Jeg får følelsen av at forfatteren prøver på det samme som poeten hun hyller gjennom hele romanen, hun i likhet med William Blake stiller spørsmål ved autoritet, moral og konvensjonell religion.
Her blir jeg godt kjent med hovedpersonen og hennes lille krets av bekjentskaper, hun føler seg ofte misforstått og flere menn omtaler henne som ei gammel skrulle.
Hun er i alle fall prinsippfast, frittalende, vegetarianer, hjelpsom, opptatt av astrologi og en dyrevenn på sin hals.
Boktittelen får det til å låte som en krim, men selv om innholdet, for meg, er akkurat passe kriminelt, oppfatter jeg den ikke først og fremst som det. Tittelen er et sitat, hentet fra en tekst, av nettopp W. Blake og betydningen sies å være ment som en oppfordring til å bryte med tradisjoner, fordommer og gamle normer. Et bilde på å bruke det gamle som jord for ny vekst – både åndelig og sosialt.
Dette ser jeg på som Tokarczuk sitt hovedbudskap i romanen.
God bok, så takk til Bjørg L som gjorde meg oppmerksom på denne :)
Viser 1 svar.
Så hyggelig at du likte den! Og takk for en fin oppsummering av boka :)
Sist sett
