Bokelskere.no

Påkjenninger.
I denne boka skriver forfatteren engasjerende om livsløpet til sin egen svigermor (1871-1960). I noen knappe kapitler får han fram hennes arbeid for likestilling og utdanning for kvinner i en pionertid. Resten av boka konsentrerer seg om forholdet til ektemannen, Halvdan Koht, som ruvet stort som historiker og politiker, og til datteren, den seinere kjente psykologen Åse Gruda Skard. Et liv med mange høydepunkter, men også store påkjenninger.

Ser på Librarything at der er en 7. bok som ikke er oversatt enda. "The Running Grave" av Robert Galbraith

Hallo alle bokelskere, og god helg!

Her på østlandet ser det ut til å bli en riktig strålende vårhelg med sol og fine temperaturer. Så, i dag blir det helt sikkert mulighet for å kose seg med bok ute i sola.

Nå leser jeg Kulen som bommet, av Richard Osman. Det er den tredje boka i serien om Torsdagsmordklubben. Dette er lette, lune, muntre bøker med et godt krimplott. Faktisk, så er boka (bøkene?) filmatisert og kommer på Netflix. Her er det mange kjente skuespillere med: Helen Mirren, Pierce Brosnan og Ben Kingsley, så det blir spennende!

Boka til Kyrre Andreassen, Ikke mennesker jeg kan regne med, har jeg lagt bort. 150 sider inn i boka følte jeg at det var ren jobb å prøve å lese videre, ikke noe moro eller interessant.

Hva leser du?

Jeg skal ikke gi deg pepper, men krydre innlegget ditt med noen ord :)
Det du mener om innholdet i boken, er ikke urimelig å mene om hvilken som helst bok. En personlig vurdering, som det er stort rom for her inne på forumet.

Ble litt i tvil om du har fått med deg forskjellen, så i vennlighetens navn, spiller jeg inn at samer er urfolk, mens kvener er en nasjonal minoritetsgruppe. Disse har ulik historie og ulikt språk.

Arvola har skrevet en historie som sikkert kan ha funnet sted, bare ikke formidlet slik du, eller jeg, foretrekker det på sitt beste. Men hvorfor du, på bakgrunn av en oppdiktet roman, trekker i tvil en folkegruppes rett til å feire seg selv, virker uforståelig.

Jeg har ikke fått med meg at kvener, som boken handler om, har vært mye omtalt i media. En god påminnelse, uansett gruppering, er at det som fremstilles i pressen ikke nødvendigvis er representativt for en hel gruppe mennesker.
De fleste er ikke synlig i offentligheten, og kjenner seg gjerne ikke igjen i den medieskapte illustrasjonen.

I dag er det Kvenfolkets dag, den kan vi velge å feire eller overse.
Hyvvää kvääninkansan päivää

En politisk samtidsroman blir historisk.

På sett og vis gir denne romanen fra 1974 et historisk sveip over norsk etterkrigshistorie fra 1945 til den ifølge Solstad slutter med folkeavstemningen om EF-medlemskap i 1972. For skal vi holde oss til fortellerstemmen gjaldt denne avstemningen først og fremst Arbeiderpartiets svik mot vanlige arbeidsfolks interesser. Hadde det vært det eneste poenget, ville romanen som helhet vært sørgelig utdatert og uleselig.

I første del av boka får vi en livlig, detaljrik skildring av den mangfoldige industribyen Halden der hovedpersonen Håkon Nyland i mange år jobber i en skofabrikk. Håkon får etterhvert råd til å stifte familie, bygge seg hus og kjøpe bil. Det er år preget av framskritt. Det snur når sønnene, Axel og Inge, går tidlig ut i arbeidslivet og får seg jobb i papirindustrien, som ikke gir de ufaglærte arbeiderne der grunn til å tro på videre framskritt. Axel reagerer med passivitet inntil han forelsker seg i en mye yngre lærerskolestudent. Inge blir derimot en ihuga politisk aktivist inntil det truer ekteskapet hans. Begge støtter nei-siden foran folkeavstemningen. Det er de personlige krisene som Axel og Inge gjennomgår i denne perioden som gjør romanen verdt å lese.

Som bergenser og historie nerd, og jobb innen museums bransjen kan jeg ikke annet enn å gi tommelen opp for denne boken! Anbefales!

Fikk den lest på sengen som en liten, jeg var 6 år og det ble en formativ opplevelse. Har preget meg som leser siden. Husker enda spenningen og mystikken jeg opplevde som barn nå over 50 år senere. Kan tenke på et enkelt parti av boken og fremkalle følelsen jeg satt med da det ble lest for meg. Uten tvil en av mine favoritt bøker.

For dagens unge må et kjærlighetsliv uten prevensjon, og skammen ved å få et barn uten å være gift, synes uvirkelig. Men først etter at biskop Gunnar Stålsett viet kronprins Haakon og alenemoren Mette-Marit sluttet en fremstående politiker som Carl I. Hagen (Frp.) å offentlig mobbe alenemødre. Stålsett har fortalt at han etter sin tale fikk takkebrev fra kvinner over hele landet, han hadde befridd dem fra skammen ved å ha fått barn utenfor ekteskap. Dette er bare vel tyve år siden.

Denne bokens Kristin Krogstad fødte sin sønn, 16 år gammel, i 1953. I dypeste hemmelighet; «det måtte ikke snakkes», og ga han fra seg.

Jeg er imponert over hvordan Johan B. Mjønes lever seg inn i den 87 år gamle kvinnens situasjon og formidler den. Jeg kjenner i hele meg hvordan den bortadopterte sønnen har preget Kristins liv i alle år. Hun har hatt et godt liv, en snill og trygg ektemann, barn som greier seg bra, og barnebarn. Men noe har hele tiden ligget under. Et savn, en sorg, en lengsel etter barnet hun ikke fikk være mor for, bare fikk føde med en klut over øynene. «Hun måtte ikke se. Det kom til å bli så mye verre etterpå, om hun fikk se.» Bare barnets første, spede skrik et kort øyeblikk var det hun fikk med seg, og en stemme som hvisket: «Det er over nå, en velskapt gutt».

Idet Kristins mann, Trygve dør, løsner noe i henne; hun skal finne barnet sitt. I første omgang tar hun et av barnebarna til hjelp. Det sier sitt at Kristin aldri har sagt ett ord om barnet før hun 87 år gammel forteller om det til sitt 18 år gamle barnebarn. Mjønes må ha god innsikt i hvordan systemet omkring adopsjon fungerer. «Jakten» er spennende og møtene med ulike offentlige instanser realistiske. I parallell foregår forberedelsene til Trygves gravferd.

Kristin lever i en slags dobbelttilværelse i de få dagene boken spenner over, fra Trygves død tirsdag, til dagen etter begravelsen neste torsdag. Hun gjenopplever sin ungdoms store kjærlighet, graviditeten, den strenge, drikkfeldige faren, hvordan moren arrangerer oppholdet hos en jordmor som tar imot svangre og ordner adopsjon, i dypeste hemmelighet, fødselen og tiden etterpå. Det er lett å tro at Kristin er i ferd med å bli dement. Men hun er samtidig klar og besluttsom. Hun vet hva hun vil og hva hun gjør, og gir seg ikke. Gjennom hele denne prosessen utvikler hun også en større innsikt i seg selv og sitt eget liv, og en større forståelse for hvorfor forholdet til hennes eldste barn, datteren hun fikk være mor for, alltid har vært preget av en usagt distanse.

Mjønes er en stor menneskekjenner og en meget god forfatter. Hans skildring av Kristin, av familiemedlemmene og forholdene dem imellom er svært god og troverdig. Det er til å gråte over at slike historier har vært reelle for mange unge kvinner.

I dag 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, er dagen for en sterk anbefaling av «Spuria».

Bortanfor stunda

Bortanfor stunda,
bortanfor trettinga
bortanfor pininga
bortanfor harmen

er det ikkje deg
eg ser?

Og aldri var du finare
mot meg,
og vakrare.

Tarjei Vesaas

Ver ny, vår draum, 1956

I kveld har jeg lest ferdig song til mor av Margreth Olin, som jeg synes var en veldig vakker bok. En hyllest og kjærlighet til moren til Margreth. Se tilbake hvordan det har vært å ha henne som mor og minner med henne og hva som utgjorde moren hennes til en person som utgjorde en forskjeller for både faren hennes og Margreth. Jeg likte veldig godt, det var vakkert, sårt ser dog rått skrevet, men samtidig en fin lese opplevelse. Jeg likte også skildringene av naturen. Jeg så også godt for meg det hele også på grunn av jeg så Fedrelandet som er film til en del av det boka handler om. En virkelig vakker film også.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Hun er en dyktig forfatter, det er det ingen tvil om, for noen partier var nesten poetiske uten å overdrive. Men dette var en bok jeg ikke klarte å leve meg inn i og det er heller ikke en sjanger jeg leser mye av. Men skal notere meg tittelen. Får lese den en dag jeg manner meg opp til det. =)

Lærerikt og deprimerende om fuglenes desperate forsøk på å overleve i denne hensynsløse verden med mange selvsentrerte mennesker. Uff, her var det mye å ta tak i, og jeg er glad for at noen har skrevet en så sammenfattende bok om situasjonen for fuglene. Jeg er selv veldig glad i og fascinert av fugler, og jeg skulle ønske at de bare kunne trives og kose seg uten for mye negativ innblanding fra oss mennesker. At vi kan leve i harmoni med dem, da. Mange klarer å utvise kjærlighet og respekt for dem, men mange ignorerer dessverre deres behov (av mangel på kunnskap eller fordi andre interesser blir prioritert) eller rett og slett skader dem med vilje. Martin Eggen viser oss at han kan alt om temaet, så denne boka her bør alle lese. Spesielt politikere som ønsker å hjelpe!

Kråkefugler er forresten min store favoritt. De er så smarte og morsomme og kreative! (Hvis du også er glad i skjærer, for eksempel, anbefaler jeg boken "Skjæreboka" av Magne Husby.) Men absolutt alle fugler bør behandles med respekt. Forfatteren innleder sin bok med å fortelle oss nettopp hvorfor fugler er et uvurderlig gode. Hoveddelen av boken er viet alle deres utfordringer, mens han i siste del lister opp mulige løsninger på problemene.

Innleseren Benjamin Helstad utviser respekten for temaet med sin seriøse tone og tydelige uttale. Tempoet er akkurat passe og jevnt hele veien, uten for mye personlighet, men det blir ikke monotont å lytte til han av den grunn. Han gir teksten et engasjerende driv. Og det er bra, for innimellom kan det bli litt mye alvorstung dataanalyse. Det kan altså bli mye statistikk (prosentandeler, årstall etc.), gjennomgang av lovverk, dystre spådommer, irettesetting av politikere og lignende, men det er samtidig litt som forventet i en slik bok.

Siden jeg hørte på lydbok, vet jeg ikke om det er mye bilder i boka. Forfatteren nevner veeeldig mange fuglearter, og jeg aner ikke hva halvparten er en gang. Ofte sier han jo mer om fuglens atferd og hvordan den blir negativt påvirket og/eller hvilke behov den fuglen har, men for meg falt jeg litt ut innimellom på grunn av det. Dessuten ble flere av de samme problemene gjentatt litt ofte, og jeg ble litt utålmodig og ville bare at han skulle gå videre til løsningene. Men han skal ha for at han har vært nøye med hvilke utfordringer fuglene jo har stått og står overfor, og nøyaktig hvordan vi kan bidra til å hjelpe dem.

Fokuset er på fuglelivet i Norge, men Eggen trekker samtidig relevante linjer til internasjonal fuglepolitikk og global endringer i naturen som jo i stor grad påvirker norske fugler. Andre ting som gjennomgås er endringsblindhet, nytteverdi, skadeomfang, rødlisting og truede arter, miljøendringer, politiske prosesser, ulovlig jakt og fangst, katter, avskoging, fjerning av våtmark osv.. Jepp, det er mye å ta tak i hva angår problemstillinger. Men som sagt får du også en god gjennomgang av fuglenes nytte- og gledeverdi. Engasjerer du deg for fuglenes ve og vel, vil jeg anbefale boken. Bare husk å stålsette deg rent mentalt!

Spill

Han var ikke den som ikke gjorde
gode miner til slett spill, -
ikke gode miner til - du slette tid,
eller slette miner til gode tider,
til godt spill i slette tider,
gode miner til gode,- og slett ikke - .

Han var i det hele tatt en fornuftig mann,
han var enig i alt jeg sa.

Annie Riis (1927-2020)

Satura - Dikt

Gyldendal Norsk Forlag - 1975

Camilla Collett

Du frys i dine sjal Camilla Collett
ein gong var du for varm
ein brennande busk i Norges Dæmring
vraka av skalden
gret
og vart langsamt omskapt til grantre
levde ditt hjarteliv
i den tempererte sone:
husvarmens høflege og trygge kompromiss
men kvitglødande
var dine skapingsstunder
i tapper og tidleg kamp
mot kniplings-lenker tilslørte tankar
og stive korsett av normer og dyd

Du
syster av grunnloven
såg det: fridom var berre for fedrar
og søner og brør
og du ropa til morgondagens døtrer
om rett til å velje sin veg
rett til å lære å flyge
rett til å leve raudt

Var det eit rop i vind?

Du frys på din sokkel
ennå -
er ikkje istida slutt?

Åse Marie Nesse (1934-2001)

Til ord skal du bli
Det Norske Samlaget 1973

Så lett så sterk, så øm
Feminisme i norsk poesi - Redigert av Marta Breen

Jón Kalman Stefánsson er god til å fange både det hverdagslige og det magiske i menneskelivet. Stefánsson tar oss med til en liten islandsk bygd hvor vi blir kjent med innbyggernes liv, lengsler og skjebner i denne boka.
Gjennom en rekke løst sammenvevde fortellinger tegner Stefánsson et bilde av et samfunn der tiden både står stille og beveger seg ubønnhørlig fremover. Her møter vi karakterer som rommer hele spekteret av menneskelige erfaringer – fra kjærlighet og håp til ensomhet og tap. Stefánsson viser hvordan livets små hendelser – en uventet forelskelse, en tapt drøm, et vennskap kan ha like stor betydning som de store begivenhetene.

Noen ganger leser man en bok og tenker: Du verden hvilken kraft språket kan ha. Dette var en sånn bok, der språket er rått, direkte og rytmisk.
Tiller trekker leseren inn i en mørk, men gripende fortelling om utenforskap, barndomstraumer og psykisk smerte. Med et rått og rytmisk språk skaper han en intens og troverdig førstepersonsmonolog, der hovedpersonen gradvis avdekker sin egen fortid fra innsiden av en psykiatrisk institusjon.
Tiller balanserer mellom det usentimentale og det dypt menneskelige, og han lar språket speile hovedpersonens kaotiske indre liv. Setningene bølger fram og tilbake mellom nåtid og fortid, på en måte som gir en særegen flyt og dybde til fortellingen. Til tross for den dystre tematikken, er Skråninga en roman som fenger og engasjerer. Den utforsker hva som skjer med et menneske som aldri har fått den omsorgen og kjærligheten det trenger, og gjør det på en måte som vekker både empati og refleksjon. Hovedpersonen er ingen enkel karakter å like, men gjennom Tillers mesterlige skildringer får leseren en dyp forståelse for hvordan han har blitt den han er.
En intens leseopplevelse som treffer hardt, og som får en soleklar 6-er.

Hvis boken holder samme kvalitet som anmeldelsen din, så burde den leses av alle :)

Jeg ville bringe deg solen

Jeg ville bringe deg solen,
om du ble redd i mørke.
Jeg ville stanset regnet,
om du trengte tørke.
Jeg ville fanget en stjerne,
for å lyse din vei.
Var dette mulig,
ville jeg gjordt det for deg!
Jeg ville gitt deg regnbuen,
om dagen var grå.
Jeg ville stoppet tiden,
så du kunne rekke å forstå.
Jeg ville funnet verdens ende,
om det var dit du ville dra.
For alt jeg ønsker;
er at du skal ha det bra

Ukjent

Solvej Balle burde takke deg for et utrolig bra innsalg av boka. Jeg har ikke hatt noen planer om å lese denne, nå derimot...

Barneklassiker fra gårsdagens skole.
Dagens skole sliter med mobbing og andre problemer, men det virker som ingenting mot 1800-tallets gutteskole i Tromsø. Her svinger lærere spanskrøret og deler ut spydigheter til elever som ikke mestrer all puggingen. Likevel er det både en psykologisk troverdig og spennende historie om hovedpersonens til tider vanskelige forhold til medelever, foreldre og lærere. Rektor Holst framstår som den innsiktsfulle pedagogen som gang på gang bidrar til å løse krisene som Svend Bidevind kommer opp i. Min farfar - som gav meg boka - mener at rektor Holst er modellert etter sin egen far.

Språket i 1959-utgaven min er kraftig modernisert, men omfatter fortsatt fremmedartete ord som «allongeparykk» om Ludvig 14.s hodepryd.