Bokelskere.no

The most precious jewels you will ever have around your neck are the arms of your children.

– Unknown

"og jeg ikke fikk noen kommentarer"

Huff. Med en tidligere diskusjon friskt i minnet har jeg med vilje latt være å gi kommentarer til de innleggene som blir lagt under bokomtaler. De som den gangen ivret mest for å skille "omtaler" og "diskusjoner" klaget over at daværende diskusjoner ofte røpet alt for mye av handlingen i bøkene - derfor ville de gjerne at de virkelig grundige omtalene skulle skilles ut i en egen kategori. Jeg ser jo at den nye kategorien "Bokomtaler" ikke alltid blir brukt slik. Men hvis vi begynner å kommentere i denne kategorien også, får vi jo nok et diskusjonsforum. Akkurat det jeg så for meg da jeg argumenterte mot det jeg mente var en unødvendig endring.

Jeg må trolig tilpasse meg den nye virkeligheten og la selvdisiplinen fare. Akk - verden er et vanskelig sted.

Det kan kanskje delvis forklares med at bøker skrevet av kvinner ofte blir stemplet som kvinnelitteratur. Når kvinnelige forfattere skriver om "nære ting" (kjærlighet, familie, følelsesliv osv.) havner de umiddelbart i denne kategorien. Det spiller tilsynelatende ikke så stor rolle om den aktuelle forfatteren er svært dyktig og skriver om viktige ting. Jane Austen er kvinnelitteratur, Brontë-søstrene er kvinnelitteratur, Toni Morrison er kvinnelitteratur, Amalie Skram er kvinnelitteratur. Når dyktige mannlige forfattere skriver om "nære ting" får de ikke dette stempelet. Forfattere som Karl Ove Knausgård, Jonathan Franzen og Jeffrey Eugenides skriver ikke kvinnelitteratur, men det hadde de nesten garantert gjort om de het Kjersti, Joanna og Jennifer.

Samtidig er det faktisk fremdeles slik at kvinnelige forfattere, i alle fall innenfor visse sjangre, blir anbefalt å bruke mannlige pseudonymer.

"It sometimes makes sense for a female author to use a pseudonym, particularly when the main characters are male, or when it's a genre with a strong appeal to men, like military science fiction, certain types of fantasy or gritty thrillers," says Penguin editor Anne Sowards, whose fantasy authors K.A. Stewart, Rob Thurman and K.J. Taylor are women.
"For a new author, we want to avoid anything that might cause a reader to put a book down and decide, 'not for me,' " Ms. Sowards says. "When we think a book will appeal to male readers, we want everything about the book to say that-the cover, the copy and, yes, the author's name."

Det at en forfatter har et kvinnelig navn er tydeligvis nok til at en del mannlige lesere tenker "dette er ikke for meg".

Bokomslag bidrar trolig også til at menn velger bort kvinnelige forfattere. Meg Wolitzer hadde et glimrende essay i The New York Times i mars i fjor, og der skriver hun blant annet:

Look at some of the jackets of novels by women. Laundry hanging on a line. A little girl in a field of wildflowers. A pair of shoes on a beach. An empty swing on the porch of an old yellow house.

Compare these with the typeface-only jacket of Chad Harbach's novel,
"The Art of Fielding," or the jumbo lettering on "The Corrections."
Such covers, according to a book publicist I spoke to, tell the
readers, "This book is an event." Eugenides's gold ring may appear to
be an exception, though it has a geometric abstraction about it: the
Möbius strip ring suggesting that an Escher-like, unsolvable puzzle
lies within. The illustration might have been more conventional and
included the slender fingers and wrist of a woman, had it not been
designated a major literary undertaking.

Videre skriver hun:

Certain images, whether they summon a kind of Walker Evans poverty nostalgia or offer a glimpse into quilted domesticity, are geared toward women as strongly as an ad for "calcium plus D." These covers might as well have a hex sign slapped on them, along with the words: "Stay away, men! Go read Cormac McCarthy instead!"

Når man ser hvordan situasjonen fremdeles er, er det egentlig ikke så veldig vanskelig å forstå hvorfor mange menn styrer unna kvinnelige forfattere.

Har nettopp lest "Begynnersjel og sjeleleder. Et Victor Hugo-motiv i Johan Falkbergets diktning" av Helge Nordahl. (Tror det var Strindin som gjorde oppmerksom på denne boka i en annen tråd?). Jeg synes det var veldig interessant å lese hvordan Falkberget har utviklet sjele-temaet i sine bøker, og hvilket slektskap han hadde med Victor Hugo. Han la heller ikke skjul på at han beundret Hugo og hans diktning.
Nordahl skriver at An-Magritt har tre "sjeleledere": Kjempen, Johannes og Hedstrøm, mens biskopen ble Jean Valjeans "sjeleleder". Han skriver også:
Grunnskjemaet hos begge diktere er det samme: en sovende sjel vekkes til live ved et møte med det gode og blir en begynnersjel, som senere forfremmes til sjeleleder for en ny liten begynnersjel han eller hun møter i livet. Kan slikt gå godt? Ja, svarer begge diktere, og det er ikke tvil i deres sjeler.

Lånte boka på biblioteket, men skal prøve å få tak i den på bruktmarkedet - kan godt tenke meg å ha den tilgjengelig i egen bokhylle.

Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å skille diskusjonsinnlegg og bokomtaler, men ser nå klare fordeler ved denne måten å gjøre det på. Når jeg klikker meg inn på en bok jeg er interessert i å vite mer om, får jeg opp en side med masse informasjon: blant annet bokelskeres omtaler, hvordan bokelskeres terningkast fordeler seg, diskusjonstråder og sitater. Alt dette gir et ganske utfyllende og allsidig bilde av den aktuelle boken. Dette er mye mer oversiktlig enn å måtte lete igjennom opptil flere diskusjonstråder for å finne omtaler av en bok.
Jeg synes det er mange gode bokomtaler her, jeg!

Ulempen er selvfølgelig, som du og Brit og flere er inne på, at omtalene lett blir oversett og i liten grad diskutert. Når jeg har skrevet en bokomtale, skriver jeg derfor et innlegg i en diskusjonstråd om boken, gjør oppmerksom på bokomtalen min og legger en lenke til den. Har sett at flere gjør det på denne måten. Like fullt ønsker jeg meg mer debatt om omtalene!

Når det gjelder personlige notater, gjør jeg dette i egne dokumenter (Word-filer). Når notatene etter hvert har blitt en omtale, er det bare å kopiere og lime den inn her på bokelskere. Hver finner sin form; for meg fungere dette godt.

Tja, jeg har lyst til å omformulere spørsmålet ditt: Bøker du ikke vil bruke tiden din på.

Jeg er så gammel at jeg ser at jeg har hatt behov for ulike typer bøker i ulike faser i livet. I en periode var livet så tøft at jeg ikke greide annet enn såkalt kiosklitteratur, og var glad for den. Jeg har hatt perioder for lyrikk, noveller og krim.

Nå er jeg så priviligert at jeg kan konsentrere meg om klassikerne, med innslag av det jeg måtte få lyst til innimellom. Når jeg IKKE leser Knausgård og lite annet av norsk samtidslitteratur, er det ikke fordi jeg har bestemt meg for at dette ikke er bra, men fordi det er så mye annet jeg vet/forventer er bra! De gamle får min oppmerksomhet.

Min favorittoppleving i så måte; i eit fly, med sete ved midtgangen, registrerer eg at den unge dama på andre sida av midtgangen spør "Vil du ha jus eller sex?". Lettare forstyrra, usikker på om eg skulle vere flattert eller sjokkert, snur eg meg halvvegs for å sjekke om spørsmålet var mynta på meg. Men dama har henvendt seg til den ca 2 år gamle dattera si, og spør henne ein gang til: "Vil du ha jus eller sex?" medan ho pakkar opp ein pakke med Løvemat. Då gjekk det brått opp for meg at spørsmålet skulle vere "vil du ha jus eller kjeks?" Det blei vanskelig å halde seg alvorleg ein augneblink.

Vidvandre er et kjempefint navn! Jeg visste ikke at han het Strider, men Vidvandre er jo myyye finere...

Haha :) Jeg skjønner følelsen!

Til dere som ikke likte innlegget kan jeg jo støtte jengeno og bekrefte at både resjisjør og resisjør er utbredte feiluttaler av dette ordet. Nei, det er ikke så lett. Ja, jeg synes kanskje at EN av dem som var med på å legge stemme på, filme, ta opp lyd, regissere, godkjenne og betale for denne reklamefilmen burde kommet med en liten korrigering av uttalen. Nei, det er ikke viktig. Men ja, det ER da litt irriterende....?

Sjøtt, sjole og sjøkken er noe annet. Det er ikke misforståtte ord, men en uttaleendring på gang, hvertfall her i Osloområdet. Alle barn her sier sjøkken, og hvis man korrigerer dem, strever de fælt med å klare å uttale kjøkken. Det ser ut som om de legger det av seg når de blir voksne, men det er nok bare et tidsspørsmål før flertallet faktisk sier sjøkken. Men jeg skal ALDRI slutte å irritere meg over det!! Jeg skal bli en gammel dame som kjefter og mumler over folk som uttaler feil...hehe :)

Forresten leste jeg et sted at det samme skjedde i vikingetida eller deromkring. Den gangen sa man kirke med K-lyd som i kork. Da ungdommen begynte å si kjirke, kan man jo tenke seg hvordan de eldre gremmet seg! Og nå heter det snart sjirke...

Jeg veit om folk som har snudd i kjøkkenbutikken fordi den eplekjekke selgeren sa "sjøkken" og ikke "kjøkken". Der gikk den butikken glipp av et salg på 100 000 liksom...

Jeg skjønner de som gikk godt. Det er noe med hvilke signaler en sender når en velger å ansette en som ikke kan snakke riktig enn si velger å bruke en skuespiller som ikke kan snakke riktig i en reklame. "DET ER IKKE SÅ NØYE" sier en da.
Det ER nøye. Språket ER nøye! Det har med respekt å gjøre i sin ytterste konsekvens.

Synes jeg da.

Og ikke la meg begynne på diskusjonen omkring stavefeil/gramatiske feil og bruk av dialekt på sosiale medier etc etc. Da blir vi aldri ferdige.

Den som har begge beina på jorden står stille, det er Tor Åge Bringsværd som har sagt det.

Kjære reklamefilmmedarbeider.
Du vet, du som snakker på reklamefilmen for Les Miserables.

Jeg tenkte bare jeg skulle fortelle deg at du har kostet filmen en seer.

Filmen er sikkert bra.
Jeg ble anbefalt den for noen dager siden, som en "FANTASTISK" film som jeg absolutt burde se.

Men jeg klarer ikke.
For hver gang jeg ser noe om filmen, leser noe om filmen eller hører noen snakke om filmen, så er det EN ting som farer gjennom hodet mitt:
"Resjisjør"

Og jeg vet med meg selv at jeg ganske enkelt ikke orker å sitte gjennom en hel film, hvor folk på lerretet utfører sin jobb, men hvor det eneste jeg hører er "resjisjør, resjisjør, resjisjør".

Men jeg har lært at man ikke skal gi opp, så jeg forsøker igjen.
Om du, kjære reklamefilmmann kan lese sammen med meg, så blir dette sikkert bra til slutt.

Regi. Uttales "Resji"
Resji, resji, resji, resji...

Sør Uttales "sør", akkurat som himmelretningen.
Sør, sør, sør, sør.

Så setter vi det sammen.
Resji... sør... Resji... sør... Resjisør...Resjisør...

Ser du? Du klarer det hvis du bare vil.

Så, rydder opp litt her.
Skrur av lampen med det skarpe lyset.
Tror du nå at du kommer til å huske dette neste gang du skal fortelle hvem som har RESJIEN på en film? At personen er en RESJISØR?
Flink gutt. Da trenger vi ikke disse tauene lenger.
Og vi kan ta av håndjernene.
Ikke vær redd, du får igjen følelsen i hendene iløpet av 10 minutter. Det gjør kanskje litt vondt, men ingen skade skjedd. Denne gangen...

Så får du ha en fortsatt god kveld. Kanskje vi ikke sees igjen...

Det er selvfølgelig hyggelig å få respons på innlegg, enten det nå er i form av svar eller stjerner. Hovedargumentet for å være her inne er for meg å få tips, delta i diskusjoner og rett og slett få mer ut av de bøkene jeg leser. Men når det er over 21000 medlemmer (selv om mange ikke er aktive), så går det ikke an å lese alt som blir publisert her inne. Jeg har etter hvert prøvd å finne hvem som har noenlunde samme boksmak som meg selv, og gjerne også noen som kan foreslå uventede bøker som jeg ellers ikke ville ha oppdaget, eller noen som kommer med gode sitater og dikt. Gjennom å følge disse personene, oppdager jeg diskusjoner de deltar i, og finner av og til nye personer som jeg ønsker å følge. Ved å legge inn mange av bøkene jeg har lest/skal lese, vil jeg også finne diskusjoner om/omtaler av disse bøkene, og ev. hvem som leser dem akkurat nå. Det er altså i stor grad innlegg fra disse personene som jeg finner fram til og som jeg gir stjerner dersom jeg mener det er interessant, godt sagt, oppklarende, en spennende vinkling/tolkning el.lignende.
Og det kan være litt tilfeldig om jeg gir en stjerne eller om jeg gir et svar - noen ganger gjør jeg begge deler. Av og til fungerer stjernen som et signal på at jeg har sett innlegget. Jeg trenger ikke nødvendigvis å være enig i det som står der, men som flere har vært inne på, kan det være at det er argumentert godt for standpunktet likevel :)

Ok, da velger jeg å ta deg seriøst fordi om jeg vurderte å hoppe av nå fordi jeg føler jeg lar meg dra med i en problemstilling farlig nær fjolleriet..hehe:0)

Slik fungerer ikke dette forumet for meg og jeg håper det ikke gjør det for andre. Med fare for å tråkke noen på tærne og høres litt surpompete ut vil jeg si at det høres både barnslig og meningsløst ut.

Deltar jeg i en aktiv tråd og ikke får stjerner tenker jeg at få er enig med meg eller at jeg kom så sent inn at lufta har gått ut av debatten. Prøver uansett å tenke meg om før jeg poster og står således for det jeg skriver uavhengig av tilbakemeldingene. Stjerner er hyggelig, men ingen forutsetning for at jeg finner det meningsfullt å poste innlegg. Poster jeg der få eller ingen andre enn meg er aktive forventer jeg ingen rask tilbakemelding og tolker ikke manglende stjerner i noen retning.

Etter ventetid på en uke så fant de endelig årsaken til svimmelheten. På MR fant de ut at jeg har betennelse i nesa og kinnbeinan slik at det har trykket en del på pannen i lengre tid slik at det har gitt meg kraftig og langvarig svimmelhet. Så har fått ny resept. Er fortsatt litt svimmel ennå, men er endelig tilbake til leiligheten min og klarer meg selv nå selv om jeg bruker lengre tid på alt. Går bra så lenge jeg tar det med ro. Og legen mener at svimmelheten forårsaker også av stress. Jobbet jo en del før jul med lange dager, ofte fra 07 - 21 selv de dagene jeg var forkjølet og heller burde ha holdt meg hjemme. Så det var en kombinasjon av overbelastning og betennelse i nesa og kinnbeinan. Så nå vet jeg i alle fall årsaken. Jeg er ikke av den skvetne typåen når det gjelder sykdom, men når man ikke får gjøre noen ting på egen hånd fordi man er svimmel og blir nummen i armene, så er det normalt å tro at det var noe alvorlig galt. Det var det heldigvis ikke:)

Hmmm, ja jeg ventet på det spørsmålet :-)
Tatt på sparket vil jeg si ja, gjerne velformulert, men enda viktigere at innlegget er gjennomtenkt og begrunnet, at det trekker frem flere sider ved en sak eller en bok, og gjerne sider som jeg ikke har tenkt på selv. Et innlegg som gir meg noe å tenke på, er i min smak!

Jeg er vel ganske sjenerøs med stjenene og gir omtrent av samme grunner som Ellen. Hvis noen har svart på et innlegg fra meg, synes jeg det er hyggelig å markere at jeg setter pris på det. Hvis noen har skrevet et godt innlegg eller en god bokomtale, synes jeg ofte det er verdt en stjerne, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig. Ellers bruker jeg stjerner for å si meg enig, eller at noe er knakende godt sagt. Eller for å starte en artig tråd - som du har gjort her :-)

Et innlegg som ikke belønnes med stjerne, er ikke "dumt". Det er en masse tilfeldigheter som gjør om et innlegg får stjerner eller ikke.

Jeg ser du har Borgens "Lillelord" i hyllen her inne, Karin - da er du "reddet", det er fengslende litteratur. De to neste bøkene i "Lillelord"-trilogien har ikke gjort like stort inntrykk på meg, jeg er faktisk usikker på om jeg har lest begge.... Men det kan være at jeg ikke helt husker hvor "Lillelord" stoppet og bok nr. 2 begynte. Og så er han jo en novellenes mester da, Johan Borgen. ("Kaprifolium"! "Jorun og Lillebror!" "Du er grei kar du, Richard!"!) Han hadde en ENORM produksjon, og det er vel ikke alt som bedømmes å være like glitrende, men det beste er suverent. Det var jo forresten han som skjulte seg bak pseudonymet "Mumle Gåsegg" - han havnet på Grini for sine petit-skriverier i Dagbladet under det navnet, og endel av disse epistlene ble utgitt i bokform etter krigen, under tittelen "Far, mor og oss". Veldig morsomme - det er betraktninger lagt i munnen på jentungen Turid, som i jeg-form på tilforlatelig "troskyldig" vis blottstiller sin families hverdagsliv, og gjenforteller episoder som viser hvordan okkupasjonsmakten turer frem og åpenbart bare er til skade og plage for folk flest. (Redigert for å korrigere meg selv: jentungen som FORTELLER heter slett ikke Turid - Turid er en av de to SØSTRENE til fortelleren! AT jeg kunne surre sånn, da - men jeg kom på det "helt av meg 'lene", i det minste. Dét er da noe.)

Og Annemartas "Urtehagen på Knatten" kan man virkelig drømme seg bort i - min mor hadde den (på dansk!), og i mine tidlige tenår inspirerte den boken meg til å dyrke borago officinalis (agurkurt) flere somre på rad. (Himmelblå, spiselige blomster? What's not to like!) Jeg husker ennå at Annemarta (gjennom boken sin, altså!) lærte meg at alt som har "officinalis" i navnet kan spises! Det gjelder dermed også ringblomst, for den heter calendula officinalis på latin. Men nå er det noen år siden Urtehagen på Knatten var fremme sist - det var masse oppskrifter og mathistorie i den, på tide å få tak i mitt eget eksemplar, kanskje---?