Bokelskere.no

Mye spennende du har plukket med deg. Jeg vurderte også Takvam, men endte opp med disse tre:
Norsk kvinnehistorie på 200 sider, fra forsørgede fruentimmer til skamløse jenter av Hege Duckert
Amari og nattbrødrene (egentlig skrevet for barn, og det er vi da alle innerst inne :) av B.BAlston og
Forklaringen av Gaute Heivoll

Dette er den beste diktsamlingen jeg har lest, tror jeg. Korte dikt som treffer midt i nervesystemet, samtidig er det en oppvekstskildring og et bilde på litt uskyldig- og helt blodskyldig hverdagsrasisme. Anbefales!

Fanen Bokelskere -- Oversikt så kan du søke etter bokelskere. Går greit å finne LaraB der.

Vi tror vi kulturelt er nær USA, men det er vi jo ikke. Det er sjokkerende å se hvordan dette landet som liksom skal være yttringsfrihetens fremste post i virkeligheten er langt unna.

Diamonds and Rust

Well, I’ll be damned
Here comes your ghost again
But that’s not unusual
If’s just that the moon is full
And you happened to call
And here I sit
Hand on the telephone
Hearing a voice I’d known
A couple of light years ago
Heading straight for a fall

As I remember your eyes
Were bluer than robin’s eggs
My poetry was lousy you said
Where are you calling from?
A booth in the midwest
Ten years ago
I bought you some cufflinks
You brought me something
We both knows what memories can bring
They bring diamonds and rust

Well, you burst on the scene
Already a legend
The unwashed phenomenon
The original vagabond
You strayed into my arms
And there you stayed
Temporarily lost at sea
The Madonna was yours for free
Yes, the girl on the half-shell
Could keep you unharmed

Now I see you standing
With brown leaves falling all around
And snow in your hair
Now you’re smiling out the window
Of that crummy hotel
Over Washington Square
Our breath comes out white clouds
Mingles and hangs in the air
Speaking strictly for me
We both could have died then and there

Now you’re telling me
You’re not nostalgic
Then give me another word for it
You who are so good with words
And at keeping things vague
‘Cause I need some of that vagueness now
It’s all come back too clearly
Yes, I loved you dearly
And if you’re offering me diamonds and rust
I’ve already paid

• Joan Baez
• Diamond and Rust - tekst og musikk Joan Baez -1975
  (Joan Baez is singing to her former lover Bob Dylan, fondly reminiscing about their 1960s affair.)
  Kilde:songfacts.com

Ja, Kafka kjente jo byråkratiet fra jobben sin i et forsikringsselskap. Sånn sett handler Prosessen om hva byråkratiet på det verste kan utsette folk for. Her kan man føye til Koestlers Mørke midt på dagen (Stalins NKVD) og Joseph Hellers Catch 22 (det amerikanske forsvaret). Vi kan også ta med Solsjenitsyn her. Felles for alle disse romanene er at de er sett fra ofrenes side.

Høyaktuelt om dagliglivet i USAs kongress.

Kamp om lederverv
Spenningen i denne boka knytter seg til republikanernes valg annethvert år av partileder i Representantenes Hus. Har partiet flertallet blir partilederen automatisk forsamlingens ordstyrer, speaker, med mye makt til å fordele verv, valgkampmidler og styre dagsorden. Forfatteren var stabssjef 2012-18 for den nyvalgte representanten Thomas Massie fra den konservative midtveststaten Kentucky. Det skal fort vise seg at Massie ligger et hakk til høyre for de fleste av sine partifeller. Lojale Hans Høeg følger ham politisk og praktisk i tykt og tynt. Mye av den politiske energien går ut på å få bukt med maktkonsentrasjonen som partiledelsen står for. Her er framstillingen høyaktuell og gir et godt bidrag til å forstå årets langtrukne, dramatiske valg av Kevin McCarthy som partileder og speaker.

Nybegynnere
Høegh framstiller Massie og seg selv som fullstendige noviser i det de ankommer Washington ved årskiftet 2012-13. Hele 120 sider brukes til å beskrive den første måneden. Her kommer dilemmaene trillende. På den ene side vil Massie stå fram som den mest uavhengige representanten av dem alle. På den annen side kreves det en omfattende og krevende innsats for å passe inn og overleve som kongressmedlem. Mye av dette arbeidet virker rett og slett slitsomt og døgnfluepreget, men gir også innblikk i en kultur som er fremmed selv for dem som følger tett på amerikansk politikk.

Interessegrupper med makt
Boka gir en inngående kritikk av det amerikanske lobby-systemet, som Høegh mener bidrar til institusjonalisert korrupsjon der sterke interessegrupper undergraver representantenes valgløfter. Norske lesere vil nok ellers ha problemer med å følge Massie og Høegh på områder hvor de står for en isolasjonistisk og radikal høyrepoltikk. De motsetter seg støtte til Israel og Ukraina. De mener at USAs føderale myndighetsområde bør begrenses til samferdsel, forsvar, pengesystemt og interessant nok: patenter (som de begge som sivilingeniører eier flere av selv).

Direkte språkform med mangler
Språket i denne boka er ujevnt. Av og til virker det som om den norske teksten er blitt til gjennom Google oversetter, f.eks. uttrykket «vår daglige kamp for overlevelse» i stedet for kampen for å overleve. Ofte brukes engelskspråklige begreper som «primary» hvor det alt finnes innarbeidete norske ord som primærvalg eller nominasjonsvalg.

Mye av sjarmen ved boka ligger i den direkte formen. Her er det absolutt ingen henvisninger til den omfattende journalistiske og faglige litteraturen som allerede finnes om Kongressen. Sånt sett gir boka et friskt og underholdende innblikk, men jeg savner oversiktsbildet som vi også trenger om vi skal forstå amerikansk politikk.

The Reading List er for lesere som spør seg hvor de skal begynne.

I det lokale biblioteket i en London-bydel dukker det opp en håndskrevet bokliste med overskriften: «Just in case you need it.» Den får etterhvert en hovedrolle i romanen til Sara Nisha Adams: The Reading List.. Her er det stort sett lagt vekt på de norske utgavene.

Vilt underholdende roman om arbeidsforholdene i en Oslo-bedrift omkring 1940. Mye er ren farse, men forfatteren har også et godt blikk for karakteristiske problemer og konflikter på arbeidsplassen. Selv om boka kom ut alt i 1942, hadde jeg ikke problemer med å kjenne meg igjen fra egne arbeidsplasser i nyere tid.

Spennende, da håper bøkene snart kommer til deg og at de er gode bøker, håper du får en god helg :)

Da er enda en ny lesehelg i det nye året. Har du fått tak i bøkene du har tenkt å lese i år lånt de kanskje, kjøpt på kindle, lydbok app eller kjøpt de fysiske? Jeg har lånt ganske mange av bøkene jeg skal lese, så har en del på lydbok app også og en del har allerede fysiske hjemme som også skal lese. Jeg leser fortsatt Salman Rushdie Maurens siste sukk har litt igjen. Ellers fikk låne meg to nye bøker på skal leselisten i dag og har i år klart å lese tre bøker på skal lese.

Hva leser du denne helgen og har du lest en av bøkene på skal lese allerede?
Ønsker alle en god helg :)

Dagens oppsiktsvekkende strid om ledervervet (speaker-stillingen) blant republikanerne i den amerikanske Kongressen er ikke ny. Hans Høeg forteller om et tilsvarende «opprør» i 2013 blant en gruppe høyreradikale representanter. Da led de et klart nederlag, men i 2023 er denne gruppen tydeligvis blitt større og sterkere. (5.1.2023).

Denne boka ga svar på en del ting jeg har lurt på når jeg har lest om kvinnene som frivillig reiste fra Norge til Syria og IS. Troverdig og oppriktig fortalt fra en av kvinnene selv, Aisha. Solberg gjengir det usentimentalt og saklig. Nyansert og bekreftet ved intervjuer av mennesker i Aishas fortid og omgangskrets. I løpet av boka tenkte jeg også mye på alt Solberg selv må ha opplevd på sine reiser, og håper hun gir ut en bok om sitt eget liv som utenrikskorrespondent! Jeg hørte lydboka, der Kristin Solberg selv leser. Det kan anbefales!

Det som kanskje i størst grad gjør meg irritert og kanskje får meg til å legge vekk en bok, er når det brukes unødvendige fremmedord - enten jeg forstår dem eller ikke, og også begrep den jevne leser ikke har hørt om. Jeg syns det er så fjollete og syns ofte forfatteren viser en litt nedlatende holdning overfor leseren. Thomas H. Eriksens "Appenes planet" orket jeg såvidt å fullføre, mens nå leser jeg Bjørn Gabrielsens "Skjermslaver". Noen eksempler fra boka:

"Hadde sjokoladepålegg korrelert like sterkt med depresjon som Nugatti som sosiale medier gjør, ville jeg ikke servert Nugatti før jeg fikk en veldig overbevisende dokumentasjon om at det ikke var noe kausalitet". Her mener jeg "korrelert" og "kausalitet" har fullt forståelige ord på norsk.

"Man må nesten ha livsanskuelsen til en mennonittisk eplebonde for å se på "tid online" som en monoton, monolittisk størrelse". Denne setningen skjønte jeg ikke bæret av. Det virker her mest som om forfatteren har lest mye om 1500-tallets mennonitter (som jeg ikke kjenner til), og har en trang til å få dette til å passe inn i det han forklarer, uten å bry seg om at leseren ikke vil skjønne det.

"Motstanderne klarte å ekstrapolere hva som kom til å skje". ?

Om frykten som oppsto i USA da strekkoder ble innført på midten av 70-tallet skriver han at "Innføringen av strekkoder ble tolket inn i et parti i den siste boken i Det nye testamentet, den utsøkt syretrippaktige Johannes' åpenbaring". Jeg skjønner liksom ikke greia med å trekke inn en personlig mening om at en bok i bibelen skulle gi assosiasjoner til noe som har med narkotikabruk å gjøre...

Det fins flere eksempler etter kun en tiendedel av boka. Boka ellers framstår jo som en relativt lettlest populærvitenskapelig bok. Noen meninger om dette?

JAG VÄNTAR…..

Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
medan stjärnorna vandra och nätterna gå.
Jag väntar på en kvinna från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

Jag tänkt mig en vandrande snöhöljd blomma,
och drömde om ett skälvande, gäckande skratt,
jag trodde jag såg den mest älskade komma
genom skogen, över hedarna en snötung natt.

Glatt ville jag min drömda på händerna bära
genom snåren dit bort där min koja står,
och höja ett jublande rop mot den kära:
Välkommen du, som väntats i ensamma år!

Jag väntar vid min mila medan timmarna lida
medan skogarna sjunga och skyarna gå.
Jag väntar på en vandrerska från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

— Dan Andersson 1888-1920

Henter fra Dan Andersson - i utvalg ved Alf Cranner, Den Norske Bokklubben 1976

Kronologien er ikke alltid like lett å følge - det oppgis få årstall, men handlinga gir noen pekepinner. Ikke alltid like lett å følge persongalleriet heller. Så ikke en roman i tradisjonell forstand, men denne motstanden gjør også at man blir tankefull og sitter igjen med en følelse av å ha bladd gjennom et fotoalbum fra Tyskland gjennom nittenhundretallet, et fotoalbum der det ikke står hva personene heter eller hvilket år bildene er tatt.

Mange eldre titler i Thorleif Dahls kulturbibliotek er utsolgt fra forlaget. Etter min erfaring har Norlis Antikvariat et godt utvalg av disse bøkene.

Ingeborg Arvola er nominert til Brageprisen for denne boken, og det er meget forståelig! Den minner meg på mange måter om bøkene til Jón Kalman Steffánsson, og for oss som er trollbundet av bøkene hans, er vel da mye sagt om denne boken.
Med sitt særegne og sanselige språk har Arvola ført meg til Øst-Finnmark for over hundre og femti år siden, og der har jeg sett landskapet og følt tilværelsen til Brita Caisa Seipajärvi. Hun innvandret på lykke og fromme fra Finland med sine to sønner og levde et liv svært forskjellig fra det vi kjenner, - men følelsene, og dem er det mange av, er gjenkjennelige. Brita har spesielle, arvede, evner som healer, og vi får også et blikk inn i en tilværelse hvor «småfolk» og det overnaturlige var en naturlig del av hverdagen, - som det jo var for dem den gang. Øst-Finnmark var forøvrig på den tiden en liten smeltedigel hvor flere kulturer var i bevegelse og møttes – kvener, skoltesamer og nordmenn – med de problemer det innebar da og hvor noen vel fremdeles er aktuelle.
Arvola viser i et etterord at hun har satt seg grundig inn i den historiske bakgrunnen, så boken er trygg og god å lese også på det området.

Så kan jeg ikke la være å trekke inn at på forunderlig vis vakte boken assosiasjoner til min egen slektshistorie, her sørpå. Én av mine veldig mange formødre var også av finsk avstamming, het også Brita, og hun tok seg også alene inn i Norge med barna sine, - riktignok til Hedmark på 1600-tallet. Uansett, vi har alle formødre og -fedre som har levd tøffe og annerledes liv, - det er det interessant å lese om og viktig å huske på!

Første bok om politietterforsker Jakob Weber, og jeg leser gjerne oppfølgeren.

Tilfeldigheter eller seriemorder?
I første bok om Jakob Weber skjer det mørke ting i nord. Jakob Weber får en travel tid, da han får en ny person i teamet, og jenter forsvinner. Den første jenta som blir funnet død, er de usikre på om det var på grunn av mistenkelig dødsfall, eller selvmord. Men da en jente forsvinner under en løpetur, blir tiden knapp. De er det usikre på om de kan ha med en seriemorder å gjøre.

Noora er en person på laget som er ny som han ikke er helt klok på. Hun virker skvetten og noe tilknappet. Det får ham til å undre seg på hva hun har opplevd tidligere, spesielt med tanke på at hun har tidligere jobbet for Kripos. Blir de bedre kjent, og kommer journalisten som han samarbeider litt med, å holde det hun lover?

Jakob er kanskje ikke en vanlig etterforsker, men han er nesten like mystisk som andre etterforskere man leser om. Han er ung enkemann og har hunden Garm som selskap. Han er en Jack russell terrier. Mens han er fullt opptatt med saken om de forsvunnede jentene, dukker det opp en fremmed person i livet hans.

Ørjan Nordhus Karlsson skriver godt, spesielt når han beskriver utsikt og natur. Det er lett å se for seg det han beskriver, selv om man ikke har vært der. Språket er flytende og det er lett å lese noen sider ekstra. Synes også første boka i en ny krimserie gir et godt førsteinntrykk. Man blir godt kjent med de fleste karakterene, og de har sine hverdagsproblemer. Noora minner meg mye om Lilly Hed fra 300 grader av Pernilla Ericson som jeg leste tidligere i høst. De har litt av den samme historien.

Jordnær politietterforsker
Likte Jakob Weber, for han skal ikke spille helt og virket som en jordnær person til tross for jobben han har, og prøver å gjøre det riktige. Syntes også det var interessant å lese fra perpsektive til en bygdeoriginal. Se ting fra deres perspektiv, og beskrivelsen av at de er bevisst på at de føler seg noe uetnfor samfunnet. Hvordan han, eller eventuelt "de", betraktet de andre innbyggerne som passer bedre inn i samfunnet, var interessant. Synes også at Karlsson tar opp teamet ensomhet på en god måte.

Til tross for en noe komisk slutt som jeg ikke fikk helt sansen for og at deler av boka var forutsigbart, vil jeg gjerne bli bedre kjent med denne gjengen, og få med meg oppfølgeren. Det siste stykket hjem var noe seig i starten, men det gikk seg til. Weber virket jordnær og mystisk, og håper på enda mer naturbeskrivelser og action i bok nummer to. Det siste stykket hjem var lettlest, underholdende og god førstebok i en ny krim serie.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)