Bokelskere.no

Jeg synes ikke boksmaken min er noe å skamme seg over, og det er fordi jeg er en ufrivillig snobb. Jeg blir lett anklaget for å være en falsk faen som leser bøker for å virke smart og intellektuell, men sannheten er at jeg har genuint lyst til å lese disse bøkene. Jeg vil jo gjerne finne ut hvorfor klassikerne er klassikere, for eksempel. Og grunnen til at jeg misliker mye populærlitteratur er ikke at den er populær, men at den suger. En kommentator lenger ned her sier at det er flaut å lese Anna Karenina offentlig fordi man virker som en image-jeger, men selv om jeg holder på med den boka akkurat nå vil jeg da ha friheten til å bruke reisetida mi på lesing om det skulle høve seg slik.

Jeg har heller ingen problemer med å innrømme at enkelte klassikere aldri kommer til å bli lest av meg. Jeg forsøkte meg på Absalom! Absalom!, for eksempel, og hvilken lettelse det var å innrømme at dette fikk jeg ingenting ut av. Jeg har også innfunnet meg med at jeg ikke er spesielt interessert i å lese Ulysses.

Aller først - jeg har ikke kommet over denne tråden før nå, og selv om det er mye interessant lesning her, så har jeg ikke satt meg inn i den i sin helhet. Derfor, nå bare hopper jeg inn i diskusjonen akkurat HER, og lurer på om du kan utdype litt hva du mener med at alle tror på noe. :)

Jeg vil ikke bastant påstå at jeg ikke tror på noe, men jeg er et barn av min tid og min oppvekst har gjort meg til ateist med et naturvitenskaplig verdensbilde. Jeg har forsøkt å tro på en religion en gang eller to, men fikk det aldri til.

Hva mener du med å tro? Hvis du med at alle har en tro, mener den indre tendensen alle mennesker har til å f.eks håpe, ønske, inderlig be når man er i en nødssituasjon og deretter til å føle takknemlighet selv når det ikke er "noen" å takke når ting går bra - eller å føle ærefrykt overfor selve livet, f.eks når et barn blir født eller nboen dør - hvorfor trenger dette kalles (religiøs) tro? Er det ikke mulig at dette bare er en del av det å være menneske? Vår evne til å se tilsynelatende usynlige sammenhenger i naturen er jo den evnen som har gjort oss i stand til enorm vitenskapelig og teknologisk utvikling. Det kan jo for eksempel tenkes at denne egenskapen eller denne måten å tenke på slår inn også når det er snakk om livshendelser som i ettertid oppfattes som "mirakler". Bare en tanke.

Beklager at dette kanskje blir litt i overkant detaljert og filosofisk for noen, men jeg er nysgjerrig. Jeg vedder ikke i mot, men likevel utfordrer jeg deg - overbevis meg om noe annet! ;)

Som jeg har forsøkt å forklare, handler jo ikke dette om at noen forsøker å diktere hva man skal eller ikke skal lese. Det dreier seg kun om et knippe forslag til de som er interessert i å bevege seg et stykke vekk fra alle disse bøkene om og av angstfylte, hvite menn.

Det bukker jeg for og sier godt sagt, eller kanskje (forhåpentligvis) godt avsluttet. Ansvarsfølelsen din har (som den bør) kommet til orde og har talt godt. I mine øyne iallefall. Men det er vel dette du har prøvd å si også? At - og nå svinger jeg meg i seilene og mer eller mindre siterer Nietzsche - det finnes flere måter å se ting på og at det derfor finnes mange sannheter (og videre ingen sannhet overhode, men nok om det); og hva blikk og øyne og sannhet angår, da har Bibelen bidratt mye og fortjener vel mer enn å avfeies uten debatt. Men nå skal også jeg ta kvelden. Shalom, sjalabais og god natt!

Lave skuldre gjør at jeg har vanskelig for å skille lettlest fra det som, kanskje kvalifiserer som, mer krevende. Ler meg skakk av Thomas Bernhard for tida, noe jeg tror jeg hadde hatt vanskeligere for i studietåka. Han er jo en kødd - tross alt.

Og jeg ler meg naturligvis ikke skakk. Jeg ler ikke i det hele tatt, men jeg synes det er vittig og jeg overdriver for dramatisk effekt, her jeg sitter i ørelappstolen.

(Jeg blander meg inn her - som jeg jo har for vane å gjøre - og svarer egentlig til hele tråden). Traumer og traumer... Religion er et ømtålelig emne, men nei, jeg tror heller at Bluebell kan ha slettet profilen sin fordi hun ble lei av Internett-mas og av å bruke tid på å lufte sine overbevisninger, altså istedet for å sitte ute i solen med en god bok. Jeg vet jeg har tenkt tanken selv.

Ingen kastet Bluebell ut, hun dro av egen vilje. Det jeg orket og det jeg rakk å lese av ordvekslingen her før halvparten av den ble slettet (jeg ga den ikke mye oppmerksomhet fordi det jo var en slags diskusjon om religion PÅ INTERNETT, noe som nødig lover godt), var sivilisert og uprovoserende. Siden dette er et forum og et forum vi er medlemmer av, så burde det være selvsagt at grunnen til at vi meldte oss inn var for å utveksle meninger -- da burde dét være lov. Og hvis man kaller noen en idiot så må man jo også tåle å bli fortalt at "nei, det er en urimelig ting å si".

At du kan oppleves som konfronterende tviler jeg ikke på, men her var det nok den andre som var hårsår, noe som førte til personangrep fra hennes side. Har selv gått gjennom mine innlegg og jeg står for det jeg skrev, noe det er tydelig at den andre personen ikke gjør siden hun slettet sin profil.

Nå kan jeg selvfølgelig kun gå ut i fra min oppfatning, men jeg leste begge sider av diskusjonen og synes verken du eller noen andre oppførte seg ufint mot brukeren. Når man går over til å diskutere person (i tillegg på en veldig ufin måte) og ikke sak så må man regne med at noen reagerer. Sånn jeg ser det så unnskylder ikke en eventuell anstrengt oppvekst det å behandle folk respektløst. Hadde hennes innlegg fortsatt stått her så tror jeg flere hadde reagert som vi gjorde.

Jeg kan ikke komme på så veldig mange bøker som passer bedre inn på dette forumet. Hvilke andre bøker har hatt større betydning for den vestlige litterære kanon? Kanskje Odysseen, men Bibelen er utvilsomt svært viktig litteratur, og det sier jeg som ateist.

Det er jeg helt enig med deg i!
Og misjonærer har nok visst å benytte seg av dette når de har reist ut til fattige områder i verden...
Vi som har alt og har alle muligheter til å gjøre det vi ønsker med livet vårt, har også "råd" til å være skeptiske til dogmatiske læresetninger og kan sette spørsmålstegn ved det meste som i tidligere tider er blitt sett på som "sannheter".
:)

Ja, bibelen er å regne som verdens første historiebok! Men alle lover er tuftet på de 10 bud (summen av budene er å være medmenneske). Disse budene har også vært forankret i lover før kristen tro. For et slags lovverk må jo ha eksistert i alle samfunn selv om de ikke var nedskrevet el. overlevd når tros-endring fant sted (hehe de hadde jo ikke papir og blyant i norrøne tid).

Eller noe som er enda viktigere, å respektere andre mennesker.

Interessant at dette sitatet skaper diskusjon!

Man kan vel fint mene at det står mye sprøyt i bibelen, og særlig mener jeg at mye av det som står der må man ta med "store klyper salt", og i alle fall ikke ta det bokstavelig.
Trosoverbevisninger er vanskelige å diskutere, da mennesker som er sterke i troen, ofte bare blir enda sterkere i sin tro når de møter motgang. Og bibeltekster og andre religiøse tekster er jo generelt sett vanskelige å diskutere, i og med at mange rett og slett tar disse tekstene bokstavelige, og andre igjen mener at deres egne tolkninger av tekstene er de eneste rette, mens alle andre derimot tar feil i sine tolkninger av de samme tekstene...

Vet ikke hvor mange som behersker latin i Norge, men jeg ser heller ikke hvorfor det skulle være relevant. Om vi antar at mange legger inn sitat for egen del, ikke for andre, så har det ikke noe å si hva slags språk det er på så lenge man forstår det selv.

Det skal litt til for at jeg blir provosert, men nå synes jeg du drar den litt langt. At du stempler en person som snobbete og feig fordi han legger ut sitater han liker på ett språk ikke mange behersker synes jeg er dårlig. Spørsmålet er vel hvorfor du lar deg provosere av andres sitater? Har selv meldt meg ut av statskirken, men har ingen problemer med at andre har forskjellig tro og meninger en det jeg har, så lenge de ikke går ut over andre.

Å kalle en person idiot fordi du er uenig i hans livssyn synes jeg blir for drøyt. Hva hensikten hans var med å legge ut sitatet er også noe vi bare kan spekulere i. Om du oppfattet det på en spesiell måte synes jeg heller du kunne tatt opp det på en mindre konfronterende måte. Bibelen er en bok som alle andre, dermed kan man også sitere det man selv ønsker.

William Faulkner er jo en stor sørstatsforfatter. Jeg vil ikke akkurat kalle ham lettlest, men brilliant. Light in August pløyer dypt i raseproblematikken, men jeg likte As I Lay Dying en del bedre.