Første bok om politietterforsker Jakob Weber, og jeg leser gjerne oppfølgeren.
Tilfeldigheter eller seriemorder?
I første bok om Jakob Weber skjer det mørke ting i nord. Jakob Weber får en travel tid, da han får en ny person i teamet, og jenter forsvinner. Den første jenta som blir funnet død, er de usikre på om det var på grunn av mistenkelig dødsfall, eller selvmord. Men da en jente forsvinner under en løpetur, blir tiden knapp. De er det usikre på om de kan ha med en seriemorder å gjøre.
Noora er en person på laget som er ny som han ikke er helt klok på. Hun virker skvetten og noe tilknappet. Det får ham til å undre seg på hva hun har opplevd tidligere, spesielt med tanke på at hun har tidligere jobbet for Kripos. Blir de bedre kjent, og kommer journalisten som han samarbeider litt med, å holde det hun lover?
Jakob er kanskje ikke en vanlig etterforsker, men han er nesten like mystisk som andre etterforskere man leser om. Han er ung enkemann og har hunden Garm som selskap. Han er en Jack russell terrier. Mens han er fullt opptatt med saken om de forsvunnede jentene, dukker det opp en fremmed person i livet hans.
Ørjan Nordhus Karlsson skriver godt, spesielt når han beskriver utsikt og natur. Det er lett å se for seg det han beskriver, selv om man ikke har vært der. Språket er flytende og det er lett å lese noen sider ekstra. Synes også første boka i en ny krimserie gir et godt førsteinntrykk. Man blir godt kjent med de fleste karakterene, og de har sine hverdagsproblemer. Noora minner meg mye om Lilly Hed fra 300 grader av Pernilla Ericson som jeg leste tidligere i høst. De har litt av den samme historien.
Jordnær politietterforsker
Likte Jakob Weber, for han skal ikke spille helt og virket som en jordnær person til tross for jobben han har, og prøver å gjøre det riktige. Syntes også det var interessant å lese fra perpsektive til en bygdeoriginal. Se ting fra deres perspektiv, og beskrivelsen av at de er bevisst på at de føler seg noe uetnfor samfunnet. Hvordan han, eller eventuelt "de", betraktet de andre innbyggerne som passer bedre inn i samfunnet, var interessant. Synes også at Karlsson tar opp teamet ensomhet på en god måte.
Til tross for en noe komisk slutt som jeg ikke fikk helt sansen for og at deler av boka var forutsigbart, vil jeg gjerne bli bedre kjent med denne gjengen, og få med meg oppfølgeren. Det siste stykket hjem var noe seig i starten, men det gikk seg til. Weber virket jordnær og mystisk, og håper på enda mer naturbeskrivelser og action i bok nummer to. Det siste stykket hjem var lettlest, underholdende og god førstebok i en ny krim serie.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)
YOUTH CALLS TO AGE
You too have seen the sun a bird of fire
Stepping on clouds across the golden sky,
Have known man’s envy and his weak desire,
Have loved and lost.
You, who are old, have loved and lost as I
All that is beautiful but born to die,
Have traced your patterns in the hastening frost.
And you have walked upon the hills at night,
And bared your head beneath the living sky,
When it was noon have walked into the light,
Knowing such joy as I.
Though there are years between us, they are naught;
Youth calls to age across the tired years:
«What have you found,» he cries, « what have you sought?»
«What you have found,» age answers through his tears,
«What you have sought.»
-Dylan Thomas, 1914-1953
Diktet er hentet fra The Poems of Dylan Thomas, New Directionns Publishing Corporation, 1971.
På grunn av trange økonomiske tider fra midten av 1800-tallet frem til 1 verdenskrig søkte tusenvis av enslige norske kvinner jobber i utlandet. Mange av dem endte i stedet som ofre for kvinnehandel i Amerika og europeiske storbyer. Forfatteren forteller om de norske kvinnene som ble utsatt for trafficking, agentene som tjente seg rike på dem og om organiasjonene som jobbet for å stanse kvinnehandelen.
Grådighet og jakt etter penger har ingen grenser.
"To be human is not a fact, but a task."
Lev livet langsomt
Huskevers
Folk har for travelt med for mange ting,
og det er en evig skam.
Et liv er en flod, som skal rinde i ro
for at afsætte frugtbart slam.
Det er meget for lidet av ingenting
på alt for manges program.
-Piet Hein
Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke. Den norske bokklubben 1974
LIVETS PARADOX
Filosofisk gruk
Jeg aner tit med grimmigt grin
men kun med randen af forstanden,
at livet er to låste skrin,
som rommer nøglen til hinanden.
Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land utvalgt av André Bjerke, Den norske bokklubben, 1974
TREES
I think that I shall never see
A poem lovely as a tree
A tree whose hungry mouth is pressed
Against the earth's sweet flowing breast;
A tree that looks at God all day
And lifts her leafy arms to pray;
A tree that may in summer wear
A nest of robins in her hair;
Upon whose bosom snow has lain;
Who intimately lives with rain.
Poems are made by fools like me,
But only God can make a tree.
BOKOMTALE: Ingen skal få se at jeg gråter av Geir Svardal. Leseeksemplar fra Aschehoug
Cissy Klein ble født i Norge, av jødiske foreldre. Da andre verdenkrig brøt ut var hun bosatt i Trondheim. Det er november 1942, da statspolitiets patruljebiler kjører inn i nabolaget. Hun drar på skolen, men kort tid etter ankomst banker det på døra til klasserommet. Utenfor står to politimenn, som forteller at de har kommet for å hente Cissi Klein. Det ble hennes siste dag på skolen. Cissi transporteres til Auschwitz, og kort tid etter ankomst, ender hennes liv i et gasskammer.
Sår og sann historie. Slike bøker er så viktige for å bevare historier som denne. Les den!
Boken har tålt tidens tann og vist seg å være konkurransedyktig. Hver gang vi har våknet opp etter revolusjoner eller marerittaktige menneskelige katastrofer, har boken fremdeles vært her. Som Umberto Eco sier: Boken tilhører samme kategori som skjeen, hammeren, hjulet og saksen. Når den først er oppfunnet, kan man ikke lage noe bedre.
"The question is not "To be or not to be," it is what we should be until we are not."
- Søren Kierkegaard.
Ett er nødvendig
Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - Dikt vi har sammen i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag- 2016
Epilog
God natt – god sömn jag önskar er,
ni alla vandringsmän.
Vi sluta sjunga och skiljas – vad mer
om aldrig vi träffas igjen.
Jag har sagt något litet och fattigt av det
som brunnit hos mig och så snart brinner ner,
men den kärlek, där fanns, ej förgängelse vet –
god natt – god sömn åt er.
Ur Dan Anderssons Efterlämnade dikter (1922)
Dette diktet fant jeg på et oppslag ved Ludvika Ulrikka kyrka i Ludvika (Dan Anderssons fødeby) i Dalarna i Sverige sommeren 2022.
AUGUST
Efter julis silke
kommer august med fløyel
og brennende lys.
De blussende kinnenes måned
da brystene er tunge
og brune av sol. Modningens tid.
Keiserens måned. Ikke vent.
Elsk
i august. September
kommer snart med sine rynker
og sin tørre munn.
Se - svalene skyter med piler.
Huj, huj, hør latteren. Plutselig
er det din tur.
Det er ikke mange land som fascinerer meg, men det er to land som alltid har holdt på min interesse, og det er Egypt og Japan. Så hadde nok ikke lest en bok om hvilket som helst land.
Fascinerende land
Grunnen til at Egypt fascinerer, er jo helt klart pyramidene og faroer, men også alt det overnaturlige de trodde på da og nå i ettertid. I ettertid mener jeg at noen fremdeles tror på at det hviler en forbannelse over en berømt farao, og jeg er jo svak for slike ting.
Men Nytt blikk på det gamle Egypt er mer enn som så. Bettum er egyptolog og førstekonservator ved Interkulturelt Museum. Han har også vært med på noen utgravinger. I boka er det også med mange bilder av diverse kunst, pyramider og deler av hieroglyfer, og de fleste bildene har han tatt selv.
Mer enn bare pyramider
I boka er det ikke bare om pyramider og faroer man tenker på når man tenk om Det gamle Egypt, men også om hverdagsliv, hvordan de brukte Nilen, språkutvikling, religion, politikk, om ka sjel, ba sjel og akh sjel, overtro, mumifisering og mye mer. Det er noe for alle.
Ved første øyekast kan boka virke noe pensunaktig og kanskje litt tung. Selv om temaet interesserer meg, var nok det grunnen til at jeg ventet litt med å lese den, men det var ingen grunn til å utsette det, for boka er på ingen måte tung eller skoleaktig. Bettum deler opp innholdet i oversiktelige kapitler og han bruker også litt hunor, så teksten er heldigvis ikke så tørr og saklig som man kanskje forventer på forhånd at den er. Han skriver på en forståelig og ryddig måte, og deler opp teksten med bilder i forskjellige størrelser som er interessant å se på.
Var spesielt nysgjerrig på om Bettum ville ta med biten om Tutankhamon forbannelsen eller ikke, siden dette ikke er en underholdningsbok, men heldigvis skrev han litt om det også ganske langt bak i boka, men jeg er fornøyd. Synes slike ting er interessant å lese om.
Ellers likte jeg å lese om politikk, hvordan man ble farao kunne gå hardt for seg, utsmykningen av sarkofag, gravplyndring og hieroglyfer. Jeg likte det meste jeg leste om i boka, men de temaene fascinerte mest, også om pyramidene, selvsagt. Noe om Det gamle Egypt har jeg lest om litt før og var fint å friske opp igjen i minne, men samtidig lærte man hele tiden noe nytt. Det er ingen tvil om at Bettum vet hva han skriver om.
Dette er en god innføring om Det gamle Egypt både for nybegynnere som akkurat har interessert seg om den tiden, og de som kan en del om det fra mfør, men som kanskje vil friske opp hukomelsen en smule. Boka inneholder mye fakta og en dose mystikk.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse)
Nettopp... Det er interessant at man kan lage så mye ut av én enkelt type teknikk og det gjelder jo mange slags håndarbeid. Det er jo moro å skape!
Nyttig å vite at fileringsduk ikke er å få kjøpt lengre. Men det at jeg har fått overlevert muntlig at min tippoldemor lagde fileringsnett med syltynn hekletråd, er det en slags "billigvariant" av hennes tid, eller helt normalt? Hun var fra nedre handelsklasse og født i 1886, hennes far hadde egen skute, men god råd hadde de neppe. De lagde alt mulig selv, men ville det være til hverdagsprodukter som nettopp mellomverk i putevar og håndklær, eller er det "fint nok" til slike vakre små duker?
Det høres fornuftig ut å begynne med noe smått som føles overkommelig til å begynne med, jeg ønsker deg riktig lykke til med å begynne å lære! Det høres jo artig ut.
Ok. Takk skal du ha! Jeg tror jeg venter og ser hvordan det utvikler seg. Morsan sitter mye og ser på ting innen håndarbeid hun finner på Pinterest og sukker tungt over alt som står på russisk, kinesisk og diverse.. Og at det ikke er så enkelt å få tak på mønstrene, uansett hva slags teknikk det handler om.
Ut i fra at vi har ingen forbindelser til Hardangerbunader og slikt, handler det helst om uvanlige/ utdøende teknikker og det å kunne dem som en kuriøs ting. Som nevnt, morsan har vært innom det meste, mens jeg foretrekker hekling, hehe. Kan strikke eller brodere litt også, og jeg har lært noen morsomme ting som nupereller og å flette armbånd og litt makramé og skal etter hvert sette opp en vev jeg har fått tak på (firskaft bordvev), men har litt dårlig plass. Uansett, det er noe morsan kan, men jeg har alltid i bakhodet at jeg skal videreformidle det hvis jeg finner noe som er brukandes for henne. Jeg er nok ikke så avhengig av håndarbeid som henne, men jeg har en mistanke om at veving er helt i tråd med hva som passer meg.
Den boka med filetarbeider hos NB skal jeg ta en titt på.
Ja, det er akkurat sånne morsan har etter tippoldemor. Hun har flere hun lagde. ;)
Ja, det har lenge vært mange rare profiler her inne uten at det blir gjort noe særlig med det. Jeg har også lurt på hvordan sikkerheten er her inne, siden det ser ut som det ikke legges ned særlig arbeid verken i moderatorvirksomhet (selv om det har forsvunnet et par «pussige» profiler i det siste) eller videreutvikling av nettstedet. Du kan jo prøve å sende en e-post til admin@bokelskere.no, så får du forhåpentligvis noen svar.
Denne lista var såpass interessant at jeg endte opp med en litt detaljert opptelling. Det viser seg at nesten halvparten av bøkene har jeg "aldri" hørt om, mens 15 er lest, 18 står uleste, men tilgjengelige rundt omkring, en del, spesielt av de eldre, finnes i min mors samling, 16 fant jeg igjen på ønskelister og en håndfull har jeg ganske enkelt ingen interesse av, selv om jeg har hørt om dem.
Hva med dere andre? Er dere opptatt av hva amerikanerne tenderer mot?
Lista er nok aktuell for norske lesere, men jeg må si jeg bryr meg døyten om trender og moter og topp dittogdatt av allslags, spesielt på et kontinent med en annen tankegang i det hele tatt. Jeg har aldri følt noen forpliktelse til å være oppdatert på alle "må-klassikerne" og i hvert fall ikke de amerikanske... Det forklarer antagelig at det var så mange jeg ikke har hørt om. Har lest mer enn 40 bøker av Stephen King, men akkurat 'Salem's Lot har jeg ikke lest og det er egentlig litt pussig.
Dette er ellers ei liste full av titler som diverse menn har lagt til i livet mitt, føler jeg. Jaja, heller bøkene enn mennene, får'n si. Jeg leste Salman Rushdies The Midnight Children som det første jeg leste etter at jeg flytta inn med eksen (som da var alt annet enn eks, naturligvis, og ennå ikke far til sønnen vår) i Paris. Kahlil Gibrans The Prophet fikk jeg av en rusmisbruker i England, han pleide jeg å snakke med så ofte jeg kunne, en snill mann egentlig, men ute av stand til å håndtere livet uten rus. En gang jeg sto i kø (matbod?) på ei stor messe i Skottland, snakket jeg med mannen foran (eller var det bak?) meg i køen mens den snirklet seg fremover, han anbefalte meg å lese Saint-Exuperys The Little Prince, i juleferien samme år oppdaget jeg den i hylla til min mor. Rebecca av du Maurier leste jeg høyt for en tidligere kjæreste med ekstrem dysleksi. Og den aller siste jeg var sammen med, en diger svensk bamse, han sa jeg bare måtte lese Dune av Frank Gilbert og kjøpte den til meg. Den står fortsatt ulest. Men jeg skal lese den bare jeg kommer dit. Men det var ei venninne født samme dato som meg som introduserte meg til Tolkien mens vi gikk på videregående.
Jeg begynte å lese Virginia Woolfs Til fyret, men jeg fikk forlagt boka ett eller annet sted, så bare jeg finner den, skal jeg lese den ferdig. Den var jo en helt herlig perle!
Forøvrig er det kanskje The Great Gatsby jeg gleder meg mest til av de hittil uleste, mens Tolkiens The Fellowship of the Ring og Paulo Coelhos Alkymisten er de jeg verdsetter høyest foruten The Prophet - av de jeg har lest.
Takk, dette er kanskje et passende gavetips for min mor? Hun har snart prøvd absolutt alt av håndarbeidsteknikker som finnes østenfor sol og vestenfor måne, inkludert hardangersøm, japansk broderi, tunisisk hakking og åklefrynseknyting fra Valdres og gudene vet hva det heter for noe alt sammen, men jeg vet jeg har sett noe filering på gang, men ikke slik... Jeg husker hun fortalte at tippoldemora mi satt og heklet supertynn fileringsduk, altså rutenettet til å sy i, til hun var langt forbi åtti. Det må ha vært krevende for gamle øyne og fingre. Hun lagde mellomverk til putetrekk og duker, blant annet.
Vet du noe om hvor detaljerte forklaringer og slikt er? Morsan behøver sikkert ikke så mye, men jeg derimot, trenger teskje og anti-ti-tommeltott-salve inkludert.