Bokelskere.no

Det er nok mer det det går på, ikke alle vil snakke med disse turistene som kommer og forstyrrer kaffen :-)

Det var godt å høre :) Du kan sikkert kalle det hva du vil, men for å unngå misforståelser ville jeg unngått "folketyper" og vært like spesifikk som du er i dette svarinnlegget. Googler du ordet "folketyper" kommer du raskt for eksempel til en utstilling om rasebiologi/rasehygienikere fra mellomkrigstiden som er vist ved Holocaustsenteret. I denne bokas kontekst kunne en misforstå å tro at det var "folketypen" arabere du la for hat.

Informativt om kapitalisme sett fra sosiologens perspektiv.

Boka "Capitalism" er en sosiologisk introduksjon til kapitalisme, skrevet av politisk økonom og sosiolog Geoffry Ingham. Ingham er opptatt av kapitalismens institusjoner, hvordan de oppstod, hvilken rolle de spiller, og hvordan de samspiller med hverandre.

Boka er delt inn i tre deler.I den første delen presenterer Ingham fem sentrale kapitalisme-teoretikere – Adam Smith, Karl Marx, Max Weber, Joseph Schumpeter og John Maynard Keynes. I den andre delen vier han ett kapittel til hver av kapitalismens institusjoner – penger, markedet, virksomheten (the enterprise), kapital og finansmarkeder, og staten. Bokas tredje del er et etterskrift om finanskrisen og dens etterspill.

Ett av Inghams hovedpoeng er at kapitalisme og dens institusjoner ikke er noe som oppstår ”spontant” av seg selv, men sosiale konstruksjoner som gradvis oppstår gjennom kontinuerlig løsing av interessekonflikter som oppstår mellom ulike grupper innad i staten. For eksempel hevder Ingham at den proto-kapitalistiske staten i Storbritannia oppstod nettopp på grunn av en interessekonflikt mellom to mektige grupper – den etablerte kongen og det gryende borgerskapet.

Ettersom det britiske borgerskapet gradvis ble rikere og mektigere oppstod det en interessekonflikt mellom dem og kongen om kontrollen over mulighetene for å tjene penger på handelsvirksomhet. Borgerskapet krevde mer politisk makt, og kongen ville ha en større bit av den økonomiske kaka. Konflikten løste seg med en stilletiende enighet, der borgerskapet avsto fra kravet om å herske i bytte mot retten til å tjene penger under forhold sikret og beskyttet av monarkens stat. Til gjengjeld skulle borgerskapet finansiere monarkens stat ved å la ham kreve inn skatter og låne ham penger. Max Weber beskrev denne stilletiende enigheten som ”the memorable alliance”.

Det at kapitalismens institusjoner er sosiale konstruksjoner gjenspeiles også i at det har oppstått ulike typer kapitalisme i ulike land. Japansk kapitalisme er forskjellig fra amerikansk kapitalisme, som igjen er forskjellig fra norsk kapitalisme. Kombinasjonen kapitalisme og liberalt demokrati er heller ikke et selvfølgelig utfall, noe land som Kina og Russland demonstrerer.

Jeg syns Ingham har skrevet en godt strukturert bok med rikholdig litteraturliste. Han virker å ha god oversikt over temaet og drøfter både mainstream-teori og alternative økonomiske teorier. For eksempel blir østerriksk økonomi nevnt et par ganger. Jeg savner dog en kort og konsis definisjon av begrepet kapitalisme. I kapittel 3 (Basic Elements of Capitalism) definerer og drøfter Ingham tre grunnleggende elementer i kapitalisme (pengesystem, markeder, privat produksjon), men jeg skal gjerne hatt en ”skikkelig” definisjon på én setning eller to.

Veldig enig i din tilnærming til religion/politikk på siden. All litteratur er jo skrevet i en kontekst og mye av den er påvirket av kulturelle, politiske og religiøse oppfatninger. Hvis dette ikke skal belyses mister vi vesentlige sider ved vår litteraturforståelse. Mye av bestselgerlitteraturen er høyst politisk, som Drageløperen, Tusen strålende soler, Morgen i Jenin og Cuba- historiene til Samartin. Jeg mener det bør avsløres, endevendes og diskuteres! Debattlitteratur likeså! Uten et kildekritisk lesende folk vil demokratiet svekkes. Intet mindre står faktisk på spill. Og da får det heller være om ikke alle synes det er så hyggelig hele tiden. Alt kan ikke bare være hyggelig uten at noe annet vesentlig går tapt. Og hva som oppfattes som hyggelig, spennende eller guffent er jo også individuelt.

Mener du mennesketyper? Ordet "folketyper" er ikke så mye brukt.

Om du med ordet mener folkeslag eller folk så synes jeg romanen er et spinkelt grunnlag som utgangspunkt for å generalisere. Og uavhengig av denne historien (som tross alt er fiksjon) er det vel et onde om vi mennesker legger hele folkegrupper for hat og dømmer enkeltmennesker kun utifra gruppen vi vet, tror eller mener de tilhører, så jeg håper det ikke var det du mente...?

Kjærligheten mellom Aragorn og Arwen var i et tillegg fordi Tolkien antagelig (og i så fall rettmessig, mener jeg) så at det ikke hadde så mye med historien å gjøre. Hvis Peter Jackson og co virkelig ville ha en kjærlighetshistorie kunne de brukt den som Tolkien faktisk ville fokusere på: forholdet mellom Faramir og Eowyn. I min mening en av de vakreste kjærlighetshistoriene skrevet. Men neida, det ble kuttet! Argh! ;)

Jeg har en slags livslang kjærlighetsaffære med fantasy, eventyr, episk diktning og den slags, men av ulike grunner har jeg aldri fordypet meg i magisk realisme, selv om dette er en sjanger som er nært beslektet med mye av det jeg setter størst pris på. I fremtiden har jeg lyst til å ta fatt på denne sjangeren, men forhåndskunnskapene mine er nokså ubetydelige. Hvor begynner man? Hvilke titler og forfattere er helt essensielle? Jeg kjenner naturligvis til navn som Rushdie, Murakami, Márquez, Allende, Calvino, Borges og Saramago, men her er det egentlig bare å pøse på med tips.

Du har gjennomskuet meg ganske lett: jeg liker ikke Luhrmann. Eller, jeg liker ikke filmene hans. Mannen i seg selv synes som en veldig gløgg fyr som det er vel verdt å gi sitt øre til. Måten han lager film på har jeg imidlertid mye imot, fordi det kan kanskje oppsummeres som "la oss se hva som skjer hvis vi gjør slik og slik". Naturligvis er ikke trailere noe godt grunnlag for å bedømme en film, kanskje blir endog filmen helt forskjellig fra den; derimot er traileren der for å gi oss forventninger, og forventningene denne traileren vekker har likheter med Luhrmanns andre filmer. Det er sterke farger, det er store følelser, det er moderne musikk, og det er overdrevne og "quirky" karakterer (jeg finner ikke noe godt norsk ord i farten). Luhrmann har så langt i sine filmer forsøkt å skape noe "larger than life", men The Great Gatsby er en veldig subtil roman, noe kald, noe dvelende, aldri svepende foruten der den i sin stillhet er vakker. Der Fitzgerald skrev en roman som blant mye annet også viste det overfladiske ved sin egen (og all) tid, står Luhrmann tilsynelatende i fare for å lage en overfladisk film. Det du påpeker om jazzalderen er et gyldig argument for å lage en film om dans og champagne, men selv om jeg ikke har noen inngående kunnskap om denne tiden så må jeg likevel protestere med at The Great Gatsby ikke er en lykkelig tekst. Melankolien stammer jo ikke fra etterpåklokskap, men fra Den første verdenskrig -- og jazzalderen er således ikke en håpløs drøm, men kanskje heller et forsøk på å fortrenge. Huff, jeg må lese den på nytt i sommer.

Traileren til den nye filmadapsjonen av Baz Luhrmann er nå kommet ut. Hvis trailere er ment å gi oss et visst inntrykk av hva den ferdige filmen vil bli - og inntrykket er at jazzalderen var en fargerik, temperamentsfylt, rasksvingende tid for dans og sang og slett ingen jazz og heller ingen melankoli -, ja da har ikke Baz truffet riktig, filmen ser heller feil ut, feil i kursiv, og jeg vet ikke om jeg skal fnyse indignert eller fnise av hvor latterlig det er, av at enda en fantastisk bok ser ut til å bli forvrengt og "tolket", modernisert og lagt til en tone som er totalt fremmed for verket. Skal vi tro Hunter S. Thompson er The Great Gatsby en fullkommen roman, og hurrameghei han har rett, og da er det vel ikke mulig for svingende å endre noe og samtidig få det til å fungere. F.eks. hele atmosfæren i romanen, grrr. Men nok sinne for nå.

Ei bok som stinker av knust marg, angstsvette, og inntørket menneskeblod. Ei forferdelig bok. Ei bok du aldri glemmer, og som når den hjemsøker deg i svake studer får deg til å lure på om det ikke hadde vært bedre å latt den forbli ulest. Men for ei bok! Vidunderlig fiksjon! Her finnes scener som har en kraft jeg aldri før har opplevd i bøker. Her finnes karakterer så skarpt tegnet at de ikke kan glemmes. Dette er ikke en anbefaling. Dette er en advarsel.

Det foregår en jevn strøm av bokrelaterte arrangementer hele tida - hele spekteret fra det helt lokale til det nasjonale eller enda større.

Hadde det vært mulig å rydde en fast plass til oversikt over disse på Bokelskere ett sted? Da hadde det kanskje blitt lettere for oss å avtale å møtes på disse. Fra fjern og/eller eventuelt bare fra nær.

For min del måtte oversikten gjerne bytte plass med nyeste lister på forsida. Slik det er nå er de fleste listene som havner der lagd "til invortes bruk" av den som har lagd dem.

"Til og med pikesex" – som om det virkelig er ytterpunktet hva angår perversiteter.

Jeg har kastet en del Jehovas vitne-bøker fra en mørk fortid.

Haha, akkurat slik jeg føler også. Vi får være forrædere sammen :)

Have done! Ganske begredelige greier i forhold til filmen. Så mange smånyanser i det britiske klassesystemet som ikke lar seg oversette til norsk ettersom det ikke fungerer på samme måten her. Teaterstykket forsøkte seg også for mye på estetikk og humor på bekostning av det underliggende gravalvoret.

Har ikke sett filmversjonen av denne boka, mest fordi jeg som deg ikke kan fordra Keira Knightley. Men på en eller annen måte kan jeg se for meg at hun passer rollen. Likte ikke karakteren hun spiller heller. Synes boka var skikkelig fin da, som kan leses igjen og igjen.

Men å kalle Happy-Go-Lucky en drittfilm er jeg helt uenig i. Vel er hovedpersonen drøyt irriterende til tider, men filmen var flott for det.