Jeg lo godt at 'Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant' av Jonas Jonasson. Definitivt en av de morsomste bøkene jeg har lest. Ellers synes jeg 'Bridget Jones' Dagbok'- serien av Helen Fielding var meget fornøyelig.

Håper du får mange svar på spørsmålet ditt! Jeg har gså lyst til å lese en morsom bok!

Jeg lar meg ofte fasineres av boktitler og det er mange som har festet seg av ulike årsaker.
Disse tre er blant favorittene:

Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas
Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera
Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo

desse bøkene vil eg anbefale om du treng å få godfølelsen på plass :)

Bok som gjør vondt i en sommer full av smerte. Jeg har hatt boka i hylla lenge. Den solfylte rekordsommeren i trygge Norge har for meg vært preget av vemod. Ukraina og Syria kjennes nært. Rapportene og bildene fra verden utenfor har vært grusomme og rystende. Så braket det løs igjen på Gaza. Jeg kjente på maktesløsheten og opplevde at ferienorge var trøtt av krig og redsler. Vi orket ikke mer, og hva kan vi gjøre? Jeg leste Morgen i Jenin, og jeg googlet hendelser og steder som er omtalt i boka. Jeg gikk enda lenger inn i smerten og håpet at det skulle hjelpe. Hjelper bøker fulle av smerte når det gjør vondt allerede? For min del har følelsen av rettferdig sinne erstattet følelsen av handlingslammelse. Nå trosser jeg feriefolkets behov for fred og ro ved å snakke om galskapen med enda mer engasjement enn før. Jeg støtter de som faktisk gjør noe som for eksempel Redd Barna og Flyktningehjelpen, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

NYDELIG BOK! skjønner ikke at det går ann å skrive så bra og fortelle en slik historie.. den slipper aldri tak i deg, ikke før siste side er lest og fordøyd!

Liste over bøker fra heile verda som eg aldri har klart å gløyme...

Bøker som ble lest før og etter en reise til India i oktober 2012.

En skikkelig tankevekker av en bok! Boka vekket en mengde følelser,og jeg har både ledd og grått mens jeg har lest.Fantastisk sterkt,og forbløffende usentimental.Dette er en bok alle burde lese!

Om Irans historie gjennom 50 år sett med kvinnelige øyne

"Det som ventet meg", eller "Sahm-e-man" som den heter på persisk, er Parinoush Sanitee´s debutroman - og så vidt jeg vet også hennes eneste bok så langt. Boka utkom i Iran i 2004, og skal siden ha blitt forbudt flere ganger - inntil forfatterens advokat og vinner av Nobels fredspris, Shirin Ebadi, sørget for at forbudet ble opphevet en gang for alle, i følge opplysningene som kan leses på smussomslaget. I dag er den tidenes mestselgende roman i Iran, og den er oversatt til en rekke språk.

I boka følger vi jeg-personen Masoumeh fra hun som ung pike flytter sammen med familien sin fra den strengt religiøse byen Qom til hovedstaden Teheran på 1960-tallet og frem til til vår tid. Det forhold at Masoumeh har et atskillig lysere hode enn sine brødre, og får gjennomslag for sine bønner om å få lov til å gå på skole, fører til misunnelse og hat i søskenflokken. Brødrene hennes mener at hun vanærer dem ved i det hele tatt å bevege seg utenfor hjemmet. Og da hun atpåtil kommer trekkende med den atskillig mer frigjorte venninnen Parvaneh, som både fniser og snakker slik at andre kan høre stemmen hennes, er de stadig på vakt. Det hele topper seg da det blir avslørt at Masoumeh har hatt kontakt med lærlingen Said som jobber i doktorens farmasøytiske butikk, og åpenbart har forelsket seg i ham. Samtidig som Masoumeh bankes både gul og blå, og Said utsettes for drapstrusler, blir det om å gjøre for brødrene å få giftet henne bort i hu og hast.

I første omgang kommer Masoumehs brødre trekkende med den ene håpløse kandidaten etter den andre, og Masoumeh gråter og bærer seg for å slippe å gifte seg. Plutselig får hun hjelp fra uventet hold, idet den gifte elskerinnen til en av brødrene hennes setter henne i forbindelse med en meget kultivert familie hvis sønn er både kjekk og gifteklar. Problemet er at hun ikke får se ham før bryllupet og at det hele må skje i løpet av en ukes tid. Uansett hvor mye Masoumeh protesterer, hjelper det ikke. Og gift blir hun. Skrekkslagen venter hun på bryllupsnatten, som hun forventer skal bli et maritt, men uten at dette slår til. Hennes ektemann Hamid stikker nemlig av og blir borte et par dager - for å "være sammen med vennene sine". Dette blir starten på et helt annet ekteskap enn Masoumeh er forberedt på. Hun og Hamid får etter hvert tre barn, men ekteskapet preges av fravær av både ektemann og kjærlighet. Hun kan ikke glemme sin første og store kjærlighet Said, men selv om ekteskapet hennes med Hamid er nokså kaldt, har hun det etter iranske forhold heller ikke direkte dårlig.

Etter hvert skal Masoumeh oppleve at mannen hennes blir fengslet for politisk aktivitet i tiden før den iranske revolusjonen i 1979, at han blir hyllet som en helt etter at sjahen er avsatt og at han atter stemples som fiende da det er islamistene og ikke kommunistene som vinner makten i Iran. Så følger åtte år med krig med nabolandet Irak, og Masoumehs stilling i det iranske samfunnet påvirkes stadig av hva mennene rundt henne foretar seg. Som om det hun selv står for er helt uten selvstendig verdi ...

"Det som ventet meg" er en pageturner-aktig bok som forteller historien om Iran gjennom hele 50 år, med fokus på kvinnenes situasjon sett gjennom Masoumehs øyne. Joda, det har vært skrevet mange bøker i denne genren, men jeg kan faktisk ikke huske å ha lest en slik bok som for det første er skrevet av en iransk kvinne og som for det andre er skrevet av en person som fremdeles bor i Iran. Rent litterært vil jeg si at boka har en hel del svakheter. En del av personskildringene blir vel overfladiske og også stereotype, som hovedpersonen som stort sett bare er god og så langt jeg kunne se nesten ikke hadde en eneste negativ egenskap. Mennesker Masoumeh fikk i mot underveis, ble dessuten gjennomgående beskrevet som onde og karaktersvake. Det er mye fokus på utseendet til menneskene i boka, og jeg satt igjen med et inntrykk av at de fleste var overjordisk vakre.

Om det skyldes originalen eller overettelsen at de samme adjektivene ble gjentatt og gjentatt - nesten til det kjedsommelige - vet ikke jeg. Inntrykket jeg etter hvert satt igjen med var at de litterære kvalitetene sank spesielt mot slutten. Når det er sagt må jeg like fullt medgi at dette var en roman jeg slukte og ikke klarte å legge fra meg. Jeg ble så engasjert i Masoumehs historie at det var med stor sorg jeg vendte den siste siden i boka. Jeg har for øvrig tenkt at mye av det jeg opplevde som språklige blødmer kanskje har å gjøre med den persiske fortellerkunsten. Lidenskap og følelser beskrives med store og svulstige ord - ord som i vår vestlige verden fort virker litt voldsomme, men som i Iran antakelig er helt vanlig? Når jeg dessuten tenker på forholdene denne romanen har blitt til under, er jeg full av beundring for forfatterens prosjekt. Boka er kompleks, historien er sterk, den er viktig og den er universell i forhold til de fleste iranske kvinners skjebne. På tross av bokas litterære svakheter, ender jeg altså opp med å gi denne boka terningkast fem. Det er ikke den beste fem´eren jeg har gitt, men jeg har uansett ingen problemer med å anbefale denne boka varmt! Jeg har da lagt avgjørende vekt på historien som sådan.

Morsom fra første stund! Annerledes skrivestil som holder på oppmerksomheten gjennom hver side. I love it! Skjønner hvorfor hele familien skulle låne den før den kom hjem igjen til meg. Jeg sender derfor anbefalingen videre og lener meg tilbake for å kose meg med resten. :)

Sterk og flott bok om et lands historie som jeg ikke viste noe om. Jeg måtte finne frem atlas når jeg leste boka, Afrika er for meg et ukjent kontinent. Flotte personbeskrivelser gjorde boka spesielt bra. Samholdet mellom Olanna og Ugwu gjorde spesielt inntrykk. Anbefaler boka på det varmeste. Dette er en perle;-)

Lettbeint, morsomt og lekent - spedd fiffige sprell innenfor historisk korrekte rammer. Virkelig imponert over oppfinnsomheten! Skjønner at detta har blitt en bestselger, og det er den type bestselgere jeg skulle ønske det var flere av ;-)

En viktig og god bok. Vond, realistisk, utrolig, trist, fin, spennende... Mange følelser meldte seg for meg når jeg leste denne boken. Vår kollektive samvittighet hva historien angår ligger som en nerve gjennom hele boken. Denne historien er mer levende på andre siden av Atlantern, og fortjener mer oppmerksomhet av oss. Jeg kjenner at vemmelsen vokser i meg mens jeg leser og at jeg skulle ville krabbe inn i boken og redde Meena, eller noen andre. Da kan jeg jo ikke si noe annet enn at boken er god!

Nydelig historie. Særlig godt likte jeg hvordan vi får ta perspektivet til den eldre herren på sykehjemmet. Hvordan eldre mennesker kan leve seg inn i fortiden på en fargerik og levende måte, mens de befinner seg i en grå og begivenhetsløs hverdag hvor det er vanskelig å huske fra lunsj til middag. Boka var enkelt fortalt, men likevel traff den meg midt i hjertet. Anbefales

Jeg hadde aldri lest noe av denne forfatteren tidligere, og var en smule skeptisk, tross gode kritikker. Og hvilken vakker, vakker bok! Det er ikke ofte jeg triller terning og lander på 6, men denne gangen gjør jeg det. Det er heller ikke ofte jeg er rørt og feller tårer på slutten av ei bok, men det gjorde jeg også. Nydelig språk, god fortellerstemme og nerve. En av mine absolutte favoritter. Har du ikke lest boka, - gjør det! Selv skal jeg finne flere bøker av samme forfatter.

Språklig sett er dette noe av det beste jeg har lest, hvert enkelt ord er veloverveid og hun skildrer de små trivielle hverdagscenene på en levende og billedlig måte. Historien berørte meg også mer og mer etter hvert som den skred frem, og spesielt avslutningen. Dette er en stillferdig historie og boken nytes best ved å lese sakte og dvele ved hver setning...

Jeg velger denne linken fordi jeg følte at den andre røpet vel mye av historien i boka.
Ja, Skjelbred skriver fantastisk, og denne boka blir sittende lenge i hodet.
Skjelbred går inn i barnesinnet på en nydelig måte, jeg følte virkelig at jeg kom nær Alva og fikk innsikt i hvordan hun følte og opplevde både det gamle - og det nye - livet.
Hun klarer - også i denne boka - å vise oss personer som bare er fantastiske i sin forståelse og klokskap i forhold til barn med traumer.
Skjelbred sine bøker burde være et must for personer som jobber med og som ellers har nære relasjoner til barn.
Boka anbefales på det aller varmeste.

En utrolig rystende bok. Men viktig at sannheten kommer fram, på godt og vondt.

Noen ganger tar en bok bare tak i deg og holder deg fast. Dette er en slik bok. Det er jo helt umulig ikke å bli glad den litt "rare" gjengen som man bli kjent i denne boka. Det er mennesker som på hver sin måte sliter med å finne både seg selv og sin plass i samfunnet. De faller på mange måter utenfor. Men sammen så utfyller de hverandre på en god måte. Tror det er det som er så fascinerende og spennende med denne boka. Jeg klarte nesten ikke å legge fra seg denne boka. Godt skrevet og en godt fortalt historie. En av mine absolutte favoritter.