Hei. Jeg føler meg litt sær, fordi jeg leser alltid siste setning i ei bok før jeg begynner på den.. Om boka har ei dårlig siste setning, gidder jeg nesten ikke å lese den.. Er det bare meg som bruker å gjøre det, eller bruker andre også?
Viser 34 svar.
Har aldri lest siste setning i en bok før jeg leser den. Tanken har ikke slått meg engang. Jeg leser knapt bak på boka, redd for at den skal avsløre for mye :)
Derimot leser jeg ofte først avsnitt i en bok for jeg syntes starten kan si endel om hvordan språket er og hva jeg kan forvente meg. Jeg har større krav til første setning enn til siste :)
Jeg har aldri engang reflektert over den muligheten, for meg er det absurd. Ville aldri sett siste scene i en film før jeg eventuelt begynte fra begynnelsen. Jeg forsøker også å lese så lite som mulig av bokomtaler i forkant, det er godt å gå direkte til kilden uten altfor mye bagasje. Jeg er redd du kan gå glipp av mange bokskatter om du skal dømme etter siste setning. Og det kan være risikabelt. Eksempelvis ender King Lear med ordene: Then he dies.
Aldri - selv om det kan være fristende. Leser derimot ofte begynnelsen på boka om igjen når jeg har lest den ferdig, spesielt hvis boka og menneskene der traff meg i hjertet.
Hei! Jeg er en jente på elleve år som nesten alltid leser siste setning i en bok. Jeg pleier som regel å kjøpe boka først, og så hvis det blir veldig spennende eller trist, prøver jeg å komme på om jeg har lest den siste setningen. Da stopper jeg opp i lesningen, tenker meg om, prøver å huske om jeg leste den, og blar om til jeg finner den siste setningen. Det gjør meg liksom tankefull om hva som kan ha skjedd før i boka som jeg ikke har lest ennå. Men nå har jeg begynt og lese grøss. Jeg leser derfor ikke den siste setningen fordi jeg vet sånn cirka hvordan de slutter. (Som regel tragisk).
Leser ikke siste setning, men må bestandig bla opp på siste side for å se hvor mange sider boka har. Men passer godt på at jeg IKKE skal se siste setning, for jeg er livredd at den skal avsløre noe om handlingen i boka... Vi har vel alle våre små særegenheter, men det er jo bare gøy....
Ditto! Vet akkurat hvordan det er;)
Husker det var noe som ble gjort før leseevnen var helt på plass for å ta knekken på den verste utålmodigheten, mens nå leser jeg bare fortere og fortere jo mer spennende det blir og suger til meg ordene i rasende fart før boka plutselig er ferdig og jeg får den melankolske stemningen som hører til når en god bok er ferdiglest. Ofte har det tatt litt lenger tid enn hva jeg trodde, og da flyr jeg i taket når vekkerklokken plutselig setter i gang.
Har ikke for vane å lese siste setning først, men pleier gjerne å lese tilfeldige avsnitt spredt litt rundt omkring, sånn at jeg kan få en pekepinn på om jeg kommer til å like boka eller ikke. Noen ganger betyr det at jeg får greie på ting jeg kanskje ikke burde visst på forhånd, at karakterer dør for eksempel, men jeg er mer eller mindre immun mot spoilere, så det er ganske uproblematisk de gangene det skjer. Jeg kan godt vite hva som skjer på forhånd, uten at det påvirker leseopplevelsen negativt. Ser dermed ingen problemer med å eventuelt lese siste setning først, men skjønner jo at veldig mange er annerledes skrudd sammen enn meg.
Samme her. I de tilfeller hvor man har boka i hende og er usikker på om å det er verdt å lese den, så blir det fort til at det skumleses tilfeldige avsnitt som kvalitetssjekk.
Spoilere har også for min del sjeldent noe å si for leseropplevelsen. Enkelte krim/thrillere blir riktignok ikke det samme (eksempelvis "Ti små negerbarn" ville nok ikke hatt samme appell om jeg var klar over hvem morderen var), men stort sett så har det liten påvirkning.
Har alltid gjort og kommer altid å gjøre. Som jeg svart i en tidligerere tråd.
"Jeg leser alltid siste setning først før jeg begynner på boken, den lager for meg en stemning for hvordan boken er/blir."
Med siste setning mener jeg siste setning og ikke siste avsnitt, eller siste side, noe noen under tror dette handler om.
Jeg leser heller ikke siste setningen og når det gjelder seriebøker leser jeg heller ikke baksideteksten fordi jeg synes den ofte avslører for mye.
Slettes ingen dum ide. Tror jeg skal begynne med det jeg også. Følger med på serien Fossefall og det er ikke snakk om mye baksidetekst pr bok. Men det er for avslørende likevel. Som i en bok der det i baksideteksten avslørte at en person ble reddet da en bok tidligere var midt i den situasjonen hvor personen befant seg i fare. Så jeg skal å slutte å lese baksiden på seriebøker jeg også.
Ja det er sånne tilfeller som gjorde at jeg sluttet også. De klarer ofte å avsløre mer enn man vil på den lille teksten de har der.
Ja, for det er jo bare snakk om 6-8 linjer, men de linjene rekker å avsløre for mye. Og ikke nok med det. Under baksideteksten er det også med en liten smakebit fra boka som bare avslører enda mer. Så takk for tipset. Fra nå av skal jeg ikke lese baksideteksten på seriebøker mer. Kanskje jeg blir mer overrasket da?;)
Hvordan vet du hva boka handler om før du begynner på den da?
Det vet jeg jo siden jeg har lest resten av serien tidligere. Det er som regel seriebøker jeg ikke leser bakpå. Og den første boka i serien leser jeg pga omtale fra andre evt fra forlagets sider.
Noen ganger hvis boka blir kjedelig, så leser jeg noen setninger/siste setninger, men ikke mer en en linje eller to.
Jeg har nok aldri lest siste setning i noen av de bøkene jeg har lest før jeg har kommet dit. Er nok litt sær andre veien. Synes det meste skal være hemmelig så lenge som mulig og at en skal begynne fra begynneslen, alt annet er "juks" for meg. Jeg sjekker kan hende sidetall hvis noen spør om det, men passer meg for å ikke smugkikke på siste side.
Hva du eller andre gjør er opp til dere. Tenker, etter å ha lest tråden om sære vaner (se link under), at her er folk så forskjellige at hva jeg gjør eller ikke gjør er uvesentlig. Må innrømme at noe av det jeg har lest om andres lesevaner har overrasket meg, men ikke forandret mine.
Hvis du trives med å lese siste setning er det vel bare å fortsette med det om du ikke synes det ødelegger litt av spenningen;)
Jeg har aldri lest slutten av en bok først. Jeg mener, hva er vitsen med å lese boka da? Det eneste jeg gjør før jeg leser en bok er å sjekke sånn sirka hvor mange sider den har, men sjekker aldri tallet på helt siste side i redsel for å komme over slutten, så jeg sjekker antall sider før siste side før jeg begynner å lese for å sjekke om det er ca 400-500 sider i en bok osv. For leser man slutten på en bok først syns jeg det ødelegger alt. Så jeg passer på å aldri gjøre det.
Det er nærmest et sjokk å se at flere har/har hatt for vane å lese slutten av en bok først. Da ødelgger man jo for spenningen ved resten av boka. Jeg har problemer med å forstå det, kjenner jeg.
Jeg føler også behov for å vite hvor mange sider en bok har, men vokter meg vel for å lese noen på siste siden mens jeg ser etter. Min erfaring er ofte at den siste setningen er ganske intetsigende ift. helheten i boka, og konklusjonen på handlingen. Men hvis man tar for seg hele det siste avsnittet, så burde man jo greie å danne seg et bilde.
Men hvorfor?
Hvorfor, spør du. Det er sikkert mange svar. Du kan få mitt.
Jeg gjør ofte dette, dvs leser vel heller et avsnitt eller mer på slutten når jeg føler for det et stykke uti boka. For meg har ikke litteratur alltid så mye med spenning å gjøre, muligens bortsett fra krim.
Jeg føler at det å lese på slutten kan få meg til å gripe helheten i boka mye bedre og gi en sterkere leseopplevelse på den måten. Og at jeg får med meg flere ting fordi jeg ikke er så opptatt av "hvordan det går". Jeg leser også mange bøker mer enn en gang, da får en også muligheten for å gå inn i detaljer.
Det hender jeg leser god krim om igjen også, opplevlsen er da ofte av typen: Åja! han var jo ute, han da! Oj, det var jo han som kom av toget, selvfølgelig...
Skjønner din frustrasjon, selv om jeg er av dem som noen ganger leser siste avsnitt. Vil ikke si at det er en vane, men en og annen gang skjer det, spesielt i bøker som kan bli litt langdryge for meg. Vanen min ligger mest i å se etter hvor mange sider det er i boka. Om jeg skulle lese et avsnitt eller en setning har ikke det noen betydning for resten av boka. Klarer å legge det til side og ikke ta det frem fra hjernebarken før det igjen er siste side. Hvorfor noen leser siste setning og avsnitt av vane hver gang kan jeg ikke svare fornuftig på. Men det er vel like mange svar som vi er bokelskere og fler. :o)
Å nei, jeg er slett ikke frustrert over dette. Hvorfor skulle jeg være det? Det er jo ikke jeg som leser slutten av bøker først. Folk må jo få lese bøker i den rekkefølgen de vil selv.
Hvis jeg skulle være frustrert over noe i denne sammenheng måtte det være hvis jeg skulle blitt eksponert for slutten av en bok før jeg kommer dit selv. Og når jeg kikker på siste siden for å sjekke sidetallet, så er jeg nærmest religiøst opptatt av å greie å ikke lese noe på den siden. Så det var bare sjokkerende å oppdage at noen faktisk bevisst leser på siste siden først.
Men hver sin smak, alle må lese bøker den måten de føler for!
Ja du. Vi mennesker er noen raringer og vi vil vel aldri slutte å overraske hverandre. :o)
Helt enig Morten. For dette ser jeg jo dreier seg kun om skjønnlitteratur, - krim kanskje?
Annen litteratur som ikke dreier seg om hvordan det ender vil jo ikke ha slike "katastrofale" følger om man sjekker bokas siste setning, men jeg klarer ikke helt å se poenget. Nå har jeg bladd litt i tidligere bøker,- og om jeg skulle hatt unnlatt å lese noen av dem på grunn av siste setning, - ja da hadde jeg gått glipp av mye god litteratur!For hvem kan "lese" en bok kun ut i fra bokas siste setninger? Avslutningen er en avslutning på en hel bok, - ikke noen få setninger som lever for seg selv.
OBS: nå ser jeg at trådstarter er 12 år, - da har man nok ikke fått det helt samme forholdet til litteratur som vi som har noen flere år på baken, - og på bakgrunn av det så er det kanskje heller ikke helt uforståelig at dette blir gjort?
Jeg gjør det også, og er 57...
Som nevnt under her så sjekker jeg alltid siste side for å finne ut hvor mange sider det er, og det hender at jeg blar opp å leser det siste avsnittet. Men det skjer som regel etter jeg har begynt å lese boka...spesielt hvis det er veeeeldig spennende og jeg nesten ikke klarer å vente med å få vite løsningen på alt. Da leser jeg liksom siste avsnitt i "håp" om at alt skal åpenbare seg der, enda jeg vet at jeg er nødt til å lese alt for å skjønne sammenhengen. Og at hvis "svaret" faktisk hadde stått der hadde jeg nok blitt innmari skuffet, for da hadde det jo ikke vært noe gøy å lese boken noe mer. Men det stopper liksom ikke meg, jeg bare må likevel jeg!
Jeg må se på siste side, for å se hvor mange sider det er. Noen ganger leser jeg siste avsnitt. Kommer an på om boken blir langdryg. Men det har ikke noe å si for om jeg leser boka eller ikke. Tror jeg er ganske disiplinert og kan si at jeg har avbrutt bare en bok i mitt liv. :o)
Det må jeg og. Jeg må alltid vite hvor mange sider det er i boka sånn at jeg vet sånn cirka hvor jeg er i den når jeg leser. Sånn er jeg med filmer og. Må vite hvor lange de er, også følger jeg med på klokka på dvdspilleren som viser hvor lenge den har gått.
Det gjør jeg også, er bare nødt til å vite hvor lange filmene er, og som du, følger klokka på dvd-spilleren. :0)
Da jeg var yngre (liten), måtte jeg alltid huske det siste ordet i en bok. Har - heldigvis - glemt alt nå, bortsett fra et ord fra en eller annen thriller; rotorbladene...
Da jeg var yngre så pleide jeg å lese siste siden i boka før jeg begynte på den. På den måten ville jeg vite hvordan den endte om jeg døde før jeg ble ferdig med den. Rar tanke å ha for en tenåring egentlig når jeg tenker meg om.
Sjekk her så kan du lese litt om folks sære lesevaner;)Hva er dine særeste lese-vaner?
Sist sett
