfugler, som sendes til museer i Europa. Han krysser hele Japan til fots mens det er krig i landet. Og reiser med slede tvers gjennom det sibirske isødet. Det er kulde og lidelser, men også enestående skjønnhet. Mannen som elsket Sibir er en roman basert på hans erindringer, en fantastisk fortelling om natur, urfolk og oppdagelser.

På kjøret med Dr. Munk.

Midlivskriseroman eller ein norsk versjon av Jack Kerouacs On the road? Det er vel opp til lesaren å velje i ein roman der tre vestlendingar bryt opp frå heimen for å gi seg ut på turné med eit musikkutval henta frå Sex Pistols og andre kultband. Det kryr av meir eller mindre obskure referansar til musikk, film og litteratur på 1990-talet og tidlegare. Men smarttelefonen (som ikke var oppfunne i 1996) har no svar på alt du måtte lure på i denne romanen.

The Mask of Evil

On my walls hang a Japanese carving,
The mask of an evil demon, decorated with
gold lacquer.
Sympathetically I observe
The swollen veins of the forehead, indicating
What a strain it is to be evil.

-Bertolt Brecht 1898-1956
(translated from the German by H.R. Hays)

• Great Short Poems from Around the World - Edited by Bob Blaisdell, Dover Publications.

Fikk endeleg tak i Skald-utgåva av Northanger abbey i dag. Som overraskande bonus fekk eg òg med eit frieksemplar av Penguin-versjonen på engelsk. Det hadde visst noko å gjere med «oppdateringa av medlemskapen» hos Norli. Ser fram til lesinga av boka.

Som lydbok er dette 43 timer timer med Jonathan Espolin-Johnsen sin behagelige stemme på øret, og for meg noe mer. Jeg valgte flere ganger å spole tilbake for å høre avsnitt lest igjen bare for å nyte de gode formuleringene, den særegne måten å beskrive noe på eller for virkelig å forstørre bildene Harstad klarer å skape i mitt indre.
Jeg leste i et intervju med forfatteren at han var oppsatt på å skrive det beste han kunne, og det vises! Boken er full av geniale beskrivelser, mye sagt med få ord og snedige metaforer. Det beste er at det virker så enkelt og ekte, jeg sitter ikke med følelsen av at forfatteren prøver å briljere eller imponere, det er Johan Harstads ingenium.
Mye kunne vært sagt om karakterene og handlingen, men jeg lar det bli med dette, bruk heller tiden på å lese boken :)

Fra første side starter en nedrakking av det autokratiske Russland. Ingen nyanser klarer jeg å få øye på. Alle systemer er gjennområtten ifølge Beevor, ingenting fungerer knapt, ingenting er av verdi, alt er håpløst og i fritt fall,- moralsk sett. Så legges det på med et vell av detaljer som flere ganger ikke oppleves som treffende, bare få ganger opplever jeg at han har et poeng. Brittene når de går igang med å prøve å skrive om russisk historie går det sjelden bra. Montefiore sin bok om Romanovene var i lengden en skuffelse. Beevor opplever jeg som fordomsfull og klarer ikke å nyansere. Språklig befinner han seg på et medioker plan der leseren bombaderes med for mange detaljer, dette er varemerket til Beevor også i hans bøker årene forut også. Russland trengte revolusjonen, det er det almenn konsensus om, men skal den fortelles på en bredt anlagt måte må Beevor holdes unna tastaturet.

En storslått familiehistorie spilt ut med de store dramatiske hendelsene i Europa på 1900-tallet som bakgrunn. Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike. Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar. Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager? Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til? Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris. «Svøm med dem som drukner» er en stor episk fortelling med lange røtter.

Dette er den moderne historien om en gruppe finlandske samer som gjennom to verdenskriger ble fordrevet fra sine tradisjonelle områder i Petsamo i dagens Russland. Hirstis engasjerende fortellerstil preges av hans bakgrunn som journalist. Han får fram innholdet og styrken i skoltesamenes livsform ved å konsentrere seg om historien til én hovedperson, den stammeeldste Jaako Sverloff.

Selv om samene fra Suenjel fikk seg nye, faste bosettingsområder på 1940-tallet, er Hirsti pessimistisk på deres vegne. Integrering og modernisering truer grunnlaget for den lille minoritetsgruppen. Som han selv påpeker i siste kapittel, gjelder dette også andre samiske lokalsamfunn i Norden. Her har utviklingen siden 1974 - da boka kom ut - vist seg å gå i en annen retning enn Hirsti forutså.

Fine fotografier, men av og til uklart når og hvor de er tatt. Se også omtalen min av Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba (2021).

No har eg fått lese ca 1/3 av romanen Mordet på Henrik Ibsen.
Boka er eit av mine impulskjøp, og forventningane var berre sånn passe- det var tjukkelsen på romanen som gjorde at den vart med meg heim.
Men- eg las litt i går, og det tok ikkje lang tid før eg måtte le…høgt! Dette var komisk….og det var godt å få le litt i dette sure, kalde vinterveret vi har i vår del av landet. Så- dei få kronene eg brukte på denne var vel anvende kroner.
No gler eg meg til å lese resten, og håper å få meg ein god latter i dag med!

God helg til deg og alle andre som kosar seg med noko lesbart!

Håper «Parfymeorgelet» viser seg å være ordentlig god - ikke kun «en grei bok»🤞 Selv tenkte jeg å lese «The long call» av Ann Cleeves. Pga alvorlig sykdom i familien trenger jeg en bok med hovedfokus på annet enn mellommenneskelige forhold, og da tror jeg en slik krim passer. Ønsker deg en god langhelg😊

Med dagens øyne forteller denne boka en opprivende historie om tvangsflytting av reindriftssamer fra historiske sommerbeiter i Norge til Sverige. I alt dreide det seg om bortvisning av 300 personer, voksne og barn, fra 1919 og til utpå tjuetallet. I Sverige opplevde mange samer at lappefogdene flyttet dem videre opptil flere ganger på 1930-tallet og seinere.

Styrken i framstillingen er vekten på de berørtes og etterkommernes egne ord. Labba får fram maktesløsheten og sorgen som de fleste følte ved tapet av tilknytningen til Senja og andre områder i Norge. Men vekten på å få med flest mulig enkelthistorier fører til oppstykking og gjentakelser som gjør teksten tung å komme seg gjennom. Til gjengjeld føyer de mange gode fotografiene seg perfekt til teksten.

En viktig bok om en lite kjent side av norsk-svensk samepolitikk. Se også omtalen min av Suenjel-folket, ved veis ende.

EN PURPURPRIK

Jeg er saa lykkelig i Dag,
jeg gaar i Glædesdille;
thi Himlen er saa stor og blaa,
at Hjertet bliver lille.
I Dag er jeg saa dejligt fri
for Reflexionens Tandbid,
er kun en lille Delirist,
en Purpurprik af Vanvid.

• Tom Kristensen (1893-1974)

Diktet er hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke, Den Norske Bokklubben 1974.

Den kvinnelige hovedpersonen ankommer det britiske mandatområdet Palestina like før proklamasjonen av staten Israel 1948. Det er en engasjerende fortelling om å lære seg å orientere og tilpasse seg i en ny og forvirrende situasjon. Boka fikk Orange Prize for beste nye roman av britisk kvinnelig forfatter i 2000. (Lest 2001).

Livorno hadde et transittfengsel hvor slavene ble holdt inntil alle kostnader knyttet til frikjøpet var betalt. Det var mange som skulle ha penger. De siste omkostningene var for transport til Livorno samt for kost og losji dersom oppholdet i Frankrike ble lenger enn avtalt.
Helt i orden å surre litt med detaljene, det er innviklet historie. Denne boken « Tyrkerranet» handler blant annet om da «algerierne» dro helt til Island og hentet slaver.

Livorno er fra sitatet du har kommentert.

Det er ti år siden sist jeg har lest en bok av Jonas Jonasson, og har det vært et savn?

En sjanse til
Boka jeg leste var kanskje hans mest kjente, nemlig Hunderåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, som også ble filmatisert. Selv har jeg ikke hatt interesse av å se den ennå. Selv om jeg ikke var begeistret over den forrige boka jeg leste av ham, liker jeg å gi forfattere flere sjanser, minst to, av og til tre sjanser. Synes ikke det er nok å avskrive et helt forfatterskap bare på grunn av en bok. For mange forfattere gir ut svært forskjellige bøker.

Profeten og idioten er om Johan som har blitt dårlig behandlet av sin bror uten at han har merket det selv, fordi han er idioten i boka. Da broren får seg jobb, selger han leiligheten deres, og kjøper en bobil til Johan selv om Johan ikke kan kjøre. Dermed skilles deres veier. Johan har ikke annet valg enn å kjøre, siden han ikke har leilighet lenger, og på sin vei, møter han Petra da hun er i ferd med å ta sitt eget liv. Hun er "profet" og har regnet ut at atmosfæren vil kollapse innen et bestemt antall dager. De to starter et underlig vennskap.

Et spesielt møte
Det ender opp med at de to reiser sammen og på veien møter de noen andre, og fra bobil blir de så avanserte at de drar også med fly. Hvor skal de reise, og hvorfor? Er de ute etter hevn, eller er det en helt vanlig road trip? Året er 2011, og Barack Obama er president. Grunnen til at det er nevnt, er fordi han nemlig har en liten rolle i boka. Selvfølgelig vet ikke Johan hvem Obama er.

Profeten og idioten er humor, gjerne kall det politisk satire da det er mye politisk humor. Jeg liker bøker om politikk for synes det er spennende å lese om, men ikke i humorsammenheng. I stedet for at det blir morsomt, blir boka fryktelig tungtrødd og knusktørr. Synes heller ikke at Johan og Petra ble noen minnerik duo i det hele. Syntes de fleste karakterene ble noe slitsomme og som man ikke fikk noen connection med, og da blir det gjerne kjedelig lesing.

Så Jonasson er dessverre ingen forfatter for meg, for tror ikke vi har samme humor. Det hele ble for dumt og veldig uengasjerende lesing. Blir nok ingen flere bøker av Jonasson på meg, i hvert fall ikke med det første.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Du kan høre lydbok fra Audible på pc, ja :-) Jeg har installert app'en på pc og får opp en egen lydavspiller for Audible. Jeg tror du får tilgang til .com-utvalget og som medlem. De har tysk og fransk versjon av Audible også og jeg har tilgang til en god del bøker på de språkene også.