Bokelskere.no

Dette er høstens lys, det har vist oss ryggen.
Det må være et privilegium å nærme seg slutten
og fortsatt ha noe å tru på.

Sorgen er ikke florlett; den er vektig, undertrykkende, noe dunkelt. Tyngst er den om morgenen, etter søvnen: et blyhjerte, en sta virkelighet som ikke vil la seg rokke.

Språk kan trappe opp eller ned konflikter. Vi kan i enhver situasjon velge å formulere oss på ulike måter.

Språk skaper virkelighet og spørsmål er skjebnesvangre. Organisasjonen beveger seg i tråd med de spørsmålene som stilles. Spørsmålene vi får, og det språket vi inviteres inn i, påvirker vår følelse av velvære- eller det motsatte.

Etter en stund oppdaget jeg et mønster. De fleste turistene gjorde én av to ting: Enten snudde de seg ganske raskt med ryggen til fossen for å ta en selfie, eller så tok de bilde av selve fossen. Men i begge tilfeller oppførte alle seg likt: De så egentlig ikke på fossen i det hele tatt. Mange av dem så fossen først gjennom mobilen for å ta bilde, deretter på skjermen for å publisere det på en sosial plattform. Men svært få av dem kastet mer enn et raskt blikk på fossen etter at bildet var tatt. Og i løpet av de minuttene jeg satt der, var det ingen som stanset for å betrakte fossen fullt og helt, ta seg tid til å beundre den i levende live.

Å leve saktere er ikke selvsentrerte øvelser for å slippe å forholde seg til andre mennesker. Min erfaring er tvert om: Det er når jeg lever saktere at jeg har overskudd og blikk for mine medmennesker

Det er sånn det starter,begynnelsen på slutten.

Fagfolk trekker frem sosiale relasjoner som en av de viktigste komponentene i forebygging og behandling av depresjon, og gode relasjoner trumfer alle andre faktorer i studier av hva som gjør oss lykkelig.

Grenser er ikke hugget i stein; de nye grensestolpene i glassfiber er lette å flytte på. Verdens største land har lav selvtillit; økonomien er nedadgående og befolkningen minker. Behovet for selvhevdelse er desto større.

Når de undertrykte kommer til makten, blir de selv undertrykkere - og er ikke bedre enn sine fiender.

Min eneste lærer er uvitende og ulærd, for jeg er selv min eneste lærer.

As in childhood we live sweeping close to the sky and now, what dawn is this.

Det finnes tre ord som formidler livskunstens hemmelighet, hemmeligheten ved all suksess og lykke: ett med livet. Å være ett med livet er å være ett med nået. Da forstår du at du ikke lever livet, men at livet lever deg. Livet er danseren, og du er dansen.

Det er ikke noe viktigere enn at kampen blir ført videre til nye generasjoner. Dem må vite hva dem skal slåss mot. Alltid skal jeg kjempe mot nazistenes omkved: Overlat tenkinga til hestene- for de har større hoder. For vi trenger hverandre. Den gangen var det meg. Neste gang er det kanskje deg.

The library had been her Narnia, and it still was.

Her first few words tumbled out and she stuttered a little, but she found her flow. She concentrated on the page, on the white paper and the dark gray words. Her surroundings faded away and she became only aware of the book and her own voice. Stories could always take her elsewhere and she allowed this one to do it now. […] A feeling of peacefulness filtered over her, warming her skin like spring sunshine through a window. Her heartbeat slowed and she began to feel stronger, as if the words were somehow soaking into and strengthening her bones.

Jeg må tenke på at det er overraskende mange diktere som skriver om trær. De går tur i skogen, slår seg kanskje til og med ned ute i skogen, de står under løvtunge trekroner, under føttene deres knaker det i små kvist, fra tørre løvblader høres rasling, de går seg ville i en mørk skog, de blir oppsøkt av høstlige skoger og ødslige skoger, løvet skjelvet i vinden, det visner og faller.

Du skal ikke frykte for nattens redsler ,
For pil som flyr om dagen.

Lær oss å telle våre dager ,
Slik at vi kan få visdom i våre hjerter.