«Tatt av vinden» elsket jeg som ungpike! Også filmen. Kjærlighetshistorien mellom Scarlett O’Hara og Rhett Butler overskygget alt. Rasismen så jeg ikke. Dette var riktignok før Martin Luther Kings «I have i dream», og den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen var lite kjent i Norge.
Opp gjennom årene har jeg flere ganger tenkt å lese boken på nytt. Men aldri tatt sjansen. Min første reaksjon etter din grausame salbe var at den skal få forbli et romantisk minne. Ved ettertanke - er det kanskje som du sier, noe å lære om dagens Amerika av boken.
Du får en stjerne for å ha skrevet en ordentlig omtale. Innholdet klarer jeg ikke helt å forholde meg til. Var den virkelig så ille??
Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen!
Enhver kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhave.
De skjønneste planter,
hvis blomster er ord,
står stille og gror her i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord-tryllestaven.
En bok er en rikdom,
en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.
André Bjerke (1918 – 1985), Samlede Dikt
Dette diktet av André Bjerke er jeg så glad i. Han får sagt så mye poetisk hva bøker gir. Med den rette boken til rett tid er en sann venn. Man glir inn i annen verden skapt av ord på ord. Til det ble en indre reise for den som leste alle ordene. Da sitter man der og undre; hvor fikk forfatteren alle ordene fra. Den riktige boken er en sann for livet for ordene kan leses om igjen flere ganger de forsvinner ikke ut i intet.
For noen dager siden så jeg tilfeldigvis en dødsannonse i en tidligere utgave av Avisa Nordland: Kjell-Inge Karlsen døde 13. april i år. Det dreier seg om vår mangeårige "bestyrer" av den gamle lesesirkelen, som jeg satte stor pris på gjennom gode leseår. Han var en av "veteranene" her på Bokelskere, står fortsatt i medlemsregisteret og var aktiv inntil for noen få måneder siden. Jeg minnes Kjell K med takknemlighet.
Dagens sitat:
Det eneste jeg beklager, er at jeg aldri vil få tid til å lese alle de bøkene jeg har lyst på.
Françoise Sagan
Anna var aldri full av selvskryt, men jeg skjønte at hun var stolt av å ha båret flammen videre. En ettermiddag viste hun meg et bilde av bunaden sin, og et fra da hun møtte Norges dronning. Museet hadde hatt et arrangement for å feire verdensarvstatusen. Politikerne hadde dominert dagsordenen, og de hadde snakket i vei i talene sine, mens fuglevokterne - som var blitt plassert på en stolrad bakerst i salen - ble knapt nevnt. Til slutt var det dronningens tur til å tale. Hun sa hun var glad for at kvinnenes arbeid som fuglevoktere endelig ble anerkjent. Etterpå ignorerte dronningen agendaen og de prominente personene. Hun stanset i stedet for å snakke med Anna og de andre kvinnene. Det gamle stigmaet og snobberiet mot øyfolket ble snudd på hodet den dagen. Anna kunne ikke la være å tenke på hvor stolt bestemoren hennes ville ha vært over å se det, etter alle årene hun hadde vært nødt til å sitte på de bakre kirkebenkene.
Interessante bøker. Håper du hadde en flott påske i Skottland. Hvordan var oppholdet? Det er fantastisk når man finner bok/bøker som man aldri går lei av uansett hvor mange ganger en leser de.
«Think of that Thoreau fellow. I've read some of his books. He went out and lived in a shack and looked at a pond. No he's one of your heroes. If I go out and live in a shack and look at a pond, pretty soon I'll have so many damn social workers beating on my door that I won't be able to sleep.
«They'll start scribbling in some damn notebook: ´No initiativ. No self-esteem.`They will write reports, get grants, start som government program with a bunch of forms. Say it's to help us.
«That's what happened with allotment. They said they were trying to help us. They cut up our reservations into chunks and told us we had to be farmers. When we didn't farm, they said we were lazy. I don't remember anything about Thoreau being a farmer. He mostly talked about how great it was to do nothing, than he went and ate dinner at his friend's house. He didn't want to farm and he's a hero. We don't want to farm and we're lazy. Send us to a social worker.»
«Mens vi har gått rundt og innbilt oss at vi er frie og franke, har altså skamløshetens ideal fått feste seg som normen vi skammer oss over ikke å leve opp til: Lever jeg spontant og lidenskapelig nok? Greier jeg å styre unna plikten og det nedrige A4-livet? Lykkes jeg med å bryte normer og bli lagt merke til?
Det sier seg selv at det skamløse idealet er langt mer krevende å leve opp til enn 50-tallets konformitetskrav: Mens de fleste lykkes godt med å være gjennomsnittlige, er det bare noen få forunt å skille seg ut — i hvert fall på en imponerende eller positiv måte. Derfor er det ikke færre som skammer seg i dag, men flere. «
I boken Den fordømte skamløsheten. Fra moralisme til narsissisme stiller filosof Kaja Melsom blant annet spørsmålet om vi har gjort narsissistene til vår tids helter. Boken ble utgitt i 2024 og jeg hørte om den i NRK P2 programmet Verdibørsen 5.10.24:
[ Skamfullt å ikke være spesiell og synlig nok][1]
Jeg kan anbefale radioprogrammet og boken. I boken gir forfatteren oss blant annet en innføring i skamløshetens prototype narsissisten, og dette kapittelet begynner slik:
«Hvem er så denne skamløse narsissisten? Mange tenker på ham (ja, forskning viser at det som oftest er en mann) som en brautende, arrogant og uspiselig type, men like ofte er det en ulv i fåreklær, en svigermors drøm, som kun viser sine mørkere sider til den innerste sirkelen. Skjult eller ikke, narsissisten har uansett et oppblåst selvbilde, tror han er bedre enn andre, og føler seg berettiget til særbehandling på alle livets områder. Kun det beste er bra nok for ham, enten det er snakk om jobb, partner eller vennegjeng. Det må skinne og glitre og helst vekke misunnelse hos andre. Han har et umettelig behov for oppmerksomhet, tilbedelse og beundrende blikk, og drømmer derfor konstant om mer makt og status.»
Himmel og hav, kjennetegnene på en narsissist burde vært pensum på ungdomsskolen slik at unge mennesker har en mulighet for å kjenne igjen denne type mennesker og unngår dem:
«Som oftest er ofrene så preget av narsissistens manipulasjon at de legger skylden på seg selv. Derfor er det så viktig for ofrene å finne noen som anerkjenner forvirringen, og hjelper dem med å forstå at de har vært utsatt for et misbruk som de ikke selv kan klandres for.»
Boken er tankevekkende og treffer tidsånden.
På vaskeseddelen står det nettopp at Bull handler om det mulige kjæresteparet som aldri møtes. Men framstillingen av Marit står likevel helt i skyggen for historien om Jørgen Bull. Men på et avgjørende punkt i romanen inntar Marit et klart feministisk standpunkt ved å hevde at hovedproblemet med menn er at de egentlig ikke hører på kvinner. Hun peker dermed uforvarende på en problematisk side ved romanens hovedperson. Bull tiltrekkes av kvinner, kvinner tiltrekkes av ham, men han virker ute av stand til å kommunisere med dem utover det erotiske. Det viser seg tydelig i forholdene han har til bipersonene Ellinor og Vera.
Jeg leste meg igjennom alle bøkene til Jane Austen igjen for noen få år siden. Stolthet og fordom er en veldig god bok med en glitrende historie. Filmen(e) har jeg sett mange ganger. Det er en god del spark til samfunnet i Jane Austen sine bøker, kombinert med humor og innsikt. Jeg tror jeg skal følge litt med på denne boka i Leseklubben. Personlig synes jeg podcastene til Leseklubben er for fjasete for min smak, men det kan dukke opp interessante ting allikevel.
Min tredje bok siste året av Gunnar Larsen. Hovedpersonen Jørgen Bull synes å være i midtlivskrise etter åtte år i Syria. Vil han nå etter hjemkomsten til Oslo/Bærum finne kvinnen i sitt liv? Eller i det hele tatt finne seg til rette i Norge igjen? Høydepunktet i romanen er skildringen av en krevende fjelltur på Vestlandet. Larsens naturskildringer er fabelaktige som en kontrast til det konforme livet til borgerskapet på Oslos vestkant. Alt i alt en velskrevet bok fra tiden like før utbruddet av 2. verdenskrig.
Ja, det må jeg si. Det ble litt av en lytteropplevelse. En fantastisk lydbok.
Det var behov for brukerstøtte, også før IT-alderen ;-)
(Fra Aktuells besøk hos Rui-søstrene i 1955.)
Om Aktuells utsendte hadde noe greie på radio, ville Gurine og Ingerine vite først av alt. Den radioen de hadde fått like før jul, var gått i stykker, ikke en låt å høre. En tynn strimmel av plaster var klistret opp på stasjonsnavnet Oslo så de lettere skulle finne den rette stasjonen. Bølgevelgeren var slått på mellombølge. En rask omdreining til langbølgen, og spinkle toner trillet ut i stua. Gurine og Ingerine slo hendene sammen i beundrende takknemlighet: "Å nei, å nei, han har stelt i stand radioen vår du!"
En nydelig, varm god, trist, vakker og poetisk bok. Olin forteller om mora si så du blir riktig glad i henne. Kjærligheten går sterkt gjennom hele fortellingen og også de vonde og vanskelige tingene som skjer. Kjærlighet til naturen, mellom mora og faren, mellom foreldre og barn og sleksledd fram og tilbake. Ei mor og en far som så og romma sine barn og sine foreldre. Ei mor som oppmuntra og støtta og var en klippe, og som også fant seg sine egne rom i et travelt liv. Får veldig lyst til å se filmene til Margreth Olin.
Jeg, som aldri bidrar, storkoser meg med helgetråden. Håper den fortsetter. Selv holder jeg på med Linda Olssons «Inskumringen synger svarttrost». Begynte bra, men ble etterhvert litt for forutsigbar, dessverre.
Ellen du er hjertelig velkommen om du leser samme bok flere helger på rad. Du kan nevne litt om boken, så får vi lese resten i din bokomtale når du er ferdig med boken. Du har vel en ønskeliste over bøker du ønsker å lese også og hvilke som er innenfor din rader.
Du vekket min interesse for Robert Galbraith (J.K. Rowling) har kjøpt den første i serien.
Veldig bra at du holder denne tråden varm, Kirsten! Jeg er innom og ser av og til, men har ikke bidratt så ofte selv. Det er fint å få tips om bøker man kanskje ikke ville ha visst om ellers.
Denne helga leser jeg Øyeblikk med Aktuell av Bjørn Tore Pedersen. Det er en samling basert på artikler og bilder fra ukebladet Aktuell fra starten i 1945 til det gikk inn i 1974. Boka er virkelig en skatt som forteller en interessant etterkrigshistorie, og bildene er fantastiske. Tanken bak var at "Bildet ikke lenger skulle være en dekor til teksten, som var vanlig i datidens aviser. I det nye magasinet skulle bildene og teksten sammen fortelle en historie eller skildre en begivenhet." Foreløpig har jeg lest bl.a. om gjenoppbyggingen av Finnmark, gruvevirksomheten i Sulitjelma, besøk hos Aksel Sandemose på Kjørkelvik, maskinenes inntog i veibyggingen og Radiogavefondets utdeling av radio til de som ikke hadde penger til å kjøpe selv. Dette fondet eksisterte faktisk helt til 1992!
Ellers leser jeg også litt i Mikaels Niemis Stein i silke, innimellom avislesing og familiebesøk.
God helg til deg og andre bokelskere!
Syns det er bra at du tar ansvar for denne tradisjonen, det håper jeg du gjør også kommende fredag. Det er ikke alltid jeg kommer med innspill, men koser meg, og inspireres av det andre bidrar med.
Denne helgen har jeg lest ferdig en roman basert på livet til Ellisif Wessel. En kvinne fra et pietistisk og fornemt hjem på Vestlandet, som endte med å kjempe for arbeiderne i Sydvaranger gruver. Hun stiftet fagforeningen Nordens klippe. Hun ble både elsket og hatet pga sine sterke meninger. Syns tittelen på boken er så treffende - Himmelstormeren
Lesehelgen har lang tradisjon, den har vel pågått i minst 14 år! Så det hadde vært synd om den skulle forsvinne helt selvom jeg synes mye av interessen har dabbet av.
Denne helgen kommer jeg til å avslutte «Portrett av en brud» av Maggie O’Farrell, det har vært en fin leseopplevelse særlig fordi oversettelsen er mesterlig! Jeg har mange favorittforfattere nå har jeg fått en favorittoversetter også! Kirsti Vogt er navnet, merk dere det!!!!
To bøker har jeg på vent H. Böll « Hva skal det bli av gutten» og en bok om gråspurven!
Ha en fin helg. :)