Bokelskere.no

Korleis skulle høvding Sekoto få greie på at det gjekk for seg ein stille og desperat revolusjon over heile den store, vide verda? Folk vart dregne nærmare kvarandre som brør, og hadde du ein gong sett på eit anna menneske som bror din, kunne du ikkje lenger tole at han skulle lide naud eller leve i mørkret. Kan hende han ingenting visste om dette fordi denne revolusjonen høyrde til unge menneske som Gilbert og Makhaya.

Makt ... betyr bare én ting: adgang til å påføre andre smerte.

boka er mitt tre
biblioteket er min skog

Folk hører ikke på det gamle mennesker forteller dem, men nikker og later som med en empatisk mine, mens de tenker på helt andre ting. Jeg er lei av å være usynlig og undervurdert. Jeg er lei av at ingen hører på meg.

Du skal vite naar du er ung, du skal vite naar du er lykkelig.

Du vokser opp ved å vokse fra meg, min datter, og undertiden lærer jeg å slippe taket.

Erkjennelsen er som snø som faller; stille og ren.

Det andre som slo meg, underlig nok, var oliventrærnes ufattelige størrelse og elde. De var svarte og knudrete, forvridde og tykke, og fikk meg til å føle meg merkelig flyktig, som om de hadde sett mennesker som oss komme tusen ganger og sett oss bli borte igjen. De hadde noe tålmodig allvitende ved seg.

Regnet har gått over i yr som faller jevnt og mykt over dem. Det er et godt regn, stille regn, innhøstingsregn. Et regn som er skapt for å slukke vrede.

Bøllene er harmløse så lenge de står alene. De blir bare farlige når vanlige, oppegående og opplyste mennesker er passive eller tar del i alt dette grusomme.

Det var for å unngå denne skammen at jeg ville drukne meg, Dunja. Men som jeg stod der på elvebredden, kom det en tanke for meg. Når jeg hittil har kjent meg så sterk, så bør jeg heller ikke frykte skammen nå, sa Raskolnikov, og tok et skritt frem mot henne. - Er det stolthet, Dunja?

Til Leuconoë (I, 11)

Slutt å granska meir no! Aldri fekk me rett til å vita kva
utgang guddomen har laga til deg, laga til meg, så les
ikkje astrologi, komen frå aust! Ta det som kjem med tòl
anten Jupiter gjev vintrar på rad, eller vår siste no
driv Tyrrhenias hav inn mot strand så at det bryt i berg.
Hugs deg, Leuconoë! Sil no din vin; ha ikkje for stor von
stutt som livslaupet er! Medan me her talar vil tida fly
frå oss; grip dagen no! Dagar som kjem? Lit ikkje stort på dei!

Tale ved båra til ein vestlandssmåbonde

Far verka oftast glad.
Derfor burde eg ikkje stå her å gråte.
Eg hugsar kalde vintermorgnar då vi var små
at vi høyrede han synge medan han kveikte i omnen
så kunne vi stå opp.
Han kunne ikkje synge, men han sang.

Han hadde aldri ferie.
Arbeidsdag frå tidlige morgon
til langt på natt.
Sovna ofte over avisen før han la seg.

Det var for oss han streva,
men vi reiste bort. Slik måtte det vere.
Det er ikkje levebrød for oss i Hjørundfjorden.

Vi kom på avstand i samtalar også.
Skolane la ord og tankar i oss
som ikkje høyrde dalen til.
Vi gløymde namn på fe-rasar og potetslag,
kunne ikkje styra dei nye maskinene.

Han song ikkje so ofte etter at vi reiste.
Det er for seint å takke.
Eg vil berre legge kransen på båra
fra oss tretti.
Fem barn med ektefeller og tjuge barnebarn.

Vet du hvilke handlinger som er viktige for deg, blir ikke andres meninger så viktige.

Å feile er en del av mestringsprosessen og det er like godt å omfavne den her og nå.

«Hadde våre medborgere, eller i alle fall de av dem som hadde lidd mest under atskillelsen, vent seg til situasjonen?
Det ville ikke være helt riktig å si. Det ville være bedre å si at de ble uttæret, både følelsesmessig og fysisk. I begynnelsen av pesten husket de godt ansiktet til den elskede, latteren, de husket dagen de nå i ettertid innså at de hadde vært lykkelige, de forsøkte intenst å se for seg hva den elskede holdt på med i akkurat dette øyeblikket, der i det fjerne. Kort sagt, på dette stadiet hadde de erindring, men utilstrekkelig fantasi. På pestens andre stadium mistet de også erindringen.»

I løpet av så lite som undre år har menneskene vendt ryggen til det biologiske behovet for å sove nok - et behov som evolusjonen har brukt 3,4 millioner år på å perfeksjonere som et system for å opprettholde livet.

Næringslivets brautende filosofi om søvnløshet som veien til fremgang er åpenbart feilaktig på alle nivåer vi har undersøkt. God søvn gir gode forretninger. Allikevel er det mange selskaper som behaolder en praksis som er uttalt søvnfiendlig. Som fluer som har størknet i rav, bilir bedirfter som tviholder på denne holdeningen, sittende like fast i en stagnert tilstand uten innovasjon og produktivitet, der de skaper misnøye, mistrivsel og helseproblemer blandt de ansatte.

Senere, mye senere, da det antageligvis var for sent, innså Eiríkur at faren hans ikke bare hadde underholdt dem og seg selv med disse presentasjonene, i tillegg til å lære opp sønnen, men også, og kanskje ikke minst, villet snakke direkte til ham en gang inne i fremtiden og si, husk disse låtene, de var mitt indre landskap, lytt til dem, for da skjønner du hvordan hjertet mitt slo. Husk meg, ikke glem meg. Lytt til disse låtene, for da er jeg hos deg. Lytt, for da tør jeg å være fullt og helt hos deg.