Jeg ønsket egentlig ikke å dø, men jeg ante ikke hvordan jeg skulle makte å leve, så jeg prøvde å ta livet av meg.
Vel, som jeg sa, det er noe absurd over det.
Jeg tror de flest lager nye tråder mest fordi de ikke ser (evt. ikke ser etter) at det allerede er tråder om en bok fra før.
Det er mulig det er meg, men det virket litt selvmotsigende. Hvis ikke "det viktigste" er sagt i en tråd i om en bok, så må det jo være full anledning til å komme med "det viktigste" i den tråden da vel?
Hvis "det viktigste" er sagt, så er det vel ikke så mye å tilføye. Eller hadde den ikke'n sneket seg inn ved en feil?
"..., kanskje helvete er en boksamling og selv er man blind,..." fra boka Himmelrike og helvete.
Bare tanken på å sitte der i all evighet, omgitt av bøker, uten å kunne lese noe som helst...
Snøen blir aldri liggende på mamma, tankene isner aldri. Hun har et helt torg i sjela, og alltid nok parkeringsplasser i øynene.
Interessant! I og med at han har skrevet manus til filmen også; Er han dermed en bedre manusforfatter enn forfatter, syns du?
Jeg har ikke lest boka, vurderer å se filmen :o)
Jeg tror fantasy uberettiget får bære mye ansvar for eskapisme i litteratur. Som om ikke 90% av alle krimbøker er en form for eskapisme?
Bare Erlend Loe-bøker. Hadde blitt helt gal :)
Leser ikke siste setning, men må bestandig bla opp på siste side for å se hvor mange sider boka har. Men passer godt på at jeg IKKE skal se siste setning, for jeg er livredd at den skal avsløre noe om handlingen i boka... Vi har vel alle våre små særegenheter, men det er jo bare gøy....
Helt enig med noen her i at de listene er litt plagsomme. Jeg lager det ikke selv fordi funksjonen for å sette "utlest-dato" fins her OG fordi jeg ville følt meg altfor egoistisk om jeg gjorde det. Min mening er at lista bør ha en funksjon for andre i tillegg til deg selv om du velger å "publisere" den. Skriv noen ord om bøkene e.l., ha heller et tema enn et leseår som grunnlag for ei liste.
Kanskje det er færre nisjelesere enn du tror.. I forrige tråd (lesestoff i helvet) skrev jeg at jeg undret meg på hva som kommer inn under kategorien sci fi, men fikk ingen respons (antagelig fler enn deg som ikke leser annet toppen av tråden;)) Samtidig hadde det vært greit å avklare forskjellen på fantacy og bøker om vampyrer, hvis det er noen??
Jeg må innrømme at jeg er lite bevisst hvilke sjangre jeg leser. Hvor går grensene for hva som er hva ? Har det litt på samme måte med musikk. Noen kategorier/ sjangre er greie (klassisk, Country, rock) mens dance, rb, pop og annet er uklart.
Ikke at det spiller så stor rolle hva folk leser, men når en sjanger diskuteres er det greit å vite hva det handler om. Kommer nå til å google sci fi så får vi hva som dukker opp.
Jeg forstår ikke aversjonen folk har mot enkelte sjangre, og ihvertfall ikke behovet noen har for å rakke ned på enkelte forfattere. Fortrekker at positiv omtale kommer frem der det er fortjent og tenker det er lurt en vurderer nøye hva en ønsker å oppnå med en evt skittkasting. Den eneste "nisjen" jeg opplever som stadig får gjennomgå er "kioskleserne" og innenfor den nisjen finner en vel også fantacy evt sci fi. Det gjør det hele ikke mindre forvirrende.
Jeg er ikke spesielt begeistrert for Ringenes herre, verken som bok eller film, men elsker Harry Potter bøkene. Jeg likte godt 1984, men det er kanskje en av de få sci fi jeg har lest. Altså er jeg åpen for begge sjangre.
Nei, det vil ikke irritere de som diskuterer et bestemt tema, - det vil bare gi diskusjonen mangfold, dynamikk og nerve!
Det som irriterer er når man må åpne 10-15 diskusjonstråder for kun å finne setninger som: jeg likte boka, jeg likte ikke boka osv. Hvor finnes grunnlaget for en diskusjon her? Dette er jo kun "FB-ytringer" som ikke formidler noenting til andre. Helt greit på FB som ikke er noen "seriøs" formidler av noe som helst, men på et bokforum burde man vært spart for dette.
Når det gjelder sjangrene SF og fantasy har jeg lagt merke til noen tendenser her på forumet: SF/fantasy-leserne holder seg gjerne for seg selv, leser og kommenter kun bøker innenfor sin nisje. Blant resten av bokelskerne ser derimot disse sjangrene ut til å ha svært lav status. Hvem vil lese om alver og dverger eller utenomjordiske vesener, liksom?
Jeg undrer meg litt over dette, for selv havner jeg i en mellomposisjon: jeg mener at særlig science fiction-sjangeren er godt egnet til utforsking av ideer og formidling av universelle menneskelige sannheter. Ved å fjerne rammene "tid" og "rom" har forfatterne muligheten til å tenke en tanke helt ut i sin ytterste konsekvens. Men så klart: da må man tåle at fortellingens univers ikke nødvendigvis ligner på det man har rundt seg i hverdagen.
Dessverre virker det som - og her tør jeg påstå at jeg er på trygg grunn - at SF og fantasylitteraturen domineres av kvakksalvere og sjarlataner mer enn noen annen sjanger, kanskje bortsett fra krim. Dette gjelder spesielt fantasy, hvor jeg sliter med å finne virkelig gode forfattere i havet av Tolkien-etterlignere.
Jeg forventer nemlig den samme litterære kvaliteten når jeg åpner en science fiction-bok som når jeg åpner en bok av Cormac McCarthy eller Knut Hamsun. Og hvorfor skulle jeg ikke det? Dessverre tror jeg veldig mange sjangerlesere bidrar til nedvurderingen av sine egne favorittsjangere, ved å bare lese bøker fra disse sjangrene. Dermed legges lista lavere, og markedet flyter over av middelmådigheter.
Vel, det jeg egentlig lurer på er:
Til dere som aldri kunne tenke dere å lese noe i en "fantastisk" sjanger: Er årsaken at dere har en oppfatning av disse sjangrene som "litterært mindreverdige", eller er det at dere av prinsipp ikke ønsker å lese noe som foregår i en verden som er svært ulik den dere kjenner?
Til dere som først og fremst leser fantasy eller SF: Hva med å legge noen bøker av Hamsun, Shakespeare, Kafka eller Solstad inn i "skal lese"-bunken? Kanskje vil dere oppdage at det finnes mer elegante måter å uttrykke seg på enn det f.eks. J.K. Rowling gjør, og dermed vil dere få en utvidet bevissthet rundt litterær kvalitet, som bare kan komme favorittsjangrene deres til gode.
Nå er jeg ferdig med å bable. Problemet er vel at SF-motstanderne kommer til å ignorere denne tråden, og at nisjeleserne kommer til å synes jeg er arrogant som blander meg i hva de "burde" lese...
Et rom fullt av Selvhjelpsbøker. Og det er jo uansett for sent. Ha!
Vil minne om at det ligger 10 andre diskusjonstråder om denne boken her inne allerede;) Har du lest dem?
Har heller ikke lest noe av ham, men forstår at det er en del irritasjon/ uenighet rundt hans forfatterskap. Vi har tidligere hatt Ragdediskusjoner, vi har Euroburgere og nå er det altså Coelho som skal til pers,hehe. Ja,ja stå på. Kanskje ikke så hyggelig for dem som liker det han skriver...
Det er nærmest et sjokk å se at flere har/har hatt for vane å lese slutten av en bok først. Da ødelgger man jo for spenningen ved resten av boka. Jeg har problemer med å forstå det, kjenner jeg.
Jeg føler også behov for å vite hvor mange sider en bok har, men vokter meg vel for å lese noen på siste siden mens jeg ser etter. Min erfaring er ofte at den siste setningen er ganske intetsigende ift. helheten i boka, og konklusjonen på handlingen. Men hvis man tar for seg hele det siste avsnittet, så burde man jo greie å danne seg et bilde.
Men hvorfor?
Da husket jeg plutselig Torsjin: 'Det er sjelden noen dør av kjærlighet, derimot fører den ofte til at noen blir født.'
Da jeg var yngre så pleide jeg å lese siste siden i boka før jeg begynte på den. På den måten ville jeg vite hvordan den endte om jeg døde før jeg ble ferdig med den. Rar tanke å ha for en tenåring egentlig når jeg tenker meg om.
"Et lite øyeblikk kjente hun alle de bortkastede årene som et hardt trykk mot brystet - årene da savnet etter den forsvunne sønnen var blitt mye viktigere enn alle de lyse minnene om ham som kunne ha trøstet henne: et svart hull av sorg som hun sank inn i, mens hun slapp å ta tak i livet."