Bokelskere.no

Ja, gjør det, det er ren og skjær leseglede :)

Denne må jeg få tak i.....

Takk for tipset, Ellen. Jeg fant "Vi som går kjøkkenveien" på nb.no idag og koser meg. Passer ypperlig til humøret mitt pr. dags dato, jeg har allerede lest ut halve boken. :)

Min venn Flicka av Mary O'Hara er vel strengt tatt en bok for yngre mennesker, men jeg har gledet meg stort over denne så langt (og den er absolutt lesbar for voksne mennesker).

Mye bra å finne i dette foredraget av Neil Gaiman: Why our future depends on libraries, reading and daydreaming.

Nå leser jeg "Hans venn Flicka" av Mary O'Hara (som burde vært oversatt til Min venn Flicka). Boka kom ut i 1941, og ble oversatt til norsk allerede i 1946. Men i alle fall: Ken er en drømmer på ni år, som ikke får til å gjennomføre jobben, hverken som skoleelev eller yngste sønn av hesteoppdretteren Rob McLaughlin, forhenværende West Point-student med en fabelaktig hesteforstand (som en hestehvisker). Disse to kjører hjemmefra til byen for å handle, og på veien møter de "folka fra Vredens druer", og slik var det møtet:

"Da de kom til Tie Siding, kom det fra andre kanten et kjøretøy som var typisk for landeveiene i Vesten og som en ser overalt. Det var en Ford, så tung og kvapset som en gammel vaskekjerring. På taket tårnet det seg opp madrasser, stoler, bord, sengklær. Bak på bagasjebrettet lå en haug med bylter og esker, surret med sammenknyttede klessnorer, en gammel, rusten komfyr, halvveis dekket av et ullteppe, var surret til støtfangeren med et tau. Bilen var stappende full av mennesker i alle aldre, som myldret ut når døren gikk opp. De hadde gustne, forgremmede og trette ansikter. Både gutter og piker hadde falmede, skitne bomullsbenklær. de små barna og spedbarna så syke og fortvilet ut. Øynene var matte, og de hadde dype furer på begge sider av den fargeløse munnen. En av de små skrek, ikke sint eller grettent, men med en slags vedholdende fortvilelse.
McLaughlin stanset bilen, og de satt et øyeblikk og så på.
"Hvor skal de hen, tror du?" spurte Ken." . . .

Hvis man leser noen linjer til, ser man at McLaughlin var en framsynt mann, med forstand nok til å lytte til gammel visdom: ". . . Det er en forbrytelse å pløye opp jorden her hvor det blåser så kraftig. Det visste indianerne, og de fant en bedre måte. Om høsten eller tidlig om våren brente de det gamle graset. Da kunne det nye graset få pusterom til å spire, og ingen jord var pløyet opp og kunne blåse bort som støv den første tørre sommeren."

Måtte bare dele dette med dere.

I dag lå boka i postkassa. Sendt fra Bokbua i ekspressfart. Skulle gjerne lest den umiddelbart, men har noe faglitteratur som jeg må komme meg gjennom. Det blir et fint øyeblikk når neste generasjon skal ta fatt på denne boka.

Akkurat nå fikk jeg endelig positiv respons fra en av flere etterlysninger av Min venn Flicka, fra en bruktbokhandler som faktisk har boka. Livet føles komplett et lite øyeblikk. Om en stund vet jeg jo at det er mer ved livet enn akkurat denne boka. Så jeg skal snart være der i Wyoming, jeg også.

Jeg kunne godt tenkt meg å bo ett år sammen med Danny og faren hans i ei husvogn et eller annet sted i England. Tenk å få gå på fasanjakt med rosiner fylt av sovemedisin og å lure godseieren trill rundt. Det ville ha vært litt av et liv!

Nei nei. Fredhøis utga minst 9 bind av Steinbeck som jeg kan sette fingeren på. Og jeg tillater meg å være tvert om uenig i vurderingen av forlaget.

Fredhøis var et lite norsk forlagseventyr, grunnlagt på 20-tallet av en Askeladd av en forlegger. En sjømann som gikk på land med en drøm om å bli forfatter og en Petter Smart-ide hentet hjem fra fjerne utland: Billige bøker med limfreste rygger. Fredhøi het han, og forlaget hans skulle komme til å teppebombe landet med litteratur i mer enn et halvsekel. Litterære hummere og kanarifugler i ellevill blanding. Romaner, ukeblad og tegneserier publisert på papir som kommer til å gå i oppløsning bare få år etter at e-bøkene er blitt redusert til random noise. Lenge mest kjent for "Skib O'Hoi", Norges første magasin for sjømenn - fremdeles husket med nostalgiske nikk av han-mennesker som støvlet omkring i kystbygdene dengang da. Forlaget utga mye sjangerlitteratur, javel. Men herregud så mye leseglede og leseLYST det forlaget har generert! Personlig skulle jeg ønske at vi fremdeles hadde minst et slikt viltvoksende løvetannforlag her til lands.

Og jeg legger til at selv om forlagets utgivelser - i den grad det er mulig å vite noe om dem lenger, stort sett udokumenterte som de er - nok var basert på personlig smak og behag virker de langt fra tilfeldige. Faktisk er det mye høykvalitet å finne, også i berget av sjangerfiksjon de produserte.

Det er helt riktig at bøkene fra Fredhøi stort sett mangler opphavs- og produksjonsdata. Mange HAR vel ikke kolofonside engang. Bok-Norge er ellers veldig flik til å registrere slike data (i motsetning til de fleste Utland), men ikke Fredhøi. Du finner ikke bøkene i Bibsys eller Norbok. Du finner de sjelden i bibliotekhyllene. Selv sjangerhistorikerne har veldig lite informasjon om forlaget. Fordi, gjetter jeg, Fredhøi produserte for konsum. Bøker er til for å leses.

Fredhøis forlag avgikk ved døden og liket ble fortært av Egmont i 1992. Jeg utbringer herved en skå til dets minne. Hipp hipp.

«Watch your thoughts; they become words. Watch your words; they become actions. Watch your actions; they become habits. Watch your habits; they become character. Watch your character; it becomes your destiny.»

Lao Tzu

Prøver fortsatt å lære meg til å høre lydbok på jobb, jeg kjører lastebil. Men dagskiftet er håpløst, for da overtar handsfree lydanlegget når jeg svarer telefonen og turene er ofte for korte til både trafikkmeldingene på radio og et helt avsnitt før jeg er framme. Så på kveldsskift har jeg begynt på'n igjen, for da er turene lengre, men straks noe "skjer" foran meg, noe så enkelt som fletting av en påkjøringsfil får meg til å glemme å høre etter. Tilbake og begynne avsnittet på nytt. Trafikksikkerheten kommer da virkelig først, så ikke glem å se dere rundt for det om lydboka er altoppslukende! Folk som kjører ujevnt er krevende for yrkessjåfører å følge med på...

Som sagt har jeg ingen anelse om hva det gikk ut på jeg heller, for noen her trykket på "varsle"-knappen før jeg fikk lest innlegget og det ble slettet. Han og jeg var i verbal klinsj flere ganger, og jeg forsøkte å rydde opp med privat postkorrespondanse med han for å kunne fortsette som normalt, uten at det varte særlig lenge. Jeg mener som Vibeke at ALLE må ha lov til å være seg sjøl, men helst følge vanlig etikette med høflighet og respekt. Jeg for min del la meg litt i selen for å holde meg saklig... Var det oppklarende, Rebecca? Jeg er lettet over sluttstreken...

Kanskje litt stygt å si det, men nå tror jeg vi får fred til å samtale normalt. Kanskje det er min oppgave å "si høyt" det flere muligens tenker, siden han gikk til "angrep" på meg. Det ble slettet som upassende, så jeg vet ikke hva det sto, men det bryr meg lite. Det viktigste er at vi har bokgledene her - uten forstyrrende elementer... Jeg ønsker ingen å bli kastet ut fra noe forum, han trakk seg selv. Han får ønskes et godt liv utenfor her. Case closed!

Pussig hvor forskjellig vi opplever de historiene vi leser. Til Sibir var den første boka jeg leste av Per Petterson, og den traff meg rett i hjertet.

Hei, Jostein jeg har orientert Lillevi om hvorfor hennes strålende tiltak gikk meg hus forbi. Fra 6.september til 4.oktober var jeg borte fra heimen. frivillig var jeg og 9 andre på et sted langt utenfor allfarvei, en bortgjemt perle av et sted, ikke langt fra Bergen, likevel ukjent for de fleste.
Vi bodde konfortabelt, på et slags "hotell" med enerom, eget bad, men med en fellesstue til kaffe og te. Det var et prosjekt jeg ikke kan gå videre inn på her, men det var en berikende opplevelse. Tilgang til internett eller datatrafikk på smarttelefon var der ikke. med hensikt. vi skulle på en måte reise bakover i tid. Naturen i høstens farger var en åpenbarelse, særlig for oss, en blalding av fotografer, filmskapere, og bildende kunstnere. Og været var strålende: Fire uker med sol fra nesten skyfri himmel. Fjellene omkring stengte ikke bare for mobiltelefonsignal men også for vind. Men dette førte også til et tidkrevende oppdrag når jeg kom hjem. Pluss at barn og barnebarn var høyst tilstedeværende. Så det tok en tid før jeg logget inn på bokelskere.no. Beklagelig for lillevi, for hun vet jeg er en stor tilhenger av john Steinbeck og det ikke bare som forfatter. men, så var jeg så uheldig å skjære inn i en debatt i går kveld, en debatt som jeg først i dag fikk vite allerede var en smule betent(?). Det er første gang jeg deltar i en slik debatt, og det blir trolig den siste. Men, det var egentlig noe som jeg tydet som et "angrep" på Lillevi's glimrende omtale av Vredens Druer, som satte meg i gang. det viste seg ikke å være det, men det oppdaget jeg noe for sent. For jeg gjentar gjerne Lillevi's omtale av dette verket var etter mitt ringe skjønn, intet mindre enn strålende. og det holder jeg fast ved.
dessuten dukket det opp en misforståelse i det jeg tok tak i noen løsrevne linjer signert en Rønning, og dermed trodde flere at jeg støttet denne for meg ukjente personen på hele hans innlegg, som var mindre pent og som jeg dermed ble mistenkt av noen at jeg "hang meg på"
Det gjorde jeg ikke.
Men, Jostein , et saklig traust innlegg som du i dag sender meg, det varmer en gammel sjel.
og jeg håper vi "møtes" igjen her på nettstedet når et tilfelle måtte ville det.
Ønsker deg en fortreffelig søndag
med hjertelig hilsen Rolf.
PS: Ser til min forbløffelse at Lillevi viser til min omtale av "Natt uten måne". Viser bare hvor ærlig og velmenende sjel hun er. En klok kvinne!

Du bringer interessante opplysninger inn i debatten, Rolf (og er selvfølgelig hjertelig velkommen uten noen som helst invitasjon). For egen del må jeg innrømme at jeg har falt litt av lasset; har ikke finlest alle innleggene det siste døgnet.

Når dine innlegg vekke såpass krass respons, tror jeg strengt tatt ikke (og er helt klart på gyngende grunn) det har så mye med deg å gjøre, men at flere av oss har sett oss grundig lei på Rønnings debattstil (det groveste innlegget er fjernet av admin), og ikke bare i denne tråden. Det er unødvendig å gå nærmere inn på dette.

Mitt ønske på en søndag morgen er en saklig debatt om denne forfatteren vi alle setter så høyt!
Saklig uenighet er av det gode og bringer oss videre.

Skal man dømme ut ifra tonen en del tråder har fått her inne så vil jeg foreslå denne boken om Den gode samtalen, som en del av pensum. Håper uansett at det ikke utvikler seg en diskusjonsform her inne som gjør at folk vegrer seg for å benytte seg av bokelskere.no. Skulle det skje så blir det jo fort likt mange diskusjonstråder hos nettavisene med skittkasting, mobbing, trakassering, kunnskapsløshet og lite saklig debatt. Det er å håpe på at den bokelskende moderator er sitt ansvar bevisst også her.

Også en veldig viktig ting: All ære til dem som bidrar til det motsatte, og dem er det mange av.
Der var det sagt.
Kverluanter og andre mismodige kommer i hvert fall ikke jeg til å bruke tiden min på.
Ha en fortsatt god bokhøst.