Bokelskere.no

[...] på denne dårlig opplyste ørkenpletten satt seks eller syv mennesker som ikke eide annet i hele verden enn sine minner. Og de delte usynlige rikdommer.

Jeg kommer aldri til å glemme den dagen tante Mandolina fortalte Alba at livet ikke er ment å skulle gi oss det vi vil ha. At vi ikke bestandig kan få alt vi peker på. Det er bare ikke mulig. Jo eldre jeg blir, desto mer visdom finner jeg i de ordene. Livet handler om å lære, ikke sant? sånn må det være. Hvorfor skulle vi ellers være her, om det ikke var for å vokse på en eller annen måte. Hvis livet hadde gitt oss alt vi ønsket oss, hvis vi hadde vært lykkelige hele tiden, hadde vi ikke hatt noen mulighet for vekst. Vi hadde vært noen egoistiske skapninger som bare tenkte på oss selv og vårt eget beste. Lidelse gjør at vi må gå dypere. Det gjør oss mer medfølende. At vi bedre kan forstå andre menneskers smerte. Det gjør oss snillere.

Gud er kjærliighet, og kjærligheten bor i alt som er vakkert. Jeg tror likevel gud er feil ord. Jeg tenker meg det mer som en gudommelig kraft som vi alle er en del av. Hver og en av oss. Uavhengig av rase eller religiøs tro. Vi er alle en del av noe mye større enn oss selv, og likevel ser vi oss selv som seperate,annerledes,isolert og alene. Me vi er ikke alene. Sjelen vår er en gnist av noe gudommelig.

For å beskrive verden av i dag bruker vi et språk som var beregnet på verden av i går. Og vi synes fortidens måte å leve på svarer bedre til vår natur, fordi levemåten passer bedre til språket vårt.

Dermed lukket han øynene, og en strøm av ren bokmagi begynte å flomme fra hendene hans og inn i treet. I løpet av sekunder kom bokmagien fra hele ham, og fantasien rant rett fra ham inn i bøkene og hjalp til med å sette fri hver eneste bok som var der. De kunne se bokmagien spre seg gjennom hele skogen og biblioteket, og den spraket som elektrisitet gjennom alt sammen. Da lyset spredte seg til alle bøkene, begynte Will å rakne, og til slutt ble han selv forvandlet til ren Fortelling – en konstellasjon av skimrende, strålende fantasi som bruste gjennom hele Kildebiblioteket og spredte virvlende, glitrende magi og den umiskjennelige lukten av grillet marshmallow.

Tilgivelse handler ikke om å akseptere hva som helst eller å late som om ingenting har hendt. Det handler om å slippe taket i det som gjør oss bitre og sinte. Å tilgi og gå videre.

Å ha god tid er et privilegium. Jeg øver på å gjøre noe nyttig med privilegiene mine.

'Ikke døm dagen etter hvor mye du har høstet, men etter hvor mye du har sådd,' sa hun alltid.

Det lydløse inni deg forblir et mysterium. Jeg tror ikke du skal forvente noe annet.

Verdens lys befinner seg i dine øyne, og mørket også.

Hvilken fornuft er det som har dristet seg til å bedømme hvem som er god og hvem som er dårlig? Et stort tre, skjeft og hult, har overlevd århundrer og ikke blitt hugd ned, for det har ikke vært mulig å lage noe av det.
Alle kjenner til fordelene ved det nyttige, men ingen vet hva som kan vinnes av det unyttige.

Fra naturens synspunkt finnes det ikke nyttige og unyttige vesener. Det er bare et tåpelig skille som menneskene har lagd.

Vi enes tyst - av det vi eide før:
Og hvad vi føler nu, er selv lik minner.
Halvt ligner det et liv som i oss dør,
Halvt ett som vokser fra oss og forsvinner.

Sorg er prisen vi betaler for kjærlighet...

En familie er som et enormt tre. Selv om treet blir helt ødelagt, begynner å dø og råtne, er røttene filtret sammen under bakken, uløselig.

Gitt at de som arbeider med behandling, velger å inkludere ubevisste prosesser i sitt syn på mennesket og i sin virkelighetsoppfatning, så vil dette kunne føre til et spesielt syn på terapi og metoder. I vår sammenheng vil dette kunne medføre en interesse for bruk av drømmer som en metode i behandlingsarbeidet.
Dersom denne interessen for drøm er vekket, vil det igjen få konsekvenser for utviklingen av kompetanse [...] Forståelsen av ubevisste prosesser og bruk av drøm vil slik representere et skifte fra oppfatningen av terapeuten som eksperten og "helbrederen" - og til oppfatningen av klientene som hovedpersonene og "midtpunktet" i behandlingen og som de som sitter med kompetanse til å svare på hva god behandling er. Vi kan merke oss at resultatene fra omfattende behandlingsforskning tyder på at det først og fremst er klientens vurdering av samarbeidet med terapeuten som er avgjørende for resultatet av behandlingen.

Etter min oppfatning må denne motviljen mot å arbeide med drømmer, forstå drømmer, dele drømmer med andre og bruke drømmer i ulike former for behandling ses i sammenheng med en generell motstand mot å akseptere det ubevisste som en del av vår menneskelige eksistens.

Det er u møte mellom mennesker at nye virkeligheter bygges opp.

Ordet krig har en faktisk referanse som vi kan finne i en ordbok .
Noen har levd så lenge at de opplevde den andre verdenskrig.
For dem vekker dette lille ordet et vell av minner.
Det vekker selvsagt også et vell av følelser.