Bokelskere.no

Da jeg gikk ut døra som ledet mot porten til min frihet, så visste jeg at hvis jeg ikke kan legge bak meg hatet og bitterheten,
så vil jeg fortsatt befinne meg i fengsel.

Nelson Mandela

Jeg koser meg med Løwenskølds ring av Selma Lagerløv.
Det er første bind i en trilogi.

Eg gleder meg til helgefreden
Og andre bind av Øst for Eden
I tillegg så har eg ei bok på si
Drep ikke en sangfugl av Harper Lee

Dårlig smak er subjektivt så jeg holder meg unna å mene så mye om andres smak. Siden jeg leser mye forskjellig er jeg også innom bøker som sikkert blir sett ned på av noen, derfor er jeg kanskje ikke rett person til å si noe om dette. Jeg tar meg uansett friheten til å fundere.

Det kunne aldri falle meg inn å dømme noen på bakgrunn av hva de liker å lese. Om de leser Donald så kan det hende de har en jobb som krever så mye at de ikke har overskudd til å lese Proust. Kanskje de leser serieromaner fordi de må være oppmerksomme på barn eller familie rundt seg og derfor ikke finner roen til å fordype seg som de vil i Hamsun. Terje er muligens veldig interessert i Russland, men han liker å reise og snakke med menneskene der, mens han leser en av de nyeste chick-lit-bøkene hjemme.

Mennesker er så spennende og komplekse at det krever litt mer enn lesevaner for å se hvem de er. Heldigvis. Bøker sier kanskje noe om interessene til leseren, men det sier veldig lite om hva slags person det er.

Behov for å vise de at jeg vet bedre har jeg heldigvis ikke, jeg har heller ikke noe sympati med de. Det sparer jeg til de som trenger det.
For meg er det mer trist å tenke på alle menneskene jeg ikke hadde blitt kjent fordi jeg mente de ikke hadde en høy nok standard på lesestoffet. Det er trist det.

Jeg har akkurat fått begge bøkene i postkassa og gleder meg til å oppleve fortsettelsen av livet på Finnskogen!

:) Men bare for å ha sagt det: taterne og skogfinnene er to forskjellige folkeslag, altså. Følgelig tror jeg ikke du vil finne "dine" taterrøtter på Finnskogen. Selv ble jeg forholdsvis nylig klar over at en av mine forfedre var skogfinne - tatere har vi foreløpig ikke funnet noe til i slekten, men det hadde jo vært en morsom overraskelse, det også. ;P Men les bøkene til Britt Karin Larsen, du - de er også veldig fine til å få bedre innsikt i disse minoritetenes levekår og tradisjoner! Riktig nydellige bøker, er de.

Det er som om det er en slags vegring mot å la nordnorge (veldig generellt :) få en stor og kraftig stemme.

Nei vet du, Tao - den konspirasjonsteorien (?) tror jeg ikke noe på. Jeg kunne like gjerne påstått det samme som telemarking: "Det er som om det er en slags vegring mot å la Telemark (veldig generellt :) få en stor og kraftig stemme." For hvor mange store og kraftige stemmer fra Telemark kan du ramse opp? Jaja - du klarte i alle fall å provosere meg aldri så lite grann. Men jeg mener ganske sterkt at det ikke er særlig mange av oss som leser endel, som ville styre unna en bok fordi den var/er fra Nord-Norge eller har tilknyttning til de tre øverste fylkene våre - og det må vel være den potensielle lesermassen som har interesse når forlagene velger hvilke bøker de skal satse på, og bokbransjen samt anmelderapparatet undertrykker eller gjemmer neppe bort bøker fordi de har "noe med Nord-Norge å gjøre"????

Jeg har foreløpig bare lest de to første, og kan love deg en fin leseopplevelse. Og så er tatertrilogien hun har gitt ut tidligere, også helt fantastisk - jeg måtte bare ile til og si det! ;)

Desse kan du gleda deg til å lesa. Veldig fine bøker, i eit særeige og vakkert språk.

Jeg kjøpte nylig 3 av Britt Karin Larsens romaner samlet i en; "Det vokser et tre i Mostamägg", "Himmelbjørnens skog" og "Som steinen skinner". Jeg har tjuvlest litt og likte det jeg leste.

Hans Olav Lahlum har jeg lenge lurt på om jeg skal lese, men det har ikke blitt noe av foreløpig. Nysgjerrigheten øker ettersom flere skriver om positive overraskelser her inne. Han havner nok på leselista etter hvert.

Kanskje har jeg vært vel streng med terningkastene denne måneden, da det er bare én roman jeg har gitt bedre enn fire, Vi som går kjøkkenveien av Sigrid Boo.

Helga kommer fra en velstående familie, og gjør et veddemål med kjæresten sin om at hun skal holde ut ett år i jobben som tjenestepike, et år som forandrer livet hennes. En varm og sjarmerende roman anbefalt blant annet av Ellenem.

Sigrid Maren Boo ble født i Oslo i 1898. "Vi som går kjøkkenveien" kom ut i 1930, og den ble både filmatisert og oversatt til engelsk.

Boken fant jeg på Nasjonalbiblioteket (nb.no) og leste derifra. Et tips til andre som er på jakt etter bøker som er vanskelig å få tak i.

Denne la jeg inn for en måned siden :-) Se litt lenger ned i tråden. Men en god ting kan gjerne gjentas :-)

For mange gode bøker som ligger og venter. Altfor liten tid. Og i ren frustrasjon over dette misforholdet går jeg til innkjøp av flere gode bøker. Apropos advent, venter jeg bare på å bli oppslukt av et hav av tid. I påvente av at det skal skje raser jeg videre innover i de finske skoger med Väinö Linnas trilogi, samt at jeg sper på med litt vintage-Elmore (Leonard) og passende doser historiske bøker etter innskytelse.

Undertittelen på Mitt grådige hjerte er 4 kvinneportretter. De fire kvinnene vi blir kjent med er Simone de Beauvoir, Karen Blixen, Billie Holiday og Frida Kahlo. Alle fire kvinnene huskes for sin kunst og for å bære sitt hjerte utenpå.

Duckerts utgangspunkt var "å undersøke hvordan tap av kjærlighet kan føre til livskraftig kunst" Om sorg, svik, smerte og de urealistiske forventningene til Den store kjærligheten.
Bokas fire kvinner hadde ulike utgangspunkt, men de hadde alle en sterk vilje og en fascinerende stahet. Alle fire opplevde de kjærlighetsforhold som preget dem og ingen av de fire fikk barn.
de Beauvoir, Blixen, Kahlo og Holiday var alle grensesprengende innen sine sjangere, men også på det personlige plan.De var sterke men også synlig sårbare og selvutleverende. De var selvdestruktive samtidig som de hadde stor livsappetitt. De nøt elskere av begge kjønn, alkohol i store mengder og levde i perioder intenst. Alle fire levde opp til myten om den frie kunstersjel. Enten det skyldes mennenes mangler eller kvinnene selv så er svik, sorg og smerte kilde til mye fantastisk kunst.

Det er spennende med anekdoter og brokker av liv til kjente personer, men det er kunsten de etterlot seg som er mest interessant. Etter å ha lest Mitt grådige hjerte hører jeg nye nyanser i Billie Hollidays sanger, ser nye vinklinger i de Beauvoirs tekster og nye symboler i Frida Kahlos malerier.

Hege Duckert har gjort en bra jobb med å begrense stoffet, ved å personliggjøre tekstene og hun viser oss kvinnene med respekt og varme.

"1001 natt", Vetle Lid Larsen
Norske slaver i Afrika du liksom? Akkurat ja - ja akkurat. Det er akkurat det denne flotte boka handler om. Forfatteren har gjort et fantastisk arbeid med å følge bølgeskvulpen og fornedringen til to av de mange tusen norske menn som ble tatt til slaver i Alger. Han skildrer vekselvis livet til slavene som er i fangenskap og livet på båtene, og med sin forfatterstemme i nåtid om sin etterforskning og innhenting av spor og dokumentasjon inn i mellom, på en sånn måte at jeg fikk et bilde av Tore på sporet på innsiden.
Kjempebra bok om en del av norsk og afrikansk historie som var ukjent meg - og sikkert for mange andre også.
Hvordan det gikk til slutt finner dere ut ved å lese denne kjempegode boka. Imponert.
Bra julegavetips.
På mandag kommer han til Trondheim folkebibliotek for å snakke om den. Gleder meg, og er stolt av å bo i et land som lar oss låne en så ny bok gratis gjennom eBokBib.

Jeg har storkost meg med Øst for Eden vekselvis på papir og i lydbokformat uten å forsøke å finne noe budskap og bare latt meg rive med i slekters gang. Jeg har vel vært litt inne på arv og miljø, kristendommens synd og skyldfølelse og menneskets evne og mulighet til å gjøre egne valg, men mest har jeg hygget meg med herlige karakterer og lun humor. Dersom noen hadde spurt meg om hvilken forfatter jeg ville ha havnet på en øde øy med, så hadde Steinbeck kommet veldig høyt opp på den listen. Det er mulig han hadde et gammeldags kvinnesyn, men han kunne da fortelle en god historie.