Bokelskere.no

Kanskje har jeg vært vel streng med terningkastene denne måneden, da det er bare én roman jeg har gitt bedre enn fire, Vi som går kjøkkenveien av Sigrid Boo.

Helga kommer fra en velstående familie, og gjør et veddemål med kjæresten sin om at hun skal holde ut ett år i jobben som tjenestepike, et år som forandrer livet hennes. En varm og sjarmerende roman anbefalt blant annet av Ellenem.

Sigrid Maren Boo ble født i Oslo i 1898. "Vi som går kjøkkenveien" kom ut i 1930, og den ble både filmatisert og oversatt til engelsk.

Boken fant jeg på Nasjonalbiblioteket (nb.no) og leste derifra. Et tips til andre som er på jakt etter bøker som er vanskelig å få tak i.

Denne la jeg inn for en måned siden :-) Se litt lenger ned i tråden. Men en god ting kan gjerne gjentas :-)

For mange gode bøker som ligger og venter. Altfor liten tid. Og i ren frustrasjon over dette misforholdet går jeg til innkjøp av flere gode bøker. Apropos advent, venter jeg bare på å bli oppslukt av et hav av tid. I påvente av at det skal skje raser jeg videre innover i de finske skoger med Väinö Linnas trilogi, samt at jeg sper på med litt vintage-Elmore (Leonard) og passende doser historiske bøker etter innskytelse.

Undertittelen på Mitt grådige hjerte er 4 kvinneportretter. De fire kvinnene vi blir kjent med er Simone de Beauvoir, Karen Blixen, Billie Holiday og Frida Kahlo. Alle fire kvinnene huskes for sin kunst og for å bære sitt hjerte utenpå.

Duckerts utgangspunkt var "å undersøke hvordan tap av kjærlighet kan føre til livskraftig kunst" Om sorg, svik, smerte og de urealistiske forventningene til Den store kjærligheten.
Bokas fire kvinner hadde ulike utgangspunkt, men de hadde alle en sterk vilje og en fascinerende stahet. Alle fire opplevde de kjærlighetsforhold som preget dem og ingen av de fire fikk barn.
de Beauvoir, Blixen, Kahlo og Holiday var alle grensesprengende innen sine sjangere, men også på det personlige plan.De var sterke men også synlig sårbare og selvutleverende. De var selvdestruktive samtidig som de hadde stor livsappetitt. De nøt elskere av begge kjønn, alkohol i store mengder og levde i perioder intenst. Alle fire levde opp til myten om den frie kunstersjel. Enten det skyldes mennenes mangler eller kvinnene selv så er svik, sorg og smerte kilde til mye fantastisk kunst.

Det er spennende med anekdoter og brokker av liv til kjente personer, men det er kunsten de etterlot seg som er mest interessant. Etter å ha lest Mitt grådige hjerte hører jeg nye nyanser i Billie Hollidays sanger, ser nye vinklinger i de Beauvoirs tekster og nye symboler i Frida Kahlos malerier.

Hege Duckert har gjort en bra jobb med å begrense stoffet, ved å personliggjøre tekstene og hun viser oss kvinnene med respekt og varme.

"1001 natt", Vetle Lid Larsen
Norske slaver i Afrika du liksom? Akkurat ja - ja akkurat. Det er akkurat det denne flotte boka handler om. Forfatteren har gjort et fantastisk arbeid med å følge bølgeskvulpen og fornedringen til to av de mange tusen norske menn som ble tatt til slaver i Alger. Han skildrer vekselvis livet til slavene som er i fangenskap og livet på båtene, og med sin forfatterstemme i nåtid om sin etterforskning og innhenting av spor og dokumentasjon inn i mellom, på en sånn måte at jeg fikk et bilde av Tore på sporet på innsiden.
Kjempebra bok om en del av norsk og afrikansk historie som var ukjent meg - og sikkert for mange andre også.
Hvordan det gikk til slutt finner dere ut ved å lese denne kjempegode boka. Imponert.
Bra julegavetips.
På mandag kommer han til Trondheim folkebibliotek for å snakke om den. Gleder meg, og er stolt av å bo i et land som lar oss låne en så ny bok gratis gjennom eBokBib.

Jeg har storkost meg med Øst for Eden vekselvis på papir og i lydbokformat uten å forsøke å finne noe budskap og bare latt meg rive med i slekters gang. Jeg har vel vært litt inne på arv og miljø, kristendommens synd og skyldfølelse og menneskets evne og mulighet til å gjøre egne valg, men mest har jeg hygget meg med herlige karakterer og lun humor. Dersom noen hadde spurt meg om hvilken forfatter jeg ville ha havnet på en øde øy med, så hadde Steinbeck kommet veldig høyt opp på den listen. Det er mulig han hadde et gammeldags kvinnesyn, men han kunne da fortelle en god historie.

“Det er så svært for den, der elsker,

at gå ved siden af den, der kun holder af”.

Hermann Bang

Diktet er en klassiker .
Sigmund Skard har en virkelig fin oversettelse (med en riktig rim-rekkefølge). Det er ikke så lett å få dette til .

Så på TV at J.F.Kennedy hadde dette diktet som en favoritt og det var han ikke alene om.

Forsøkte en gang på en "gjendiktning" av samme diktet :

Hvem som eier skogen her-jeg tror
det er i landsbyen han bor.
Han ser meg neppe når jeg stanser her
og stillt beskuer skogens hvite trær.

Min gode ganger undres sikkert på
hvorfor vi skal stoppe nå
Her mellom skog og islagt vann
på vintermørke kveld i frossent land.

Han rister sine selebjeller små
og spør om det er tid for dette nå.
Her høres intet enn en pust av vind
og sne som faller på mitt kolde kinn.

Skogen står så vakker dyp herved
men plikten tvinger meg avsted
Langt å dra før jeg får fred
langt å dra før jeg får fred,

For et eller to år siden tok jeg opp dette til diskusjon. For meg står det å blande bøker som ganske intimt. Morsomt at det kom i sitat her! Meningene var ganske delte, så vidt jeg husker.

"A few months ago, my husband and I decided to mix our books togehter. We had known each other for ten years, lived together for six, been married for five. Our mismatched coffee mugs lived together amicably; we wore each others T-shirts and, in a pinch, socks; and our record collections had long ago miscegenated without incident, my Josquin Desprez motets cozying up to George's Worst of Jefferson Airplane, to the enrichment, we believed, of both. But our libraries had remained separate"

Anne Fadiman: Ex Libris

Gleden

Den frostbrente gleden ved livet

søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn

og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene i strie elver

for å finne sin husbond.

Hans Børli

Det var å rekke ut en hånd mot fremtidig fredsommelighet, og du hugger etter den med sverd... Ok, fra nå av skal jeg begynne å ta deg personlig, og du kan ta deg f på at jeg ikke er positiv lenger!

Hvorfor sånn uvilje mot å ta til deg litt kunnskap? Skulle tro du er grisefornærma over at jeg fant anledningen riktig til å glatte over at du tidligere har gjort ditt beste for å stryke meg mot hårene! Og så er vi i gang igjen...

Jeg har bare lest Det synger i gresset. En kjempe bok! kommer til å lese mer av Lessing.

Jeg håper du blir fortrolig med bøkene etter hvert. Det du burde prøve på er ikke å sammenligne bøkene med de du har lest før disse, for ellers kan det lett bli slik at du savner noe i den du holder på med.
Jeg tror det å lese flere bøker av samme forfatter rett etter hverandre stiller en del krav til leserne eller utfordringer av ulike slag. Det blir så veldig lett å sammenligne de, og hver enkel bok står på egne bein selv om du vil se likheter i måten han skriver på osv.
Lykke til videre Lillevi, du finner nok fram til gleden med disse bøkene også.

Hvis du ikke har noe i mot det, vil jeg bare fortelle at krassheten og bråheten ikke har vært skremmende, men tvert i mot oppfattet av meg som nedlatenhet i enkelte tidligere situasjoner. Jeg vil derfor oppfordre deg til å tenke to ganger før du trykker på "lagre", for jeg opplever slikt som stressende og utvikler motvilje siden jeg ikke liker konflikter. Men jeg er heller ikke så feig at jeg lar være å uttale meg.

Det kan jo komme av min arv og miljø, siden jeg har Aspergers syndrom, som skiller seg fra autisme på vesentlig vis. Du kan ikke se det på meg. Jeg har de emosjonelle koblingene autister ofte mangler, men sammenlignet med "normiser" er de overutviklet og overfølsomme. Vanskeligheten ligger i å avveie det emosjonelle rett opp i mot logikk. Jeg kan overanalysere ting ettersom det ikke er noe feil med logiske evner, men viser det ikke fram så mye i hverdagen annet enn i løsningen av praktiske gjøremål. Jeg har høy IQ men snakker ikke om det. Jeg er ikke nerd på ett område slik autister ofte er, jeg er nerd på alle mine interessefelt, "eksperiseområdet" mitt er å vite litt om alt og alt om ingenting, og er først og fremst ydmyk overfor det faktum at allviter blir jeg aldri, men når det kommer til allmennkunnskap er jeg fortsatt ung og har mye å lære. Ting jeg reagerer negativt på er plutselige lyder, sterkt lys, skarpe lukter, stress, urettferdighet og trengsel, i hverdagen er søvnmønster det største problemet, fordi det innebygde uret som fins i folk flest er av...

Forstår du? AS syns ikke utenpå, og å virke noenlunde normal kan læres... Tramp meg ikke på tærne, så kan vi gjerne gå i debatt igjen.

Mine katter var den første jeg leste, og senere lest jeg de 2 første av Canopus serien på norsk, har siden den tid kjøpt alle 5 på engelsk for å lese i fremtiden.

Utrolig bra debut-roman var Det synger i gresset, den er en favoritt - likeså bøkene om Martha Quest.