Bokelskere.no

Tittelen påberopte oppmerksomheten min, og jeg ble nysgjerrig på om ingen faktisk har fortalt meg det boktittelen påpeker om innholdet. Det skal sies at mye av bokens innhold var mer eller mindre kjent for meg, siden jeg har lest en del selvhjelps bøker og bøker som omhandler psykologi og mental helse, men jeg er stort sett glad for repetisjon og et annet perspektiv på temaer jeg har lest om før. Sånt sett var det ikke så veldig mye nytt i denne, selv om noe også var det. Kapitlene er korte og lett leselige, men samtidig kunne forfatteren også gått noe grundigere og mer konkret til verks i noen av kapitlene og temaene, men da hadde nok boken blitt et bind blant mange.
Jeg følte også innimellom at noen av kapitlene ikke var helt ferdig skrevet og at innholdet ble hengende litt i løse luften. Boken er en god bok med tanke på at den tar for seg mange relevante temaer innen mental helse og gir en noenlunde grei og kort oversikt over disse, samt noen tips og fremgangsmåter til å kunne arbeide seg ut av det som kan være relevant for den enkelte leser.
For hvert av temaene er det sikkert skrevet mange bøker om før denne kom på banen, slik som for eksempel stress, emosjonell smerte og et meningsfullt liv. Forfatter og psykolog Julie Smith samler med andre ord flere relevante områder inn i korte og noenlunde meningsfulle kapitler. Boken gav ikke så veldig mye for meg, kanskje fordi jeg har lest en del lignende innhold fra før, men litt mersmak gav den, og jeg ser ikke bort ifra at den kan gi enda mer mersmak for andre lesere.

Hvis filen til Lillevi lå i en mappe (folder), så kan man høyreklikke på mappen, velge "flere alternativer" og deretter velge "gjenopprett tidligere versjoner". Da skal den i prinsippet kunne hente tilbake tilstanden da ønsket fil fortsatt var en del av mappen.

Hvor mye antisemitisme skal vi lese inn i dette? - jeg vet ikke. Som jeg nevnte så synes jeg de var noen luringer alle tre, både Pabst, August og Edevart. Vi vet at Hamsun hadde nazistiske sympatier, men etter hva jeg har fått med meg, er der få jøder i hans diktning. Jeg gjorde derfor et søk for å finne ut mer om dette. I følge Hamsunsenteret er Pabst inspirert av en virkelig person. Fant en interessant artikkel om dette her. Det er ikke i diktningen hans vi finner flest spor med hensyn til hans forferdelige menneskesyn. Det kommer fram i andre tekster og uttalelser: taler, brev og gjerninger.

Landstrykere.
Ja, enig med deg. Fra mitt ståsted står Hamsun for et pengeøkonomisk tvisyn. For eksempel er det ingen tvil om at pengene som Edevart sender hjem til familien kommer godt med i det lutfattige Polden. Sant å si gjør rede penger bedre nytte for seg enn innkjøpte presanger.

Men som du nevner, fører pengene med seg muligheter for underslag, lureri og direkte svindel, noe som tilsynelatende alle som har sjansen for det benytter seg av. Her er ikke nordmennene noe bedre enn utlendingene.

Til tider opptrer Hamsun som en radikal anti-kapitalist når det settes spørsmålstegn ved kaiutbyggingen til kjøpmann Knoff i Fosen. Ikke bare tar han en stor økonomisk risiko, men tiltaket skaper usikkerhet og mismot blant folk flest på det lille tettstedet.

Pabst
Likevel kan vi vanskelig unngå å merke at Hamsuns omtale av den omreisende handelsmannen Pabst skiller seg ut. Det er ikke merkbart ved første møte, når August og Edevart treffer på «klokkejøden» på markedet i Stokmarknes. Ved neste møte derimot – i Kristiansund – er klokkejøden blitt til «urjøden» (s. 55). En påfallende lek med ord. Litt seinere blir Pabst knyttet til den gamle myten om «den vandrende jøde» som i dette tilfellet «sikkert hadde snytt tusener i sine dager,» men som i handelen med Edevart «muligens denne ene gang været mere end ærlig og solgt uret med tap» (s. 57). Dette er antisemittiske vendinger som Hamsun ikke var alene om da boka ble utgitt, men som neppe ville blitt godtatt av forlaget i dag.

Sidehenvisningene er til Bokklubbens utgave 1966.

Takk Kirsten, men diktfilen min er nok hinsides gjenoppretting. Tusen takk også for artikkelen fra Père Lachaise i Paris. Jeg har selv hatt en meget fin opplevelse på denne kirkegården. Men dessverre, det er ingen av disse diktene, og de satte meg heller ikke på sporet av det jeg leter etter.

Om noen kan finne diktet jeg etterlyser i mitt første innlegg i denne tråden, vil jeg være svært takknemlig.

Ja, det kan du nok har rett i. Tittelen kan hentyde til flere ting, både utferdstrang, rotløshet, søken etter svar, arbeid, lykke, men også som du nevner, i forhold til kjærlighet. Det kan være både en fysisk og en sjelelig vandring som ligger skult i denne tittelen. Vandring er noe Hamsun var svært opptatt av. Jeg skrev min semesteroppgave om romanen Sult i sin tid da jeg tok min utdannelse. Hovedpersonen i boka vandrer hvileløst omkring i gatene i Kristiania.
Hamsun selv vandret og reiste mye i sitt liv. Etter hva jeg har fått med meg så kan Hamsun ha fått sitt “landstrykerblod” i arv fra farsslekten. Faren kom fra små kår med mange omvandrende bygdehåndverkere i slekten. Mennene hadde ord på seg for å være rastløse,

Det er med andre ord ikke overraskende at vandrerskikkelsen er en gjennomgående symbolfigur i Knut Hamsuns forfatterskap.

Hamsunsenteret tar opp dette med Hamsuns vandrere i denne artikkelen

«En turist kom aldri alene, men opptrådte alltid som del av en gruppe. Mange år senere oppdaget jeg at det fantes to slags grupper: realistene og drømmerne. Drømmerne kom fra ytterliggående marxist-leninistgrupper. De fleste var fra Skandinavia og var rasende over det sosiale makkverket som gikk under navnet sosialdemokrati. De hadde med seg søtsaker som de tilbød lokalbefolkningen, som sjelden tok imot. De tilba landet vårt som det eneste i verden som hadde klart å bygge et prinsippfast, kompromissløst sosialistisk samfunn. De beundret alt ved oss: de tydelige slagordene, ordenen i fabrikkene, barnas renhet, disiplinen til hestene som trakk vognene våre, og overbevisningene til bøndene som reiste i dem. Til og med myggen vår hadde noe unikt og heroisk over seg — måten de sugde blod på, der ingen ble spart, heller ikke turistene selv. Disse turistgruppene var de internasjonale kameratene våre. De var interessert i hvordan vår modell kunne eksporteres. De vinket og smilte bestandig, også på avstand. De trodde på verdensrevolusjonen.»

Sosialistene på drømmereiser, jeg lurer på om de observerte køene som Lea Ypi skriver om i kapitlet Colabokser, køene for å få kjøpt mat:

«Det var alltid kø. Den dannet seg bestandig før det skulle komme en lastebil med leveranser. Det var alltid forventet at du stilte deg i kø, med mindre du var venner med butikkinnehaveren. Dette var hovedregelen. Men så fantes det også smutthull. Alle hadde lov til å gå ut av køen, så lenge de fant en egnet gjenstand som kunne erstatte dem under fraværet. Det kunne være en gammel handleveske, en boks, en murstein eller en stein. Det var også en annen regel som alle sluttet seg bredt til og håndhevet ivrig, nemlig at så snart varene kom, mistet gjenstanden som representerte deg, umiddelbart sin representative funksjon. Det hadde ingenting å si om du etterlot en veske, boks, murstein eller stein i ditt sted. Vesken var bare en veske. Den kunne ikke lenger være deg.
Køene var av to slag: de der ingenting hendte, og de der i alltid pågikk et eller annet. I de første kunne opprettholdelsen av orden delegeres til gjenstander. De andre var livlige, urolige og støyende. Ingen kunne forlate stedet, og alle lemmer var i bevegelse mens folk forsøkte å få øye på disken, se hvor mye det var igjen av det som nettopp hadde kommet, og mens butikkeieren så seg rundt etter venner i køen som skulle prioriteres.»

Boken til Lea Yppi Fri En oppvekst ved historiens ende burde vært innkjøpt og delt ut til de som tror at løsningene på samfunnsproblemene er at Norge drives etter partiprogrammet til Rødt. Som drømmer om at Norge skal bli et sosialistisk fyrtårn.

Boken er ikke dyster, tvert imot. Selv om det ligger et alvor i bunn, er det lenge siden jeg har lest en faktabok med så mye humor.

«Fem år etter sosialismens fall hadde episoder fra livet vårt den gangen blitt en del av repertoaret med underholdende familieanekdoter. Det hadde ingenting å si om minnene var absurde, latterlige eller vonde, eller alt på én gang. Vi moret oss over dem under måltidene, som fulle sjømenn som hadde overlevd et forlis og nøt å vise hverandre arrene. Faren min spøkte mer enn alle andre. Han vitset hele tiden, så mye at det ofte var vanskelig å utlede fra tonefallet i spørsmålene hans om de var på alvor, eller om han bare ville få oss til å le. En gang i livet hadde han funnet ut at ironi var mer enn et retorisk verktøy, det var en overlevelsesmetode. Han benyttet seg av den i rikt monn og ble vanligvis fornøyd når broren min og jeg prøvde å etterape ham.»

Boken som Lea Ypi har skrevet er like god som jeg hadde forventet etter å ha lest anmeldelsene av den. Men da jeg startet lesingen jeg fant ut at min kunnskap om Albania var på nullpunktet, og måtte derfor lese om Albania her på Store Norske Leksikon. For «onkel Enver» er ikke onkelen til Lea Ypi, men Enver Hoxha som var generalsekretær i det albanske kommunistpartiet og Albanias statsleder fra 1943 til sin død i 1985. Mer om Enver Hoxha her.

Omtalen er fra dette blogginnlegget

Når jeg engang gifter mig

Når jeg engang gifter mig,
da vil jeg ikke som andre
radikalere
ha borgerlig vielse.

Når jeg gifter mig
med en kvinde,
da vil jeg for alteret trine
med rødme på kind.

Jeg vil klæde mig i sort
snibel
og dække mit bryst med hvidt.
Guldknapper
skal funkle derpå.

Og under menighedens
og alle byens damers
andæktige lytten,
da svarere jeg ja,
høit, kjækt, greit.

Hun skal være min kone,
- hun og ingen anden.-
Hun skal føde mine børn
og hun skal styrke mit mod
i trængsel.

Og så kjører vi hjem
under klokkerens kimen,
og så stiger vi ind
i vort eget hjem,
vort eget hjem.

Og så - ja så
er jeg hendes mand,
og hun min
patenterede kone.

Ordentlig patent
vil jeg ha.

- Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Diktet er hentet fra Siigbjørn Obstfelder - Dikt i samling - prosa i utvalg
Gyldendal Norsk Forlag 1993

JEG SER

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de blågrå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Detter er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De blågrå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende heste.

Hvor de blågrå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig …

-Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Diktet er hentet fra Levende dikt i norsk lyrikk,
J.W. Cappelens Forlag - 1963

An aphorism is a cul-de-sac that you aren’t unhappy you drove down.
(David Lazar)

Landstrykere 👏
Boka i fin bokklubbutgave har stått blant bøkene mine i årevis. Nå skjønner jeg ikke hvorfor den ikke er lest før. Hamsun er en mester i å gi romanen skikkelig, intens driv alt fra de første sidene med tydelige karakterer og medrivende handling.

De to unge mennene, August og Edevart, henger sammen som erteris selv om de er svært ulike. Kan det være at de skal representere motsetningene i en enkelt person? At de søker sammen fordi hver har noe den andre mangler?

Historien om Ane Maria og Skåro er opprørende. Hamsuns forhold til utlendinger er tvetydig. Er de på bunnen småskurker alle sammen, selv om de også har sympatiske trekk?

July 1346. Ten men land on the beaches of Normandy. They call themselves the Essex Dogs: an unruly platoon of archers and men-at-arms led by a battle-scarred captain whose best days are behind him. The fight for the throne of the largest kingdom in Western Europe has begun.

Heading ever deeper into enemy territory toward Crécy, this band of brothers knows they are off to fight a battle that will forge nations, and shape the very fabric of human lives. But first they must survive a bloody war in which rules are abandoned and chivalry itself is slaughtered.

Rooted in historical accuracy and told through an unforgettable cast, Essex Dogs delivers the stark reality of medieval war on the ground – and shines a light on the fighters and ordinary people caught in the storm.

Takk for svar. Jeg kom tilfeldigvis over den her inne. Det var «Huset du elsket» av Tatiana de Rosnay. :)

Det blir nok noen turer på biblioteket, ja :))

Ja, jeg regner ikke med at bøkene er lett å få tak i, men akkurat den delen av norgeshistorien er så interessant og lite omtalt at det frister å lese mer.

Bør man egentlig gifte seg?

Jeg bare spør, for dette er bare en av mange bøker jeg har lest om ekteskap som har mange hemmeligheter, og folk som ikke stoler på hverandre. Blir man ikke bare paranoid av å gifte seg med noen? Neida, jeg bare tuller, men som nevnt, i mange bøker er det ikke mange ekteskap som er sunne. Heller giftige og hemmelighetsfulle. I Til døden, er bare enda en bok som er et eksempel på det.

Bedre å leve i nuet?
Mathias og Ella gifter seg etter å ha kjent hverandre i kun tre måneder. Hun flytter inn i hans leilighet i et luksuriøst område i Oslo. Etter hvert oppdager hun at det er noe Mathias skjuler, det har også Ella. Hun vil gjerne fortelle ham om det, men han er mest interessert i å leve i nuet. Er det egentlig så enkelt?

Til døden av Agnes Lovise Matre tilhører bokserien som er inspirert av De ti bud, som forskjellige forfattere har deltatt i. De forrige bøkene er, disse: Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Sannheten av Knut Nærum. Boka etter Til døden, er La alt håp fare av Geir Tangen som jeg ennå ikke er lest, og senere mot våren kommer Levi Henriksen med en ny bok i serien. Henger dere med? Ja? Fint.

Har man gjort et trygt valg?
Agnes Lovise Matre har skrevet en psykologisk thriller som beskriver usikkerhet i et ekteskap på en troverdig måte. Man er ustyrlig forelsket i begynnelsen, og med tiden går forelskelsen over i tvil og kanskje en dose skrekk. For har man valgt rett person?

Hun skriver godt, men noen av setningene er noe rare. Hun har levert bedre språk tidligere. Det ødelegger ikke handlingen, som er både fascinerende og engasjerende. Mange beskriver Til døden som creepy, noe jeg ikke skjønner, for syntes ikke denne boka var spesielt creepy. Har lest andre bøker i samme sjanger som har vært enda gyseligere enn dette. Men så skal det mer til å få hårene i nakken til å reise seg.

En av de bedre bøkene i prosjektet om De ti bud. Jeg kjedet meg ikke med denne, og det var interessant å lese fra begges perspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Har vært på jakt etter bøker som dette. Takk for fin liste, Nå har jeg et sted å starte :)

Takk for tipset! Dessverre er utstillingen forlengst over, men anmeldelsen til Pahle Bjerke oppsummerer godt hva Maravilla står for kunstnerisk.

Flott kunstbok med bilder og tekst fra Maravillas utstilling på Henie Onstad kunstsenter 2022. Siden kunstneren fra El Salvador/USA bruker visuelle, lydmessige og meditative elementer gir boka godt grunnlag for å forstå sammenhengen mellom dem. Kunstverkene knytter på en tankevekkende måte an til kunstnerens traumatiske opplevelser som flyktning og kreftpasient.

Tekstene på engelsk skrevet av forskjellige forfattere virker dårlig koordinert, og det blir dermed mange gjentakelser av de samme biografiske opplysningene.